Justisminister

Herman J Berge
665, rue de Neudorf

L-2220 Luxembourg

Luxembourg

Phone : +352 43 12 65

Fax : +352 26 43 12 11

E-mail : herman.berge@rettsnorge.no

Knut Storberget Luxembourg den 26. november 2007
Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep.
0030 Oslo

Att : Justisminister Knut Storberget, Styreleder DA, Hr.dm. Karl Arne Utgård

Re : Riis, ugyldig Arrestforretning - Krav om erstatning som følge av uberettiget forfølgelse og tvangsfullbyrdelse.

Case # : 07-055719TVA-OBYF

Your reference :

Our reference :

Posting by : Post og faks

Your fax # : 0047 22 24 27 22

Numbers of pages :

Attachment :

Copy : Riksadvokaten, til orientering i forbindelse med politianmeldelse av Ole Kristian Aabø-Evensen, Christian Bruusgaard, Hanne Tenden, m.fl., samt min hjelpeintervenients anmeldelser til Riksadvokaten av Gro Anette Rønnov, Mats Ektvedt og TV2. EOS utvalget, til orientering.

Priority : Høy

Jeg viser til namsfogdens beslutning om gjennomføring av arrest av 23. april 2007.

I tillegg viser jeg til mine siste brev til Oslo byfogdembete i denne sammenheng av 9., 12. og 13. november 2007, vedrørende arrestkjennelsens gyldighet.

Det burde være en enkel sak for sorenskriveren (Inga Merethe Vik) i Oslo byfogdembete, eller noen av de andre medvirkende dommerne i embetet, å bekrefte overfor meg at sikkerhetsstillelse er ekspedert, eller ikke. Byfogdembetets manglende svar, må derfor tolkes dit hen at vilkåret for arrestkjennelsen aldri har vært til stede, og at kjennelsen er ugyldig og således har falt bort, jf tvfl §14-15, første ledd, litra b.

Namsfogden besluttet å igangsette arresten straks etter å ha mottatt oversendelsen fra Oslo byfogdembete 23. april 2007. Iverksettelsen ble igangsatt før kjennelsen var gyldig/rettskraftig.

Namsfogden iverksatte altså arrest i mine eiendeler imot kjennelsens slutning, og uten at saksøker hadde innbetalt og derved imøtekommet den påkrevde sikkerhetsstillelsen. Jeg understreker igjen at hele arrestsaken bevisst ble holdt hemmelig for meg. Samtidig ble dommer Tendens familievenn, TV2-reporter Mats Ektvedt, kontinuerlig oppdatert. Tenden ”forkynte” arrestkjennelsen for ham straks den var klar, og Ektvedt kunne kringkaste den ugyldige kjennelsen – som gyldig – i TV2 Nyhetene den 9. mai 2007, hele tiden uten min viten.

Namsfogden handlet grovt uaktsomt idet han visste – ved å ha lest, og satt seg inn i, kjennelsen – at arrestforretningen ikke var gyldig, da han valgte å iverksette arresten.

Dette, at namsfogden var kjent med de faktiske omstendighetene, ble for øvrig tydelig bekreftet den 4. mai 2007 ved at namsfogden nektet å gi innsyn i sakens dokumenter til Stan Stancheff, hjelpeintervenient. Namsfogden forklarte hjelpeintervenienten at han (namsfogden) måtte snakke med Oslo byfogdembete før hjelpeintervenienten eventuelt kunne få innsyn.

Etter at namsfogden hadde snakket med Oslo byfogdembete – mest sannsynlig med dommeren i saken, advokat Hanne Tenden, og/eller sorenskriver Inga Merethe Vik, førstebyfogd Eva Johanne Nygaard Ottesen, eller dommer Tove Merete Voldbæk[1] – informerte han hjelpeintervenienten om at byfogdembetet (uten grunnlag) ikke ville tillate innsyn i dokumentene som lå hos namsfogden.

Dette bekrefter for så vidt at ikke bare namsfogden, men også hele Oslo byfogdembete, var kjent med at kjennelsen om arrest aldri var blitt rettskraftig/gyldig, i og med oversittelsen av fristen satt til 25. april 2007.

