Telefonsamtale mellom Herman J Berge og Arne Dag Andersen (tidligere bankdirektør i Lloyds og Credit Suiss Scandinavian desk)

Dato                : 210408

Tid                  : kl 1125 til 1129

Filnavn             : WS_30244

 

Arne Dag Andersen (A)

Herman J Berge (H)

------------

 

A: Hallo ja?

 

H: Ja, eh, Dag Andersen?

 

A: Hallo?

 

H: Hallo?

 

A: Eh, ja?

 

H: Det er Arne Dag Andersen?

 

A: Ja.

 

H: Det er Herman Berge her.

 

A: Hvem? Eh, Herman Berge?

 

H: Ja.

 

A: Åja. Ok, …Riis.

 

H: Det er riktig.

 

A: Ja, nettopp.

 

H: Du tok den.

 

A: Ja.

 

H: Forstyrrer jeg deg?

 

A: Hva sier du?

 

H: Forstyrrer jeg deg?

 

A: Nei, nei. Nå setter jeg meg ned.

 

H: Ja, men det er godt.

 

A: Ja?

 

H: Du er i gamlelandet?

 

A: Ja, jeg er i Norge, ja.

 

H: Ja. Du, eh, det har jo skjedd mye, og det gjenstår også mye. Jeg vet ikke. Har du fulgt med i tidens løp hva som har skjedd?

 

A: Ja, med det der med deg og Amalia, ja.

 

H: Ja.

 

A: Ja. Det var jo i fjernsynet, det.

 

H: Ja.

 

A: Ja?

 

H: Eh. Kunne du tenkt deg å være interessert i en liten samtale med meg?

 

A: Angående hva?

 

H: Disse sakene.

 

A: I?

 

H: Ja, med, angående Riis-saken, rett og slett.

 

A: Ja. Men, hva er det vi skal snakke om, da? Den er jo avsluttet, den Riis-saken.

 

H: Å, nei, nei, nei. Det er vel ingen ting som er avsluttet der.

 

A: Nei.

 

H: Det gjenstår mye.

 

A: Ja?

 

H: Neida, jeg tenkte på det, egentlig det som jeg og Einar og du snakket om, den gangen vi snakket sammen.

 

A: Ja.

 

H: og selvfølgelig, ja, det er jo, det er jo mye som har skjedd siden, siden krigen og frem til i dag, ikke sant. Det er en del ting som, du vet, eller jeg vet ikke om du vet, men jeg er i hvert fall utpekt av Einar som eksekutor av hans testament.

 

A: Er du det?

 

H: Ja. Så jeg har en oppgave å gjøre…

 

A: Jaha.

 

H: …i den forbindelse.

 

A: Ja, ja.

 

H: Og blant annet så er det jo selvfølgelig å lete etter, etter penger som han jo holdt på med i hele sitt liv.

 

A: Mhm.

 

H: og det var jo det vi gjorde når vi snakket med deg også. Det ligger jo rundt det.

 

A: Men jeg vet ikke om jeg er så interessert i å være med på det der.

 

H: Du er overhodet ikke interessert?

 

A: Nei. Jeg er ferdig med det der. Einar er vekke, og, det er det, så.

 

H: Ja, men dette her som kom opp i fjor høst. Det går jo i samme gata.

 

A: Hva?

 

H: Det som kom opp i fjor høst.

 

A: Ja.

 

H: Det går jo i samme gata. Det er jo samme saken, nærmest.

 

A: Ja, hva, at du krevde penger fra Amalia?

 

H: Nei. At Ditlev-Simonsen hadde penger i utlandet.

 

A: Åja. Jaja. Men det var ikke. Ja, jeg ble litt misforstått da når jeg ble referert.

 

H: Så det, det er ikke riktig det du så eller sa?

 

A: Njei, ikke helt sånn som det kom frem.

 

H: Nei.

 

A: Nei. Ikke sånn som det kom frem.

 

H: Men, men tør jeg spørre: Til oss, til meg og Einar så sa jo du at du hadde jobbet for Lloyds Bank i Sveits.

 

A: Ja.

 

H: og i avisene så står det Credit Suiss.

 

A: Ja, jeg jobbet begge plasser, jeg.

 

H: Du jobbet begge plasser?

 

A: Ja.

 

H: Lenge i hver plass, eller hvordan var det?

 

A: Ja, ja.

 

H: Ja. Men, var dette i Zurich?

 

A: Ja.

 

H: Ok. Men

 

A: Nei, jeg har ikke noe interesse i å involvere meg mer med Einar sin sak, jeg, nå.

 

H: Men hvis vi går litt ut av Einar’s sak…mer på det generelle, jeg må jo fort…

 

A: Nei, nei, nei, nei.

 

H: Du ville ikke tatt imot en tur ned til Nice, eller noe?

 

A: Nei. Nei, slapp av du.

 

H: Ja, men hvis du skulle ombestemme deg, eller ett eller annet så må du bare, bare ta kontakt.

 

A: Ja, jeg skal gjøre det, du. Ok.

 

H: Ja.

 

A: Ok.

 

H: hei.