Voir Note explicative
See Explanatory Note
Se klageveiledningen (NOR)
COUR EUROPÉENNE DES DROITS DE L’HOMME
EUROPEAN COURT OF HUMAN RIGHTS
DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL
Conseil de l’Europe
– Council of Europe - Europarådet
Strasbourg, France - Frankrike
REQUÊTE
APPLICATION
KLAGESKJEMA
présentée en application de l’article 34 de la
Convention européenne des Droits de l’Homme,
ainsi que des articles
45 et 47 du Règlement de la Cour
under Article 34 of the
European Convention on Human Rights
and Rules 45 and 47 of the
Rules of Court
jfr.
artikkel 34 i Menneskerettighetskonvensjonen og
reglene
45 og 47 i Domstolens regelverk
IMPORTANT: La présente requête est un document juridique et peut affecter vos droits et obligations.
This application is a formal legal document and may
affect your rights and obligations.
VIKTIG: Dette klageskjemaet er et juridisk dokument og kan få
betydning for Deres rettigheter og
forpliktelser.
I. LES
PARTIES
THE
PARTIES
PARTENE I SAKEN
A. LE REQUÉRANT
/ LA REQUÉRANTE
THE APPLICANT
KLAGEREN
(Renseignements à fournir concernant le / la requérant(e) et son / sa représentant(e) éventuel(le))
(Fill in the following details of the applicant and the representative,
if any)
(Fyll ut de følgende
detaljer angående klageren og eventuell representant)
1. Nom de famille ...Riis……........................................
2. Prénom (s) ...Amelia (K) og Einar
(M)....................
Surname / Etternavn
First name (s) / Fornavn
Sexe: masculin / féminin Sex:
male / female Kjønn:
mann / kvinne
3. Nationalité
...................Norske...................................
4. Profession
....Pensjonister......................................
Nationality / Nasjonalitet
Occupation / Yrke
5. Date et lieu
de naissance ....Henholdsvis…16.03.1930 (Oslo) og 19.10.1922 (Oslo).......................................
Date and place of birth / Fødselsdato og fødselssted
6. Domicile ...Michelets vei 23 A, N-1366 Lysaker, Norway................................................................................
Permanent address / Fast bopel
7. Tel. N° / Tlf. ....+47
67 53 88 66...........................................................................................................................
8. Adresse actuelle (si différente de 6.) .
Present address (if different
from 6.) / Nåværende adresse (hvis forskjellig fra 6.)
9. Nom et prénom du / de la représentant(e)* ............Herman J Berge..................................................................
Name of representative* /
Representantens navn*
10. Profession du / de la représentant(e) …Jurist.....................................................................................
Occupation of representative /
Representantens yrke
11.Adresse du / de la représentant(e)
....Doktor Holms vei 17 D, N-0787 Oslo, Norway......................................
Address of representative / Representantens adresse
12.Tel. N° / Tlf. ...+47
67 53 74 03................................................................Fax
N° / Telefaks...+47 67 53 65 57..
B. LA HAUTE PARTIE CONTRACTANTE
THE HIGH CONTRACTING PARTY
DEN HØYE
KONTRAHERENDE PART
(Indiquer
ci-après le nom de l’Etat /
des Etats contre le(s) quel(s) la requête est dirigée)
(Fill in the name of the State(s) against which the application is
directed)
(Angi den eller de stater
klagen er rettet mot)
13......Norway...........................................................................................................................................................
_________
* Si le / la requérant(e) est représenté(e), joindre une procuration
signée par le / la requérant(e)
en faveur du / de la représentant(e).
A form of authority signed by the applicant should be submitted if a
representative is appointed. Hvis
klageren er representert, skal det vedlegges en fullmakt til representanten,
signert av klageren.
II.
EXPOSÉ DES FAITS
STATEMENT OF THE FACTS
REDEGJØRELSE FOR FAKTA
I SAKEN
(Voir
chapitre II de la note explicative)
(See Part II of the Explanatory Note)
(Se punkt II i
klageveiledningen)
14. Tidsakse for hendelser frem til siste
avgjørelse
Først en meget kort gjennomgang av de faktiske hendelser.