Kjennelsen om arrest må anses som en juridisk nullitet, uten rettskraftsvirkning, ikke bare fordi den er undertegnet av en privatpraktiserende advokat, som utgir seg for å være dommer, men også fordi begjæringen er signert av en advokatfullmektig (uten gyldig fullmakt) som har gitt seg ut for å være advokat: Hugo Rolf Hansen hos Aabø-Evensen & Co. En manglende fullmakt fører automatisk til at prosessfullmektigens handlinger blir virkningsløse. Hans begjæring skal avvises, og hans eventuelle fremmøte skal behandles som uteblivelse.

I skriv av 15. mai 2007 begjærte Stan Stancheff hjelpeintervensjon og muntlige forhandlinger i saken. Mot bedre viten avviste Hanne Tenden hjelpeintervenientens krav og begjæring. Disse dokumentene er i straffbar hensikt av dommeren unndratt journaler og dokumentliste.

Nedenfor har jeg i korte trekk beskrevet noen av de rettslige eller subrettslige handlinger som Norge har foretatt, eller medvirket i, mot meg siden 1. januar 2007 og som krenker så vel norsk lov som internasjonale avtaler. Handlingene viser klare tegn på organisert kriminell virksomhet.

· Stevning for monegaskisk førsteinstans 7. januar 2007 è hemmeligholdt inntil to dager før hovedforhandling.

o Per i dag er ingen dokumenter presentert for retten som skulle rettferdiggjøre et krav mot meg.

· Forliksklage for Oslo forliksråd 20. februar 2007 è ikke forkynt.

o Forliksklagens innhold er ikke annet enn et bevisst sjikanøst og grovt injurierende skrift, signert av et ustabilt menneske som har økonomiske interesser i å få meg fjernet som eksekutor for Einar Riis’ testament.

o Forliksrådet aksepterte saken vel vitende at jeg ikke bor i Norge. De viktigste prosessforutsetningene er bevisst unnlatt behandlet av forliksrådet.

· Konstitusjon av Hanne Tenden è I strid med dl §55 f, og Grunnloven.

o Dl §55 f, gjelder kun for embetsmenn (pensjonerte dommere). Konstitusjon etter denne paragrafen tillater ikke lengre konstitusjoner enn 12 måneders varighet. Advokat Hanne Tenden har sittet i byfogdembetet siden oktober 2005 (25 måneder). 12 måneders perioden har løpt ut for lengst. For det tilfellet at Tenden var embetsdommer, er konstitusjon for en periode på over ett år lagt til Kongen. Hun er ikke konstituert av Kongen. Dette betyr at Hanne Tenden satt i byfogdembetet og utga seg for å være dommer i perioden oktober 2006 – februar 2007, uten å ha noen form for gyldig konstitusjon. Hennes handlinger som dommer er med nødvendighet virkningsløse. Stillingen var for øvrig heller ikke utlyst.

o Inga Merethe Vik, Tove Merete Voldbæk, og/eller Eva Johanna Nygaard Ottesen, forsøkte å forlenge Tendens konstitusjon på ulovlig vis i februar 2007, etter at Stancheff allerede hadde klaget. Både jeg og Stancheff har forsøkt å få en avklaring både fra Domstoladministrasjonens styreleder, så vel som fra Innstillingsrådets leder. Våre innsynsbegjæringer blir bare delvis imøtekommet. Så godt som ingen dokumenter er signert i konstitusjons-saken. Justisministeren og DA’s styreleder har visst om den ulovlige konstitusjon i lang tid før Tenden tok i min sak. Vi står overfor en grov embetsforsømmelse idet ingen av disse grep inn.

o Både justisministeren så vel som styreleder i DA hadde handleplikt. Som direkte følge av at disse unnlot å handle etter klagen fra Stancheff, ble jeg påført stort økonomisk tap og menneskelig lidelse. Skandaliseringen og svertekampanjen på TV2 ville ikke kunne ha skjedd dersom Tenden allerede hadde vert fjernet.

o At stillingen ikke utlyses, at en ugyldig konstitusjon forlenges for en periode i over 12 måneder, at en privatpraktiserende advokat gis mulighet til å opptre som dommer uten gyldig embete, at denne saken plasseres hos akkurat denne dommer, påviser at det foregår korrupsjon og påvirkningshandel i Oslo byfogdembete. Disse uholdbare tilstander foregår/pågår under godkjennelsen av Domstoladministrasjonens styreleder, samt av den politiske ledelse i justisdepartementet, dvs; justisminister Knut Storberget. Her er det ikke tale om rikets sikkerhet eller statens interesser. Saken dreiere seg om plyndring, tortur og mishandling av Einar Riis i 40 år, og meg i 10 år, utført av private personer ansatt i staten som nå søker fortsatt beskyttelse ved å gå på meg.

