Telefonsamtale mellom Herman J Berge og Arne Dag Andersen (tidligere bankdirektør i Lloyds og Credit Suiss Scandinavian desk)
Dato : 210408
Tid : kl 1125 til 1129
Filnavn : WS_30244
Arne Dag Andersen (A)
Herman J Berge (H)
------------
A: Hallo ja?
H: Ja, eh, Dag Andersen?
A: Hallo?
H: Hallo?
A: Eh, ja?
H: Det er Arne Dag Andersen?
A: Ja.
H: Det er Herman Berge her.
A: Hvem? Eh, Herman Berge?
H: Ja.
A: Åja. Ok, …Riis.
H: Det er riktig.
A: Ja, nettopp.
H: Du tok den.
A: Ja.
H: Forstyrrer jeg deg?
A: Hva sier du?
H: Forstyrrer jeg deg?
A: Nei, nei. Nå setter jeg meg ned.
H: Ja, men det er godt.
A: Ja?
H: Du er i gamlelandet?
A: Ja, jeg er i Norge, ja.
H: Ja. Du, eh, det har jo skjedd mye, og det gjenstår også mye. Jeg vet ikke. Har du fulgt med i tidens løp hva som har skjedd?
A: Ja, med det der med deg og Amalia, ja.
H: Ja.
A: Ja. Det var jo i fjernsynet, det.
H: Ja.
A: Ja?
H: Eh. Kunne du tenkt deg å være interessert i en liten samtale med meg?
A: Angående hva?
H: Disse sakene.
A: I?
H: Ja, med, angående Riis-saken, rett og slett.
A: Ja. Men, hva er det vi skal snakke om, da? Den er jo avsluttet, den Riis-saken.
H: Å, nei, nei, nei. Det er vel ingen ting som er avsluttet der.
A: Nei.
H: Det gjenstår mye.
A: Ja?
H: Neida, jeg tenkte på det, egentlig det som jeg og Einar og du snakket om, den gangen vi snakket sammen.
A: Ja.
H: og selvfølgelig, ja, det er jo, det er jo mye som har skjedd siden, siden krigen og frem til i dag, ikke sant. Det er en del ting som, du vet, eller jeg vet ikke om du vet, men jeg er i hvert fall utpekt av Einar som eksekutor av hans testament.
A: Er du det?
H: Ja. Så jeg har en oppgave å gjøre…
A: Jaha.
H: …i den forbindelse.
A: Ja, ja.
H: Og blant annet så er det jo selvfølgelig å lete etter, etter penger som han jo holdt på med i hele sitt liv.
A: Mhm.
H: og det var jo det vi gjorde når vi snakket med deg også. Det ligger jo rundt det.
A: Men jeg vet ikke om jeg er så interessert i å være med på det der.
H: Du er overhodet ikke interessert?
A: Nei. Jeg er ferdig med det der. Einar er vekke, og, det er det, så.
H: Ja, men dette her som kom opp i fjor høst. Det går jo i samme gata.
A: Hva?
H: Det som kom opp i fjor høst.
A: Ja.
H: Det går jo i samme gata. Det er jo samme saken, nærmest.
A: Ja, hva, at du krevde penger fra Amalia?
H: Nei. At Ditlev-Simonsen hadde penger i utlandet.
A: Åja. Jaja. Men det var ikke. Ja, jeg ble litt misforstått da når jeg ble referert.
H: Så det, det er ikke riktig det du så eller sa?
A: Njei, ikke helt sånn som det kom frem.
H: Nei.
A: Nei. Ikke sånn som det kom frem.
H: Men, men tør jeg spørre: Til oss, til meg og Einar så sa jo du at du hadde jobbet for Lloyds Bank i Sveits.
A: Ja.
H: og i avisene så står det Credit Suiss.
A: Ja, jeg jobbet begge plasser, jeg.
H: Du jobbet begge plasser?
A: Ja.
H: Lenge i hver plass, eller hvordan var det?
A: Ja, ja.
H: Ja. Men, var dette i Zurich?
A: Ja.
H: Ok. Men
A: Nei, jeg har ikke noe interesse i å involvere meg mer med Einar sin sak, jeg, nå.
H: Men hvis vi går litt ut av Einar’s sak…mer på det generelle, jeg må jo fort…
A: Nei, nei, nei, nei.
H: Du ville ikke tatt imot en tur ned til Nice, eller noe?
A: Nei. Nei, slapp av du.
H: Ja, men hvis du skulle ombestemme deg, eller ett eller annet så må du bare, bare ta kontakt.
A: Ja, jeg skal gjøre det, du. Ok.
H: Ja.
A: Ok.
H: hei.