·
Den 7 mars 1989 leverte Einar Riis
– på egne og Amelia’s vegne – inn stevning mot staten
v/Finansdepartementet, sak 90-02020 A/01 for Oslo tingrett.
·
Hovedforhandling
i første instans er fremdeles ikke holdt.
·
Dom
har ikke falt.
·
Det
finnes ingen forventninger om når saken kan berammes.
·
Sett
i lys av faktum i sak nr 23106/02 for Den europeiske menneskerettighetsdomstol
i Strasbourg, vil man muligens kunne vente en endelig avgjørelse i Høyesterett
i perioden 2015 – 2020.
·
Einar
og Amelia Riis er nå
henholdsvis 82 og 75 år gamle.
·
Denne
part ber intenst om forståelse for at slik prosedyre som Norge – gjennom Norges
domstoler – har tilbudt familien Riis siden 1975,
ikke kan og ikke vil aksepteres av noen.
·
Norge
har signert menneskerettighetskonvensjonen, og domstolen har en plikt til å
sørge for at krenkelser blir reparert, og gjennom slike avgjørelser sørge for
at stater for fremtiden velger å ikke fortsette med krenkelser av borgernes
konvensjonsbeskyttede rettigheter.
* * *
Den 7 mars 1989 stevnet
Amelia og Einar Riis
(klager) staten v/Finansdepartementet for Oslo byrett. Saken har fått
saksnummer 90-02020 A/01,
og blir gjerne kalt Stat III.
Denne stevning ble avvist ved lagmannsrettens avgjørelse
av den 20 februar 1990.
Den 29 juni 1990 sendte Riis inn
ny stevning
BILAG NR 1 : Stevning
av den 29 juni 1990
Staten påsto foreldelse, hvoretter foreldelsesspørsmålet ble
besluttet særskilt avgjort. Dette skjedde i rettslige forhandlinger den 17 og
18 november 1992.
BILAG NR 2 : Brev fra Oslo byrett av den 26
november 1992 til regjeringsadvokaten
Statens påstand ble ikke tatt til følge, hvoretter saken
fortsatte.
Våren 1992 ble det kjent at Den norske Creditbank
(DnB NOR) på oppfordring fra
Norges sentralbank (Norges Bank) hadde tatt rettsstridig pant i Amelia Riis’ skip, MS Sognefjell.
Disse alvorlige opplysningene førte til at Riis søkte å gjenoppta en tapt sak mot DnB NOR.
Forberedelsene i søksmålet mot Finansdepartementet ble som følge av disse
opplysninger stilt i bero inntil det forelå rettskraftig avgjørelse i sak mot
DnB NOR.
BILAG NR 3 : Brev fra
Oslo byrett av den 1 februar 1993 til regjeringsadvokaten
Mye tyder på at Riis ikke var
kjent med at saken var stilt i bero, jf Riis’ brev
til retten av den 6 desember 1993. Her kommer det frem at familiens advokat,
høyesterettsadvokat Tore Engelschiøn ikke hadde gitt
noen opplysninger til Riis, samt at han hadde reist
til Afrika for et lengre opphold.
BILAG NR 4 : Brev fra Riis til Oslo byrett av den 6 desember 1993
I dette brevet gir Einar Riis
uttrykk for at intet har skjedd i saken. Videre spør han retten om det er noe
han kan gjøre for å fremskynde saken, jf brevets tredje avsnitt.
Riis spør videre om han kan få lov til
å sende retten en liste over saksbevis som man ønsket innsyn i. Endelig spurte
Einar Riis retten om han kunne ordne med vitneavhør
forut for hovedforhandling.
Retten reagerer umiddelbart på brevet, ved å skrive til Riis’ advokat. Dommeren truer med å avslutte saken idet
retten helt klart ga uttrykk for å mene at dersom Einar Riis
skulle bistå Amelia Riis,
så ville retten anse parten for uteblitt.