o Vi står her overfor åpenbar tortur og mishandling av oss, noe som medførte Einars for tidlige død, og hvor jeg er ilagt yrkesforbud av bl.a. advokat Christian Bruusgaard (leder av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet). Vi står overfor klare krenkelser av strl Kap 11, EMK art. 3, og art. 2 i torturkonvensjonen.

o Tatt i betraktning Tenden-familiens felles økonomiske interesser med tilsynsrådets leder, Christian Bruusgaard, og hans hustru Bjørg Ven, samt Tendens tilknytning til familien Ektvedt, kan man ikke utelukke organisert kriminell virksomhet. I denne sak vil det si; bevisst infiltrasjon av byfogdembetet og utstedelse av falske kjennelser, samt etterfølgende utpresning ved bruk av ugyldige rettsdokumenter, samt skandalisering i TV2 ved hjelp av disse dokumenter.

o DA synes å være helt uten kontroll.

Begjæring om arrest for Oslo byfogdembete 10. april 2007 è hemmeligholdt for meg i flere måneder, og endelig ”forkynt” 24. oktober 2007, 6 måneder etter avgjørelsen. Forkynningen er ikke lovlig gjennomført.

Begjæringen er signert av Hugo Rolf Hansen, en advokatfullmektig som i vinnings hensikt utgir seg for å være advokat, og som Tilsynsrådet beskytter. Det har på tross av Tilsynsrådets hemmelighold av dokumenter blitt avklart at vedkommende ikke arbeider som advokat, hvor han naturlig nok heller ikke har advokatforsikring.
Vedkommende har ikke sendt inn gyldig prosessfullmakt til domstolen, i strid med tvml §46, første ledd. Alle fullmektigens handlinger er virkningsløse, og begjæringen skal da avvises. Hanne Tenden var klar over dette, men behandlet likevel saken, til stor skade for meg.

Avholdt forliksmøte 19. april 2007. Saken ble besluttet henvist è ikke forkynt.

Forliksmøte ble avholdt til tross for at forliksklage og innkalling ikke var lovlig forkynt, jf tvml §277, tredje ledd.
I og med at forliksklagen ikke var lovlig forkynt, kunne det ikke besluttes henvisning, jf tvml §280, annet ledd. Tvert imot skulle forliksrådet ha avvist saken ved kjennelse.
Forliksrådets henvisning er hjemlet i tvml §294, nr 4. Det ble ikke foretatt megling. Hjemmelen kan med nødvendighet ikke benyttes i saker hvor saksøkte ikke er lovlig innkalt til megling og derfor ikke møter opp til megling. Saksbehandlingen i forliksrådet går bare over til domsbehandling, jf tvml Tredje del, kap II, dersom megling ikke fører frem, jf tvml §285, annet ledd.
Som det fremgår av forliksklagen, står jeg oppført med bosted i Oslo. Som det fremgår av rettsboken, står jeg oppført med bostedsadresse i Luxembourg. Forliksrådet har ikke vurdert – til tross for flere oppfordringer – verntetingsspørsmålet, jf tvml §276. Klagen skulle ha vært avvist.
Forliksrådet har heller ikke vurdert noen av de andre prosessforutsetningene, dvs; forutsetninger for at sak i det hele tatt skal kunne åpnes.
Alt dette viser at Oslo forliksråds behandling og resultat har vært godt organisert, og utført etter bestilling.

Avholdt arrestforretning 23. april 2007 è hemmeligholdt for meg i flere måneder, og ”forkynt” først 24. oktober 2007. Forkynningen er ikke lovlig gjennomført.

