Telefon fra Herman til Amelia Riis:

18.08.2006, fredag, kl 0816:

Filnavn: GI184A17 180806 Telefonsamtale med Amelia første samtale etter aabo møtet.wav

1.      AR: Hei.

2.      HB: 0:01:16: Ja, hadde du Evensen hjemme?

3.      AR: Nei, jeg var på hans kontor, og jeg satt der fra fem til åtte. Og forsøkte å dempe ned hans pressemelding. Hovedsaken for ham er at han er ærekjær. Det er bare hans ære, og han må renvaske seg, og ditt og datt, som jeg måtte sitte igjen å høre på. Og han gikk da fire fem ganger ut og korrigerte den der pressemeldingen. Jeg forsøkte å dempe ned og korte ut og sånn, og ikke få inn verken ditt eller Einars navn, og det greide jeg, men jeg er ikke noe så veldig happy altså, jeg kan jo ikke si at jeg er det.

4.      HB: 0:01:49: Jo, men har du kommet til en enighet med han?

5.      AR: Ja. (Pause) Saken er eee avsluttet.

6.      HB: Jo, men det var litt… ja, ja, jeg får jo høre hva det er. Så han, så han skal sende ut en pressemelding, altså?

7.      AR: Han skal send…ja, men ville ikke si hvor han skulle bruke den, men der ble skrevet en pressemelding. 0:02:04:

8.      HB: Jaha.

9.      AR: Å, ja, jeg kan ikke si at jeg er fornøyd (over det), det er bare: Å hvor forferdelig han ble, ja, behandlet da. Og greier, og greier, og greier. Og jeg vet ikke hvor han bruker den, 0:02:16: men jeg må bare si en ting (til) og det er for gud skyld ikke si noen ting hvis noen ringer eller noe om dette her. Det er bare å si: No comments. 0:02:23: Og han mannen ER farlig! Fordi at, for hvis du, ja hva han sa, liksom hvis Herman kom ut med noe nu, så skulle han ta deg til retten og så skulle han komme med beskyldninger og så skulle han få inn, hør den da, få inn vitner som ville si både det ene og det andre MOT deg.

10.  HB: 0:02:42: Ja, hva skulle de si, da? Nevnte han noen eksempler?

11.  AR: Han nevnte ikke et eneste eksempel. Jeg aner ikke hva de skulle si, men han hadde vitner mot deg. Bare faenskap, 0:02:50: men jeg vil i alle fall si: Mannen er farlig! Rett og slett. Og vær så snill, gjør bare, nå ber jeg deg: Ikke skriv noe i RettsNorge (Nettavisen http://www.rettsnorge.no) om dette her, og ikke kommenter det. For det blir…han han er altså rett og slett farlig. Han er!

12.  HB: 0:03:05: Jeg, jeg må bare si sånn uansett om det er deg eller Einar eller hvem jeg nå skulle snakke med så; ja, jeg hører hva du sier, men det kommer jo helt an på hva som står der, så jeg kan ikke akseptere alt her i verden, heller.

13.  AR: Nei, det kan du ikke, jeg forstår det, men jeg tror ikke det kommer noe om deg, det er bare det det…ikke direkte, altså jeg fikk kuttet ut både deg og Einars navn, for det syns jeg ville, jeg vil ikke ha det. Så han (Aabø-Evensen) holdt seg litt bak…, men jeg tror fremdeles ikke at du ville være fornøyd over den, eh den pressemeldingen, det tror jeg ikke for det er bare liksom…

14.  HB: 0:03:30: Ja, det står vel da at han hjalp deg til ditt og datt og det er han som har…han og han hele tiden?

15.  AR: Ja, ja, han, han eh, jada; han har gjort en utmerket jobb, og det er ikke hans skyld at Falkefjellsaken gikk på rattata. Og det var vår skyld, og det han sa (frekt eller bredt?) og det var at hvorfor han hadde sagt til Hustadnes (journalist; Dagens Næringsliv): ”Vær stille”, var for ikke å få dårlig pressemelding, og før vi gikk inn i Falkefjellsaken så fikk vi den der at: Hva de vil; det er å ha hevn, og den var jo veldig stygg, jeg er jo enig i det. Og det var vår skyld.