BILAG NR 5 :Brev fra Oslo byrett til advokat Engelschiøn av den 8 desember 1993
Den 15 desember 1993 skriver advokat Engelschiøn
til Eidsivating lagmannsrett og trekker tilbake Riis
prosesskrift til Oslo tingrett av den 6 desember
1993. Engelschiøn uttaler i brevet at Riis’ brev var en misforståelse.
BILAG NR 6 : Høyesterettsadvokat Engelschiøns faks av den 15 mars 1993 til Eidsivating
lagmannsrett
Den 21 juli 1994 ber advokat Engelschiøn om at det berammes hovedforhandling i saken.
BILAG NR 7 : Høyesterettsadvokat Engelschiøns brev av den 27 juli 1994 til Oslo byrett
Oslo byrett skrev tilbake til Engelschiøn
og sa at det ikke ville bli berammet hovedforhandlinger før Engelschiøn
hadde sendt inn fullstendig oppgave av de bevis som skulle føres.
BILAG NR 8 : Oslo byretts brev til
høyesterettsadvokat Engelschiøn av den 24 august 1994
Som en kan se så ble Engelschiøn
anmodet om å fremlegge noe Riis hadde påpekt i sitt
brev av den 6 desember 1993, og som Engelschiøn trakk
tilbake som en misforståelse.
Det skal allerede her sies at det ikke var noe som hindret
dommer Truls Lie i Oslo byrett i å beramme saken. En manglende bevisoppgave
burde ikke hindre en beramming. Denne kan retten med letthet kreve fremlagt
etter å ha berammet saken. Vi ser her klare tegn på trenering fra domstolens
side.
Advokat Engelschiøn skriver den
8 september 1994 på ny brev til Oslo byrett og ber om at saken berammes. Han
ser altså ingen problemer i få levert fra seg bevisoppgaven i god tid før
hovedforhandling, som han ber om at blir satt til mars 1995.
BILAG NR 9 : Høyesterettsadvokat Engelschiøns brev av den 8 september 1994 til Oslo tingrett
Angivelig på grunn av sykdom ble ikke dette brev besvart
av dommeren før den 16 mars 1995. Det tok altså et halvt år før byretten besvarte brevet.
I en samtale mellom dommeren og Engelschiøn,
ble saken igjen satt til side,
angivelig i påvente av dom i Falkefjellsaken (sak Riis
hadde reist mot AS Falkefjell og Kristoffer Olsen begrunnet i
erstatningsbetingende handlinger i forbindelse med det rettsstridige pantet i
MS Sognefjell).
Til tross for at saken var satt til side og uvissheten om
når det ville falle dom i Falkefjellsaken, ble saken igjen tatt opp til
behandling, hvor hovedforhandlingen ble berammet til den 15 april 1996.
I tillegg til dette lanserte retten på ny – uoppfordret –
at den følte behov for å prosedere
foreldelsesspørsmålet på ny.
BILAG NR 10 : Oslo byretts brev til
høyesterettsadvokat Engelschiøn av den 16 mars 1995
Av brevet går det tydelig frem at retten ikke mente noe
med berammelsen, idet retten først gir Riis en frist på 8 ½ måned med å legge
frem bevisoppgaven, hvorpå retten deretter vil gi regjeringsadvokaten en
tilsvarende frist, dvs nye 8 ½ måned. Med dette brev
fikk regjeringsadvokaten en frist til 15 august 1996 med å komme med
supplerende bevistilbud. Bare gjennom dette brevet har Oslo byrett trenert saken med 1 ½ år.
Det er helt klart at Oslo byretts dommer Truls Lie her har
lagt opp til en utstrakt trenering
av saken. Trenering er for så vidt ingen ukjent foreteelse fra den norske stats
side. Da verken norske eller internasjonale domstoler reagerer på den rekke med
klager som reises mot Norge (mot domstoler og dommere) med bakgrunn i den
norske stats forpurring av rettferdig rettergang, vil treneringen og annen form
for forpurring av rettferdig rettergang selvsagt aldri stoppe. Tvert i mot!