Begjæringen på 179 sider ble behandlet av Hanne Tenden på tre arbeidsdager. I begjæringen ble Tenden anmodet om å holde hele saken hemmelig for meg. Begjæringen ble tatt til følge til tross for at ingen av prosessforutsetningene var oppfylt. Handlingene viser klare tegn på en korrupt og korrumpert dommer.
Hanne Tenden, fast ansatt i advokatfirmaet Vogt & Wiig (representant for Riis’ motparter gjennom en årrekke), strøk bl.a. ut navnet til vedkommende falske advokat som hadde sendt inn begjæringen, og førte i stedet opp som prosessfullmektig en advokat i samme firma, i strid med tvml §43, annet ledd.
Det er ikke meldt fra til domstolen at man har skiftet prosessfullmektig.
Kjennelsen er forfalsket, idet bl.a. dato for kjennelsen er endret.
Både justisministeren så vel som styrets leder i DA hadde handleplikt da Stan Stancheff varslet og klaget på Tendens ugyldige konstitusjon, senest 5. mars 2007, lenge før herværende sak kom opp for byfogden.
Konstitusjonen er et forvaltningsvedtak, jf dl §55 i, første ledd. Når slike vedtak påklages, bør ikke vedtaket iverksettes før spørsmålet om vedtakets gyldighet er rettskraftig avgjort. I herværende tilfelle var vedtaket åpenbart ugyldig.
Justisministeren og DA’s styreleder handlet grovt uaktsomt ved å avvise å omgjøre det ugyldige vedtaket, til stor skade for meg.
Hanne Tendens konstitusjon har aldri vært gyldig.

Stevning for Oslo tingrett 5. mai 2007 è ”Forkynt” 24. oktober 2007. Forkynningen er ikke lovlig gjennomført.

I likhet med forliksklagen og arrestbegjæringen, slenges det i stevningen bevisst ut en rekke udokumenterte men likevel særdeles alvorlige, ondartede og meget sjikanøse påstander om den avdøde krigshelten, Konsul Einar Riis, hvis resultat reduserer Konsul Einar Riis til en latterlig bløt idiot som renner rundt fra minister til minister med en absurd bønn om penger for å ha blitt utsatt for noe så latterlig som en statlig konspirasjon. Tenden i Oslo byfogdembete reduserte således Einar til et psykiatrisk tilfelle diagnostisert som Konspiratorisk lidende, uten dokumentasjon. En offentlig siste hån mot Einars minne.
Sorenskriver Geir Engebretsen og dommer Ina Strømstad nekter å avklare prosessforutsetningene, og truer i stedet med uteblivelsesdom.
Det finnes ingen kontroll på saken, heller ikke i Oslo tingrett.

TV2 skandaleinnslag 8, 9, 13, og 15 mai 2007 è Advokat/dommer Tenden hadde en sentral rolle idet hun forkynte sin kjennelse og sin diagnose av Einar, for familievennen i TV2 mens hun fortsatte å hemmeligholde kjennelsen for meg. Kjennelsen ble samtidig distribuert til flere deltagende advokatfirmaer, bl.a. til advokat Cato Schiøtz, venn av justisminister Knut Storberget.

Det viser seg nå at kjennelsen aldri har vært verken gyldig eller rettskraftig. Mats og Hanne var klar over problemet, men gjorde sitt ytterste for å skjule dette for meg og seerne. Ei heller nevnte han at han selv var oppført som mulig kreditor i Einar’s testament, krav jeg skulle beskytte Einar/boet mot. Skandaleinnslagene måtte likevel gå. Dette var jo kanskje den eneste muligheten den kriminelle organisasjonen fikk for å kunne true/presse meg bort fra mine plikter og rettigheter i dødsboet etter Einar.
TV2’s eiere; Fritt Ord, LO, samt Arbeiderpartiet, godkjente Mats Ektvedts ”dokumentar” og reisebudsjett til Luxembourg, på bakgrunn av den ulovlige og ugyldige kjennelsen som Tenden på oppfordring hadde ”forkynt” for Ektvedt og TV2. Da Ektvedt reiste til Luxembourg, var han kjent med at kjennelsen var ugyldig av flere grunner; 1) den var bestilt i vinnings hensikt av en kriminell organisasjon, og 2) den var aldri blitt gyldig idet vilkårene om sikkerhetsstillelse ikke var oppfylt. Uten Tendens såkalte kjennelse, hadde TV2 ingen sak, eller middel å presse meg med. Flere av de involverte er tilknyttet den såkalte Okkupasjonsberedskapen, hvor det blir benyttet Clandestine-metoder mot meg, både her så vel som i Oslo.