16.  HB: Ja, men det…

17.  AR: og han dirigerte…

18.  HB: Hvis han var en god advokat, så har ikke det noe å si hva som står i Dagbladet.

19.  AR: Jo, jo, den var stygg og alle dommerne leser det, og Stang Lund (motpartens advokat) hoverte over det i retten; se hva som står der; de vil ha!

20.  HB: Hvis ikke jeg tar helt feil så kan det godt hende at det er Aabø-Evensen selv som har gått til Dagbladet og bedt de om å få den overskriften.

21.  AR: Nei den var så…han ville ikke kunne gå og be om en ting for seg selv.

22.  HB: Jo, hvis han ønsker at den saken ikke skal vinnes, fordi at…sånn som han opptrådte i retten så virket det som om han ønsket at du ikke skulle vinne den saken.

23.  AR: Ja, han han i alle fall falt sammen da han så den artikkelen, og det gjorde dommerne også, og det var uheldig, og han mener det er vår skyld. Du det var en, jeg satt i tre timer å, å jeg kan ikke, altså huske alt sammen, men det får nå være, men det går inn et brev til Borgarting lagmannsrett i dag 6 kopier at jeg har frafalt den saken.

24.  HB: Mhm

25.  AR: 0:04:51: Men jeg bare ber deg, i alle fall så lenge, vi får ta det over tid, men ikke, ikke si noen ting, fordi at som sagt; Han er farlig.

26.  HB: Ja, jeg bryr ikke meg om han er farlig, men skal ikke ødelegge for deg, men

27.  AR: Nei.

28.  HB: Men jeg kan heller ikke, sånn som Per Steina sier, legge hodet mitt helt ut og la…

29.  AR: Nei, nå blir det, det, jeg er ikke noe fornøyd over pressemeldingen, og jeg orker ikke å lese den opp nu. Det er ikke sikkert jeg sender deg den heller, for jeg tror ikke du liker den (AR ler), men, men, å…

30.  HB: 0:05:17: Nei, men jeg må vel nesten få, få se det sånn at…

31.  AR: Jeg må tenke meg om her…men, han, eh, jeg vet ikke om han bruker den. Jeg sa for guds skyld; det er jo smør på flesk! ”Jeg ble beskyldt og jeg, og jeg, og jeg”. Så sa jeg; dette er smør på flesk. Du får ta ut en setning eller to, da, og si at…

32.  HB: 0:05:35: Hvor lang er den pressemeldingen da?

33.  AR: Ja, det er en side. Med små små skrift.

34.  HB: Jøss.

35.  AR: En side med små skrift.

36.  HB: Men, hvor mye måtte du ut med, da, i penger?

37.  AR: Ja, jeg måtte, for det første så måtte jeg unnskylde og unnskylde og unnskylde. Jeg, ja, den svelger jeg, en kamel svelger jeg. Jeg måtte ut med noe mer enn det beløpet du og jeg var enige om.

38.  HB: Hvor mye da?

39.  AR: Ja, fordi at han sa at ha…Vesta (forsikringsselskap) hadde dekket hans utgifter for motsøksmål, og det måtte han tilbakebetale. Så istedenfor 213 (tusen) så ble det 290.

40.  HB: Jesus Christ. Og så pressemelding i tillegg?

41.  AR: Og pressemelding i tillegg.

42.  HB: Det er jo helt, Altså, det er det jeg sa til deg, Amelia, jeg skal ikke bli irritert her men, det er det jeg sa til deg at du kunne bare sagt til han

43.  AR: Ja

44.  HB: Alt over 150.000,- så betaler jeg til domstolen. Jeg betaler det som dommen har sagt, og så slipper du å komme med den pressemeldingen.