Jeg nevner her hvordan konstituert lagdommer Nils B Hohle i september
1978 på regjeringsadvokatens oppfordring lovet
å forpurre en rettferdig rettergang for familien Riis,
den gang i sak mot staten v/justisdepartementet. Denne saken har saksnummer
23106/02 i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). På mirakuløst vis klarte staten å få EMD med på å trekke denne saken fra domstolen i en avgjørelse
av den 8 juli 2004. Like fullt står man igjen med en klar innrømmelse av
treneringen også i den saken.
Det hører med til denne skandaløse historien at det var
den samme dommer Truls Lie som administrerte Skiftesaken i Oslo byrett. Truls
Lie satt altså med både Skiftesaken og Stat III, og kunne skalte og valte
(trenere og forpurre rettferdig rettergang) som han ville med sakene, noe han
da også gjorde.
Det foreligger for øvrig en rekke saker hvor staten Norge
åpenbart har bedrevet trenering av en rettferdig rettergang, mao; forpurring av rettferdig rettergang.
I Oslo byretts brev av den 4 desember 1995 ble det bestemt
at ny dommer skulle settes på saken, samt at saken derved ble utsatt til den 25
april 1996, med antatt avslutning satt til den 15 mai 1996. I samme brev gis Engelschiøn to ukers utsettelse på den frist som var satt
til den 30 november 1995.
BILAG NR 11 :Oslo byretts brev av den 4
desember 1995 til høyesterettsadvokat Engelschiøn
Med denne utsettelsen, ga retten også en automatisk to-ukers utsettelse for regjeringsadvokaten, til den 30
august 1996.
Den 11 desember 1995 skrev retten et nytt brev til
partene, hvor Engelschiøn fikk utsatt fristen for
innlevering av bevisoppgave til den 31 januar 1996.
BILAG NR 12 : Oslo byretts brev av den 11 desember 1995 til partene
Som nevnt ovenfor hadde retten allerede berammet
hovedforhandling, samt avsatt spesifikt med tid til denne. I brev av den 11
desember 1995 endrer situasjonen seg,
idet retten nå plutselig signaliserer at man ikke har bestemt seg for hvor lang
tid hovedforhandlingen vil ta, jf; ”…retten vil snart ta standpunkt til…”
Rettens siste meget forvirrende utspill står i sterk
kontrast til rettens brev av den 4 desember 1995, jf; ”Etter avtale med advokatene
starter hovedforhandlingen torsdag 25…det er satt av tid for hovedforhandlingen
frem til onsdag 15…” Utspillet fra Oslo byrett må anses for å være del av den
utstrakte trenering og forpurring av rettferdig rettergang som stadig pågår mot
Riis.
I Oslo byretts brev av den 15 desember 1995 ble partene
pålagt å utarbeide utdrag i saken. Frist for innsendelse ble satt til den 22
mars 1996. Samtidig ble Engelschiøn pålagt å
utarbeide et faktisk utdrag innen den 9 februar 1996.
BILAG NR 13 : Oslo byretts brev av den 15 desember 1995 til partene
Den 18 desember 1995 skriver Engelschiøn
til Oslo byrett hvor han nevner at hovedforhandlingen er forskjøvet til den 6
mai 1996 og 14 dager fremover.
BILAG NR 14 : Høyesterettsadvokat Engelschiøns brev til Oslo byrett av den 18 desember 1995
Engelschiøn står hårdnakket fast på at det må
avsettes minimum 14 dager til hovedforhandlingen.
Den 4 januar 1996 skriver Engelschiøn
til Oslo byrett, hvor han ombestemmer seg og nevner at hovedforhandlingen nå
skal starte den 25 april 1996, slik retten allerede har lagt opp til.