En rekke søknader – for Tilsynsrådet, Tilsynsutvalget, Innstillingsrådet, Asker og Bærum tingrett, Asker og Bærum namsfogdkontor, Oslo tingrett, Oslo byfogdembete, Oslo forliksråd, Justisdepartementet m.v. – om innsyn i saksdokumenter er blitt avvist eller ikke besvart, i strid med EMK art. 6, første paragraf, og til stor skade for meg.
En klage til Tilsynsutvalget (som ledes av Tendens daglige sjef, Eva Johanne Nygaard Ottesen, som nær sagt selvsagt ikke finner habilitetsproblematikken det minste problematisk) over Hanne Tendens dommerhandlinger – hennes meningsløse ikke-juridiske handlinger – bl.a. bevisste handlinger i strid med notorisk faktum,[2] hemmeligholdelse av begjæring og arrestforretning, samt forkynning til TV2 og ikke til meg, ble besvart med et avvisningsvedtak om at jeg nok bare er missfornøyd med resultatet.[3]
Tilsynsrådets reaksjon på mine høyst betimelige og relevante bekymringsmeldinger mot medvirkende advokater, blir besvart med angrep mot meg og trusler om politianmeldelse, noe Tilsynsrådet fortsetter med.
Det er dokumentert tette vennskaps- og familierelasjoner mellom de aktører som er involvert i denne konkrete saken.
Alle domstoler, inklusiv Oslo tingrett og dens sorenskriver Engebretsen, er godt kjent med at jeg ikke bor i Norge, med de prosessuelle konsekvenser det skulle ha hatt.
Påtalemyndighetens påfallende handlingslammelse, hvor en rekke godt dokumenterte og alvorlige straffbare forhold, utøvet av bl.a. advokater, ikke engang synes registrert.
Asker og Bærum tingretts aksept av Amelia Riis’ uskifteattest, hvis grunnlag synes å bygge på en rekke falske forklaringer for tingretten.
Asker og Bærum namsfogdkontors utstedelse av en falsk dødsfallsprotokoll omkring Einar Riis’ dødsfall, basert på åpenbart falske og mangelfulle opplysninger, m.v.
Asker og Bærum tingretts arkivrutiner hvor retten – straks jeg begynte å etterspørre dokumenter sommeren 2007 – satte i gang å produsere en postjournal, og dokumentliste.
Forfalsking av dokumentlisten både i Asker og Bærum tingrett så vel som i Oslo byfogdembete.[4]
Tilbakeholdelse eller utleveringsnektelse av dokumenter i alle domstoler, i strid med EMK.

I lys av det ovennevnte ser man klare signaler på at vi her står overfor organisert kriminell virksomhet, hvor flere dommere i bl.a. Oslo byfogdembete (med større eller mindre egeninteresse i sakens gjenstand, dvs; pengene til Amelia og Einar Riis - eller rettighetene til disse – i bl.a. Sveits, jf Beredsskapsutvalget og dets organisering av redernes skjulte utenlandsformue), samt advokater, embetsmenn og andre gjennom det etablerte straffbare forbund[5] (enten gjennom press eller gjennom deltakelse), har gjort hva man kunne for å henge meg ut på TV2 og på den måten få meg presset/truet bort fra mine plikter og rettmessige interesser i Einar Riis’ dødsbo, dette ved hjelp av en arrestkjennelse som aldri har hatt rettskraft.

Jeg er her blitt – og blir fortsatt – utsatt for massiv trakassering, diskriminering, forfølgelse, offentlig mobbing og tortur i den form som beskrives i strl §117 a, EMK art. 3 og art. 7 i SOP-konvensjonen. Behandlingen jeg stadig utsettes for av Norge, har et mye større omfang og alvor enn hva Einar og Amelia Riis noen gang ble utsatt for fra det samme organiserte nettverk.

Oslo byfogdembete og Namsfogden handlet forsettlig eller i beste fall grovt uaktsomt, først ved å iverksette tvangsfullbyrdelse mot bedre viten, dernest ved å holde saken og dokumentene skjult for meg og hjelpeintervenienten, slik at Oslo byfogdembete v/Hanne Tenden, Mats Ektvedt, Ole Kristian Aabø-Evensen, Ingjald Ørbeck Sørheim, Cato Schiøtz m.fl. skulle få arbeidsro til å få ferdigstilt svertekampanjen i TV2, hvor målet, som nevnt, var å få meg presset ut av Einar Riis dødsbo i Monaco. Dette lykkes man – som følge av grove straffbare handlinger – nesten med.

Den urettmessige arrest, samt bruken av kjennelsen både i TV2 så vel som for norske og utenlandske domstoler, har pågått i omkring 7 måneder, og jeg opplever namsfogdens og byfogdens opptreden og handlinger som meget byrdefull og særdeles krenkende.