45.  AR: 0:06:22: Herman! Saken er løst, og det var ikke mulig å, å få vridd ham på noen annen måte. Og jeg betaler dette beløpet. Jeg holder kjeft. Jeg skal lese igjennom den pressemeldingen om igjen, men det står ikke noe mot deg, altså, presist. Det gjør det ikke. Det er bare det eneste navnet på slutten er nevnt at Herman Berge representerer meg ikke i denne saken. Det vil si Aabø-Evensen, da. Det er det eneste som står hvor ditt navn er nevnt. Ellers så fikk jeg det ut, både ditt og Einars navn, og vi satt der i tre timer. 0:06:45: Jeg gjorde så godt jeg kunne. Du er vel litt…på det at jeg er på good terms med ham. Kan hende en vakker dag at vi trenger å bruke ham.

46.  HB: Ja, jeg, det må jeg bare si til deg at, ”då (min dialekt for; da) trekker jeg meg bare rolig tilbake…”

47.  AR: Då trekker du deg, ja (litt lattermildt)

48.  HB: Ja, jeg må det fordi han er en av de personene jeg stoler minst på

49.  AR: Han er veldig…

50.  HB: Han er så uhederlig, å

51.  AR: Han er farlig. Og han er bare det som står i hodet på han, det er hans ære, å, å, men nu er den saken trukket, og for øyeblikket vil jeg ikke høre noe mer om det.

52.  HB: Hm

53.  AR: For øyeblikket. Vi får ta det litt over langs her.

54.  HB: Ja.

55.  AR: Jeg betaler den summen. Det jeg glemte helt det var oppi dette å si at vi trenger disse papirene altså. Det GLEMTE jeg. Men nu når jeg da betaler, så kan jeg si: Nå har jeg betalt, OG vi trenger de og de papirene fra deg. Han har hele tiden skyldt på at det ikke var betalt.

56.  HB: 0:07:31: Hvis noen ringer meg, eller sånn, jeg har ikke den pressemeldingen. Jeg vet jo ikke hva den inneholder engang, og jeg må jo få satt meg litt inni det der, hvis jeg i det hele tatt skal…

57.  AR: Ja, ja, for du har ikke sett, du har ikke sett den ennå, og ”no comment”! foreløpig, da.

58.  HB: Ja.

59.  AR: No comment, foreløpig.

60.  HB: Nei.

61.  AR: Foreløpig! Nå er det weekend.

62.  HB: Ja, ja.

63.  AR: Vi må la dette her synke, for jeg vet ikke riktig, jeg får ikke greid meg her.

64.  HB: 0:07:53: Nei, men det var nettopp dette her jeg hadde, jeg må få si, fryktet, for det er sånn han driver det.

65.  AR: Ja, du hadde fryktet, du hadde advart meg, jeg hadde men det var umulig å vri ham. Det var det der beløpet du sa, men det var dette med Vesta, måtte betale forsikring for at det var et motsøksmål mot ham på 12 millioner, og ”det var jo så latterlig og så vilt og så ta-ta-ta-ta-ta.” og det mente han at Vesta ville kreve tilbake, og sånn og sånn.

66.  HB: Men han må ikke få deg til å tro at den der Dagblad-artikkelen at det var den som ødela saken, altså det er han som ødela saken. Lenge før Dagbladet artikkelen kom på trykk, så sa han til Einar at enten så gjør du sånn som jeg sier og at jeg får lov å føre saken med hypoteser

67.  AR: Ja.

68.  HB: Ellers så kan du gå og finne en annen advokat.

69.  AR: Ja.

70.  HB: Han kjørte Einar helt opp i et hjørne

71.  AR: Ja.

72.  HB: Det, det er Aabø-Evensen som har drevet den der Falkefjellsaken rett i dass.

73.  AR: Det…

74.  HB: og ingen andre

75.  AR: Det, å, å, å, å, det ble ødelagt både av Rudolf Ugelstad som ditt og datt, ja hvorfor han (Aabø-Evensen) ikke gikk videre med det, da, det var fordi at han sa ikke mer for da skulle han bruke det i neste omgang, men så hadde Einar gått og ødelagt alt for han hadde snakket med Rudolf Ugelstad om igjen og om igjen og om igjen og minnet ham på den historien, og det var også svært uheldig.