BILAG NR 15 : Brev av den 4 januar 1996 fra
høyesterettsadvokat Engelschiøn til Oslo byrett
I samme brev søker Engelschiøn å
få utsatt fristen for innlevering av bevisoppgave, idet han nå mener at fristen
burde ha vært satt tettere opp mot tidspunktet for hovedforhandling.
Endelig tar Engelschiøn opp det
allerede avgjorte foreldelsesspørsmålet, hvor han ber om dommerens syn på
hvorvidt dette igjen skal forhandles om.
Samme dag, den 4 januar 1996, skriver Engelschiøn
et nytt brev til Oslo byrett, hvor han ber om at det avsettes to dager ekstra
dersom det skal prosederes over foreldelsesspørsmålet atter en gang
BILAG NR 16 : Høyesterettsadvokat Engelschiøns brev nr 2 til Oslo byrett av den 4 januar 1996
Som følge av at Oslo byrett satte ny dommer på saken, tok
byretten i brev av den 11 januar 1996 igjen opp spørsmålet om det på ny skulle
forhandles særskilt over foreldelsesspørsmålet.
BILAG NR 17 : Oslo byretts brev av den 11 januar 1996 til partene
Partene ble spurt om sitt syn på dette spørsmålet, som i
realiteten ville bety – dersom det atter en gang skulle forhandles over
foreldelsesspørsmålet – at saken måtte utsettes, samt at det måtte avsettes
ekstra tid for denne delen av prosedyren.
Legg merke til at Oslo byrett rent faktisk hadde tatt opp
spørsmålet om hvorvidt det skulle forhandles særskilt over
foreldelsesspørsmålet, før
det ble besluttet å sette ny dommer på saken, jf Bilag nr 10.
Oslo byrett, v/dommer Truls Lie, ønsket altså å lage et
problem ut av en sak som dommeren selv allerede hadde vurdert i 1992, jf Bilag
nr 2. Da dommer Truls Lie første gang (den 16 mars 1995, Bilag nr 10) tok opp
spørsmålet om særskilt forhandling over foreldelsesspørsmålet, utvidet han i
realiteten den trenering som
allerede var i gang i Riis-saken generelt.
Dersom Oslo byrett hadde klart å få overført saken til en
ny dommer før retten på ny lanserte særskilt forhandling over
foreldelsesspørsmålet, ville treneringsutspillet muligens sett noe renere ut. I
herværende tilfelle gjorde Oslo byrett en ny blamasje ved å la dommeren som
allerede hadde vært med på den første særskilte behandling av
foreldelsesspørsmålet, be om ny forhandling omkring dette, åpenbart uten saklig
eller juridisk grunnlag. Dette må anses for å være en ny generaltabbe fra
statens side, å la treneringen skinne så lett igjennom.
I brev av den 10 januar 1996 svarer regjeringsadvokaten på
Engelschiøns brev av den 4 januar 1996, og uttrykker
at det vil være en saksbehandlingsfeil av den nye dommeren dersom han ikke også
lot partene prosedere over foreldelsesspørsmålet en gang til.
BILAG NR 18 : Regjeringsadvokatens brev av den 10 januar 1996 til
retten
I brev av den 10 januar 1996 til byretten ber Engelschiøn – meget overraskende – om at saken stanses.
BILAG NR 19 : Høyesterettsadvokat Engelschiøns brev av den 10 januar 1996 til retten
Engelschiøn begrunner stansingen med at det
er en forutsetning for dette søksmålet at Amelia Riis vinner i Falkefjellsaken (sak mot AS Falkefjell og Amelia’s bror Kristoffer Olsen).
Engelschiøn mener videre at det vil være
vanskelig å få dømt staten v/Finansdepartementet dersom AS Falkefjell og
Kristoffer Olsen blir frikjent.
Advokat Engelschiøn hjemlet begjæringen
om stansing i tvml §107, hvor han anførte at endelig
dom i Falkefjellsaken ville ha bindende virkning for saken mot staten
v/Finansdepartementet, et meget uholdbart argument.