Det foreligger også klare overtredelser av EMK art. 6.1, 8 (brudd på privatlivets fred), 13 (mangel på effektive rettsmidler), 14 (diskriminering), samt protokoll 1, art. 1 (vern om eiendom).

Justisministeren, som overordnet organ for namsfogden, er direkte ansvarlig for de handlinger som namsfogden foretar.

Jeg krever erstatning og oppreisning. Jeg varsler samtidig at det også vil bli reist erstatningskrav på vegne av Einar Riis’ dødsbo.

I første omgang ber jeg justisdepartementet om å utbetale kr 250.000,-[6] – tilsvarende den sikkerhet som Oslo byfogdembete la til grunn i sin kjennelse – til konto nr.:

XXX

i mitt navn og innen 14 dager fra dette brevs dato.

Jeg viser for øvrig til EMK art. 41, samt skl §2-1 (arbeidsgiveransvar).

* * *

Idet namsfogden administrativt er underlagt politidirektoratet ønsker jeg opplyst hvorvidt også andre avdelinger innen direktoratet har vært involvert i denne saken. Jeg stiller dette spørsmålet både til justisministeren så vel som til Stortingets EOS-utvalg.

Mye tyder på at både jeg og Amelia Riis ble utsatt for en Clandestine-/pengeutpresningsoperasjon av personer tilknyttet Okkupasjonsberedskapen (gml Stay Behind). Bakholdsangrepet av Mats Ektvedt og TV2 er gjort i klassisk Clandestine-style som Okkupasjonsberedskapen benytter og som for øvrig er en del av beredskapens praksis. Det er derfor viktig at Stortingets EOS-utvalg klargjør justisministerens rolle i denne saken.

Med henvisning til strl §64 ber jeg justisministeren om å bringe denne saken inn for Kongen i Statsråd.

Som en følge av sakens alvor, og for å hindre større skade, krever jeg at justisministeren fremmer lovforslag om forlengelse av Granskingsloven i minst 5 år.

Dernest anmodes justisministeren å forelegge for Stortinget et forslag om oppnevning av en granskingskommisjon som skal granske forholdene omkring det forbund som ble etablert for en tid tilbake, hvis målsetting var å eliminere meg.

Jeg vil igjen minne justisministeren om kravet om at det også etableres en granskingskommisjon[7] som skal foreta en fullstendig gransking av Riis-saken, jf bl.a min korrespondanse til Storberget av 31. mars 2005, 13. mai 2006, samt en rekke henstillinger fra Einar Riis til tidligere justisministrer, inklusive Storberget.

Videre anmodes justisministeren om å foreslå en lovendring slik at Innsynsloven gjøres permanent, samt at mine innsynsbegjæringer imøtekommes.

Med dette grunnlag anmoder jeg Justisministeren å utrede følgende poster:

1. Utbetaling av kr 250.000,- tilsvarende det beløp byfogden i sin kjennelse krevde som sikkerhet for gjennomføring av arrest, tvfl §14-6, første ledd, i.f., jf tvfl §3-5, første ledd, annet pkt.

a. Utbetalingen under dette punkt begrenser ikke mitt økonomiske og ikke-økonomiske tap – som følge av urettmessig begjæring og arrestkjennelse – til dette beløp.

2. Utbetaling i tilknytning til erstatning som følge av økonomisk og ikke-økonomisk tap i sammenheng med den urettmessige begjæring og arrestkjennelsen med følgende beløp:

a. Skl §3-1, første ledd, første alternativ: Tapt arbeidsinntekt fra skade oppsto frem til dags dato settes til NOK 1.5 millioner.

b. Skl §3-1, første ledd, annet alternativ: Tapt fremtidig arbeidsinntekt settes til NOK 40. millioner. I tillegg kommer:

i. 15% økende til 20%[8] av Einar og Amelia Riis’ andel i Viking Bank, Sveits, eller andre banker hvor midlene måtte finnes.

c. Skl §3-1, første ledd, tredje alternativ utstår.

d. Skl §3-2: Menerstatning, NOK 20 mill.

e. Skl §3-3: Erstatning for personlige krenkelser dekkes med kr 20 millioner i tilknytning til brudd på følgende straffebud: strl Kap. 11, strl §168 (falsk anklage), kapittel 21 (forbrytelser mot min personlige frihet), Kapittel 25 (utpresning), §390 a (skremmende, plagsom og annen hensynsløs atferd). Dette punkt er ikke uttømt ved denne nedtegnelse, og kan utvides i forbindelse med resultat fra gransking og påtalemyndighetens etterforskning.

f. Skl 3-5: Ikke økonomisk skade som følge av de nevnte handlinger NOK 15 mill. (straffeerstatning som følge av kalkulert forrakt for retten og mine rettigheter).

g. Skl 3-6: Erstatning for ærekrenking og krenking av privatlivets fred NOK 15 mill.