76.  HB: Nei, det…

77.  AR: Ja.

78.  HB: 0:9:00: Ja, han bare vrir det til eget, selvfølgelig til egen fordel.

79.  AR: Ja, fordi han gjorde det så…altså hele greia gikk ut på hvor perfekt han var, og hvor ærekrenket han var, og det er bare hans ære som teller. Herman. Vi er, kan være glad at vi er ferdig med mannen. Jeg må tenke over, jeg må, jeg betaler, jeg ber om de papirene som du sier jeg skal be om, og jeg må tenke meg om med den pressemeldingen. Jeg må se på den om igjen. Om du får den eller ikke, for jeg tror du blir irritert selv om den, det gjør du i alle tilfeller, for du vil ikke ha noen pressemelding.

80.  HB: Nei, nei, jeg syns det er helt unødvendig. Han kunne fått det domsbeløpet på 220.000,- og så var man ferdig med saken.

81.  AR: Ja, ja, men nu har vi liksom øøø liksom kommet ut av dette her på jeg med ham på vennlig basis. Jeg sier ikke at jeg skal gå til han noe mer, men jeg, jeg mener at mannen er farlig. Og eee ja, i alle fall. Nu har jeg ham liksom på min side, og vi gikk ut og spiste middag etterpå, slå den!

82.  HB: 0:09:52: Ja, men hvis han er farlig vet du, så hadde han jo gjort noe for lenge siden. Han er ikke, han er, egentlig så er han tannløs, men han virker farlig. Du så jo hvor tannløs han var i Falkefjellsaken. Han satt…

83.  AR: Nei, det var helt forferdelig

84.  HB: …jo nesten og holdt på å pisse på seg når dommeren snakket til ham.

85.  AR: Den dere Falkefjellsaken, den er helt forferdelig, jeg er helt enig med deg.

86.  HB: Så han er jeg ikke mye redd, altså, det, jeg har jo noen opptak av han fra i fjor sommer når vi var i, har du, er den saken også løst, da, den eh fra i fjor sommmer?

87.  AR: 0:10:18: Hva var det for noe da?

88.  HB: Den her hvor vi krever ut dokumentene og eh den midlertidige forføyningen.

89.  AR: Ja, det aner jeg ikke, du?

90.  HB: Du burde jo fått løst alt…

91.  AR: Ja, jeg mente at alt var løst. Jeg spurte; er nu alle saker løst? Ja, det var de. Men det jeg glemte i hele greia? var å be om papirer, men det skal jeg gjøre idet jeg betaler. Jeg har ikke gjort det ennå, riktig.

92.  HB: For han eksploderte jo i retten i fjor sommer og han løy jo så det rant av ham.

93.  AR: Ja, ja.

94.  HB: …når det gjaldt disse opptakene. For det var jo det som gjorde at du gikk til slutt.

95.  AR: Ja, (jeg får se på det), jeg må tenke meg om. Nå går jeg ut…

96.  HB: 0:10:51: Men jeg må se, jeg må jo få se om, om det der har noen konsekvenser. Jeg også må jo tenke på meg selv.

97.  AR: Ja.

98.  HB: …oppi dette her. Jeg har jo risikert både det ene og det andre

99.  AR: Ja.

100.                    HB: …oppigjennom årene og…

101.                    AR: Ja, selvfølgelig, det…

102.                    HB: …kommer det en pressemelding nå som er sånn at jeg blir trukket helt ned i dritten, selv om ikke navnet mitt nevnes…