Det er uklart hvordan han kunne bygge stansingen på denne
hjemmel, like uklart er det hvordan han har kommet frem til at utfallet av
Falkefjellsaken skulle ha bindende virkning for saken mot staten
v/Finansdepartementet.
Utfallet av Falkefjellsaken ville naturligvis ikke få bindende
virkning for saken mot staten v/Finansdepartementet. Tvml
§107 kan ikke benyttes som hjemmel for stansing av saken mot staten
v/Finansdepartementet. For det tilfellet at man skulle kunne benytte tvml §107 som hjemmel for stansing, måtte Falkefjellsaken
ha vært ført mellom de samme parter, noe som altså ikke var tilfellet.
Hadde familien Riis vært klar
over hva Engelschiøn drev med her, så hadde han
straks blitt fjernet fra saken.
Engelschiøns begjæring om stansing fremstår
som suspekt, meget påfallende, totalt unødvendig, og har åpenbart vært en del
av statens trenering av Riis’ saksanlegg.
I regjeringsadvokatens prosesskrift til byretten av den 12
februar 1996, stiller man seg tvilsom til bruken av tvml
§107 som hjemmel for stansing. Regjeringsadvokaten vil likevel ikke motsette
seg at saken stanses i ett år etter tvml §105.
BILAG NR 20 : Regjeringsadvokatens
prosesskrift av den 12 februar 1996 til Oslo byrett
Den 17 februar 1996 tilskrives partene hvor Oslo byrett
ber dem om å bekrefte enighet om stansing i ett år.
BILAG NR 21 : Oslo byretts brev av den 17 februar 1996 til partene
Det ble aldri sendt inn noen bekreftelse på slik enighet,
fra noen av partene.
Den 16 januar 2001 skriver Oslo byrett til partene, hvor
retten viser til rettens brev av den 7 mars 1996 hvor det angivelig skal fremgå
at saken ble stanset til 5 mars 1997.
BILAG NR 22 : Oslo byretts brev av den 16 januar 2001
Brevet av den 7 mars 1996 til partene eksisterer ikke i
sakens dokumenter.
Retten redegjorde til partene for konsekvensene av
stansing dersom ingen av partene har begjært saken igangsatt inne to år etter
stansing. Partene ble gitt en frist til 15 februar 2001 med å uttale seg om
dette spørsmålet.
I brev av den 9 februar 2001 til Oslo byrett ba Riis om utsettelse av den gitte frist, til ut juni 2001, i
påvente av dom i Skiftesaken (sak mot staten v/Justisdepartementet).
BILAG NR 23 : Einar Riis’ brev til Oslo
byrett av den 9 februar 2001
I brev fra Oslo byrett av den 21 februar 2001 ble det opplyst
at retten ville komme tilbake til saken etter at det var avsagt dom i
Skiftesaken. Heller ikke dette utspillet fra Oslo byrett har noen fornuftig
forklaring.
BILAG NR 24 : Oslo byretts brev av den 21 februar 2001 til partene
I brev av den 28 februar 2001 fra Amelia
Riis til Oslo byrett – ført i pennen av advokat Ole
Kristian Aabø-Evensen – ble saken begjært fortsatt
stanset inntil det forelå endelig dom i Falkefjellsaken.
BILAG NR 25 : Amelia Riis’
brev til Oslo byrett av den 28 februar 2001
Idet regjeringsadvokaten ikke hadde noen innvending på
fortsatt stansing av saken, anså Oslo byrett at fortsatt stansing av saken var
avtalt fra 10 mai 2001 og 18 måneder fremover.
BILAG NR 26 : Oslo byretts brev av den 21 mai 2001 til Amelia Riis
I prosesskrift av den 29 oktober 2002, ble saken begjært
gjenåpnet av Riis, og i nytt prosesskrift av den 17
februar 2003 ble Oslo tingrett opplyst om at det var
behov for omfattende innsyn i statlige arkiver før saken kunne berammes.