* * *

Oslo tingrett har i sitt brev av 23. november 2007 gitt meg en ukes frist til å gi tilsvar til en sak anlagt mot meg av Riis og Aabø-Evensen. Tingretten skriver at saken kan føres for Oslo tingrett, jf tvml §25. Jeg antar at advokat Aabø-Evensen handler på vegne av justisdepartementet, dette siden han mangler gyldig prosessfullmakt fra verken Amelia, arvingene, eller dødsboet.

Jeg har krevd saken avvist pga feil verneting, noe justisministeren er klar over. Sorenskriveren har avvist å imøtekomme mine krav om feil verneting, og om avvisning av saken i den forbindelse. Han har for øvrig avvist alt, også å vurdere prosessforutsetningene.

Av disse grunner kommer jeg til å fremme motkrav mot både Amelia, dødsboet så vel som justisdepartementet og justisministeren personlig i forbindelse med ovennevnte sak.

Justisministerens handlinger beveger seg utenfor grensen av ”arten av virksomheten…” nevnt i skl §2-1. første ledd, noe som gir meg grunnlag for å reise søksmål personlig mot ministeren idet slike krav ikke dekkes av arbeidsgiveransvaret, jf alminnelig tolkning av skl §2-1, første ledd, i.f.

I dette sakskomplekset har ikke dommerne ”gjort alle de feil som gjøres kan.” De har derimot åpenbart handlet på oppdrag fra andre, høyere opp eller utenfor domstolen. Dette alvorlige problemet har justisministeren vært informert om en rekke ganger det siste året, og har derved en plikt til å komme dette til livs.

Justisministeren er i så måte forpliktet til å intervenere og avvise alle saker for norske domstoler, jf dl §37. En unnlatelse må i denne saken være gjenstand for påtale.

Luxembourg den 26. november 2007

Herman J Berge

[1] Alle dypt involvert i saken gjennom mange år.

[2] Jeg hadde ikke bodd i Norge på et halvt år da kjennelsen ble avsagt. Det var altså ikke fare for at jeg kom til å reise fra Norge. Det var ingen midler å ta arrest i. Det var altså ikke fare for at midler ble ført ut av landet. Det var ingen biler i Norge. En av bilene var ført ut i februar 2006, den andre i november 2006. Det var altså ingen fare for at bilene ville bli ført ut av Norge. Det finnes ikke noe gyldig krav mot meg, og jeg var heller ikke kjent med noe krav mot meg da jeg flyttet ut av Norge høsten 2006. I tillegg har jeg i flere år vært utstyrt med skadesløserklæring som skulle beskytte meg mot slike søksmål. Det fantes altså intet ved min atferd eller faktiske forhold for øvrig som skulle tilsi arrest. Einar Riis var til de siste dager av sitt liv åndsfrisk, og hadde en klar tanke. Tenden – som aldri har sett eller snakket med Einar – reduserte ham, i sin kjennelse, til en idiot uten evne til å ta egne avgjørelser. Advokat og dommmer Hanne Tenden var kjent med de nevnte faktiske omstendigheter, og har høyst sannsynlig som dommer tatt imot betaling i en eller annen form fra forbundet for å kunne avsi en slik kjennelse. Det annet alternativ; at Tenden er mentalt tilbakestående, skulle være mindre sannsynlig.

[3] Det er ufattelig hva en skal måtte se og høre av meningsløse uttalelser fra det organ som er forpliktet til å kontrollere og reagere mot slike dommerhandlinger.

[5] Etablert av bl.a. advokat Ole Kristian Aabø-Evensen og advokat Ingjald Ørbeck Sørheim.

[6] Det beløp som Oslo byfogdembete var forpliktet til å hente inn som sikkerhet fra saksøkerne, kr 250.000,- vil på ingen måte kunne dekke mitt fulle tap.

[7] Fra politisk hold ble vi lovet slik gransking dersom vi aksepterte forlik 5. juni 2003.