103.                    AR: …

104.                    HB: Hva?

105.                    AR: Du blir ikke nevnt i den…

106.                    HB: Nei, men jeg tenker sånn; selv om ikke navnet er nevnt så, så kan jo det leses lett ut av det…

107.                    AR: Ja, ja.

108.                    HB: …antakeligvis, hvis ikke jeg kjenner han helt uriktig.

109.                    AR: Ja, vi får nå se. Jeg får sende deg et kopi, men jeg tror ikke at du kommer til å like den allikevel.

110.                    HB: Nei, men det må nesten leses igjennom

111.                    AR: Ja, du må nok det. Vel, men foreløpig i alle fall, hvis det er noe så har du ikke sett den, ikke sant? Så du kan ikke komm

112.                    HB: Nei, jeg har ikke sett den, jeg, så det…

113.                    AR: Nei, nei, og jeg vet ikke om det kommer ut noen ting, om han bruker den i pressen en gang, …om han selv, jeg tror ikke det er så veldig interessant.

114.                    HB: Han får sikkert satt den inn i eh, Advokatbladet og Finansavisen, og sånne idiot-advokat-aviser, holdt jeg på å si, som får skryte på seg selv, litt ekstra.

115.                    AR: Ja, det gjør han…det er bare hans ære som teller, her, ikke noe annet.

116.                    HB: Mhm.

117.                    AR: Ok, du, ja, jeg får, jeg skal se på den om igjen, du blir nok nødt til…

118.                    HB: Så da ble det en middag etterpå da, med…

119.                    AR: Ja, ja, ja.

120.                    HB: Så du var ute

121.                    AR: Ja.

122.                    HB: 0:12:03: Men, ønsket han å hjelpe deg, bistå deg videre, da?

123.                    AR: Neida, men han sa hvis det var noen vanskeligheter så kunne han hjelpe meg, da. Men jeg har jo ikke eee, jeg ba ham jo ikke om noe hjelp.

124.                    HB: Han er, han er, han er ikke helt klar i hodet, altså, det er derfor jeg også, under forrige gang, vi snakket om forlik, ikke sant, vi satt på SAS hotellet, jeg og han og Einar, så følte jeg at han, han er jo ikke helt frisk i hodet, og Einar sa jo han også at; hvordan kan han sitte her og så be oss om et forlik med, med disse pressemeldingene, og så etterpå i tillegg så forventer han vi skal samarbeide med, eh, det er tankeløst. Det er selvmotsigende.

125.                    AR: Ja, det er godt mulig. Jeg er bare glad vi er ferdig med mannen, og vi er ferdig med denne rettssaken, og jeg mener at, jeg ve…, jeg beklager, men jeg mener mannen er farlig, og vi må være, trå litt forsiktig.

126.                    HB: 0:12:48: Ja, men jeg mener det at har han vært farlig så hadde vi, så hadde det skjedd noe for lenge siden.

127.                    AR: Kanskje.

128.                    HB: Ja.

129.                    AR: Kanskje, men jeg mener du må være forsiktig med å gå ut mot ham, det er det jeg mener. Men, nu får vi se. Nå er det weekend, nå gjør vi i alle fall ingenting over weekenden. Jeg leser pressemeldingen om igjen. Men, nu går jeg ut i byen altså. Det er noen ærender jeg skal

130.                    HB: Ja

131.                    AR: …nu må jeg ut og få litt luft, og så leser jeg igjennom den. Det er mulig jeg fakser over den til deg i dag. Og så blir du da, eh, ergerlig, for det er klart du blir, du ville ikke ha noen pressemelding. Men vi får se på det hva vi kan gjøre.

132.                    HB: Ja, ja.

133.                    AR: Ok?

134.                    HB: Men skader det dine saker på noen som helst måte?

135.                    AR: Nei da, neida, det er bare om han selv hvor, at han

136.                    HB: Hvor fortreffelig han er?

137.                    AR: Ja, ja, og hvor eh, hvor forferdelig injurierende det var som tingene som kom mot ham, og ditt og datt.

138.                    HB: Så du unnskylder, hva er det du sier? Sier du at det var en miss, feiltolkning eller feiltakelse, eller sier du at du ble presset til å gå mot ham, eller?

139.                    AR: Nei, nei, nei, det ville han hatt med. Det fikk jeg ut. Så vi satt jo der tre timer, og jeg fikk jo ut det ene og det andre. Så jeg sier ikke at jeg ble presset, jeg sier at: ”av grunner jeg nu ikke vil gå inn på, så har jeg ikke kommet ut med dette før, men som sagt, jeg bekl…” jeg var imot denne rettssaken, det har jeg sagt mot ham, det var jeg jo altså. Det har jeg sagt.

140.                    HB: Ja. Men årsaken det var jo mer eller mindre at du eh, du var redd han, da, ikke at han eh

141.                    AR: Nei, jeg var imot den saken for jeg vet at han var en lur, ER en lur rev. Med å gå mot en sånn advokat, er establishment. For det er det han er, nemlig.

142.                    HB: Men det er det jeg mener når du sier at du var imot ham, du sa jo, du mener jo fremdeles det at, at han ikke gjorde en bra jobb, og at, hadde det vært isolert der, så hadde, så var det jo riktig å gå imot han, men du, du mener at han er en lurifaks og at vi aldri ville vunnet, ville vunnet?

143.                    AR: Ja, ja. Det er det jeg mener. Jeg mener han gjorde en elendig jobb i Falkefjellsaken, det mener jeg, men det, eh, sånn gikk det, og ikke fikk vi lov å ta opp igjen den saken heller, og jeg mener også at den der avisartikkelen var ødeleggende, det var den. Det sto: De vil ha hevn.

144.                    HB: 0:14:41: Ja, men det vet vi ikke. Det er ikke vi som vet det.

145.                    AR: Nei, men jeg mener det. Jeg går ut fra det.

146.                    HB: Men det som var ødeleggende, var jo hans hypoteser.

147.                    AR: Ja, det også. Det var sant

148.                    HB: og de kom jo før avisartikkelen.

149.                    AR: Ja, det gjorde de.

150.                    HB: Han hø…altså, det, altså vet du hva, Amelia. Det står i dommen. Nå skal ikke jeg plage deg med dette her, men det står i dommen, i Falkefjelldommen, at han fremla hypoteser.

151.                    AR: Ja.

152.                    HB: og så har jeg også sagt, som jeg sa under møtet der også at hvis du fremlegger, hvis du bygger et erstatningskrav på en hypotese

153.                    AR: Ja

154.                    HB: så skal du egentlig ikke få lov å komme inn i retten engang.

155.                    AR: Nei.

156.                    HB: Men han kom inn i retten og fikk foredra over dette, men dommeren skriver jo selvfølgelig i dommen, etter disse hypotesene, at en hypotese vil aldri kunne brukes som et erstatningsgrunnlag.

157.                    AR: Nei, men nå…

158.                    HB: Og dermed taper du. Altså, han

159.                    AR: Vi taper.

160.                    HB: Han ba om å tape, han.

161.                    AR: Ja, du forsøker appell, ikke sant, og vi blir bare feid av banen.

162.                    HB: Nei, jeg mener selve Falkefjellsaken, når han sto i retten der, så visste han at han kom til å tape saken.

163.                    AR: Ja, det var feil alt sammen. Han gjorde en elendig jobb, men forsøkte å ta den opp igjen, og så kommer vi ingen vei, ikke sant. Og nu er den dessverre tapt for alltid.

164.                    HB: Nei, det er den ikke, fordi det…

165.                    AR: Det irriterer vannet og vettet av meg at de Olsen & Ugelstad karene, de går fri, alltid.

166.                    HB: Jo, men den er jo ikke tapt, for vi har jo inne den gjenopptakelsesbegjæringen, med legeerklæringen.

167.                    AR: Ja, legeerklæringen kan være et poeng, altså. Vi må jo desto mer gå hardt inn for det, fordi det at…

168.                    HB: Men da er jo spørsmålet om hvor mye har du låst deg nå med, med hensyn til den gjenopptakgelseserklæringen.

169.                    AR: Ja, det har vi jo ikke snakket om da, men vi får se.

170.                    HB: Ja

171.                    AR: Jeg skal se litt på det, og nu går jeg og så tenker jeg over den der, jeg har ikke fått eh, konsentrert meg å skrive det til Per Steina heller. Jeg skal se på den her pressemeldingen igjen, jeg, jeg fakser den til deg.

172.                    HB: Mhm.

173.                    AR: Bare ikke du eksploderer, da.

174.                    HB: Nei, det, jamen det må du jo bare ta som…

175.                    AR: Ja, det må vi ta etter hvert

176.                    HB: …som det kommer, det.

177.                    AR: du eksploderer, og snur du meg ryggen, så snur du meg ryggen. Jeg gjorde det beste jeg kunne, og dermed basta.

178.                    HB: Neimen så ille er det vel ikke at eh, at jeg skulle snu deg ryggen, vel?

179.                    AR: Nei, nå, nei du vet du at nu går jeg ut i byen. Ut på dagen leser jeg den igjen. Du er vel kanskje veldig veldig oppsatt på å få den med en gang? Jeg leser igjennom den nu, jeg, så ser jeg om jeg kan fakse den.

180.                    HB: Ja, ja.

181.                    AR: Ok?

182.                    HB: Ja, gjør det og så, så snakkes vi. Det. Nei, jeg, jeg forstår din, ditt problem. Det er ikke et problem det å forstå det.

183.                    AR: Kenneth har litt rett i at jeg av og til er litt for rask, for jeg vil ha løsning, og hu og hei. Og det syns han er ille. Men jeg må jo si, jeg satt der i tre timer og ”haglet” med mannen. Jeg sa; nei, ta ut det, ta ut det, ta ut det, at jeg liksom var blitt, eh, influert til, ja i det hele tatt, så jeg fikk ut en hel masse, jeg skulle nesten ha gjemt de der originalene. De makulerte han øyeblikkelig da vi fikk et nytt forslag, vet du. Og det er jeg i grunn også glad for, for jeg vil ikke ha alle disse gamle papirene, og…

184.                    HB 0:17:13: Hva hadde han? Husker du noe av hva han s… eh, i disse originalene hva han åpnet med, hva han begynte med?

185.                    AR: Nei, det husker jeg ikke. Men, som sagt, det begynte med tre sider da, og at og at jeg ble liksom influert og ditt og datt…

186.                    HB: Av oss?

187.                    AR: Nei, ja, han sa vel kanskje ikke av dere, men, i alle fall et par steder så var både du og Einar nevnt, og det fikk jeg ut. Du, nå leser jeg igjennom det.

188.                    HB: Ja, ok.

189.                    AR: Hvis jeg greier det, så fakser jeg det, greier jeg det ikke så går jeg på byen.

190.                    HB: He, he, he.

191.                    AR: Ok?

192.                    HB: Ja, ja, bare gjør som det passer.

193.                    AR: Ja. Ok, du, hei.

194.                     HB: Ok. Hei.

 

Denne tekst og innhold er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk.
Rettighetshaver er Herman J Berge. Elektronisk kopiering, helt eller delvis, eller utskrift av stoff fra dette dokument er ikke tillatt ut over kopiering til privat bruk. Utnyttelse av kopier til andre formål enn privat bruk eller annen ulovlig bruk av publisert stoff kan medføre straffe- og erstatningsansvar.