Det ble samtidig søkt om innsyn i følgende arkiver:
Finansdepartementet, Handelsdepartementet, Arbeiderpartiet, Hambros
Bank, Den norsk Bank, Garantiinstituttet for Eksportkreditt (som administrerer
arkivet etter Garantiinstituttet for skip og borerigger), Hilmar
Rekstens dødsbo dets konkursbo, og Stortinget. Nær samtlige henvendelser ble
besvart negativt.
Den 17 februar 2003 sendte Riis
inn prosesskrift til Oslo tingrett, hvor denne part
redegjorde for hvorfor saken ikke var klar for beramming. Videre ble det
redegjort for utgangspunktet for erstatningskravet.
BILAG NR 27 : Amelia Riis’
prosesskrift til Oslo tingrett av den 17 februar 2003
Regjeringsadvokaten besvarte Riis
i skriv av den 20 mars 2003, hvor staten redegjorde for følgende: Staten tok
til etterretning at Riis har behov for ytterligere
undersøkelser av sakens faktum, og at saken derfor ikke er moden for beramming.
Videre utba regjeringsadvokaten seg en redegjørelse over forholdet mellom
herværende sak, og saken mot Oslo Skifterett (saken som ble forlikt den 5 juni
2003).
BILAG NR 28 : Regjeringsadvokatens
prosesskrift til Oslo tingrett av den 20 mars 2003
Riis ble gitt frist til den 30 april
2003 med å besvare regjeringsadvokatens prosesskrift. Idet
menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg tok telefonisk kontakt med undertegnede
den 30 april 2003 med det for øyet å søke å få meg til å få Riis
til å inngå forlik omkring alle saksanlegg mot staten – samt at Justisminister Dørum samme dag i brev til Riis
gjentok ønske om forlik – fremsto saken
i et nytt lys, hvorved jeg begjærte fristutsettelse til den 9 mai 2003.
I prosesskrift av den 10 mai 2003, besvarte denne part
statens anførsler om at påstander fremført i Skiftesaken skulle være både
bindende og rettslig avgjort for søksmål i herværende sak. Denne part anførte
at tvistetemaet i herværende sak ikke ville komme i konflikt med tvistetemaet i
Skiftesaken.
BILAG NR 29 : Amelia Riis’
prosesskrift til Oslo tingrett av den 10 mai 2003
Den 5 juni 2003 ble det inngått forlik mellom staten
v/justisdepartementet og Riis. Forliket forutsatte
bl.a. at de menneskerettslige sidene av saken, samt erstatningskrav tilknyttet
eventuelle krenkelser, ble holdt utenfor forliket.
BILAG NR 30 : Forliksavtale mellom Riis og
staten av den 5 juni 2003
Jeg ber domstolen om å rette oppmerksomheten mot pkt 5 i
forliket, hvor det er åpenbart at staten er enig i at de menneskerettslige
sider av saken skal holdes utenfor forliket. Denne forståelsen av forliket
støttes også av justisminister Odd Einar Dørums
redegjørelse i brev av den 17 april 2002, s. 2.
BILAG NR 31 : Justisminister Odd Einar Dørums
brev til Riis av den 17 april 2002
Dersom dette ikke skulle være klart nok, så understreker
Justisminister Odd Einar Dørum i sitt brev av den 30
april 2003 at forlikstilbudet skal ses i sammenheng med hans brev av den 17
april 2002, hvor det altså overhodet ikke er tvil om at Justisministeren legger
til grunn at de menneskerettslige sider av saken skal holdes utenfor forliket.
BILAG NR 32 : Justisminister Odd Einar Dørums
brev til Riis av den 30 april 2003
Sammenligner vi et av de tidligere forlikstilbud (som var
forfattet i tid etter at Riis hadde krevd å få skilt
ut de menneskerettslige sidene av saken), med selve forliksavtalen, så ser vi
at pkt 4 i forlikstilbudet er kraftig redusert i selve forliksavtalen. Dette
har sin grunn i at Riis krevde – og fikk gjennomslag
for – at forliket kun skulle avslutte selve Skiftesaken.
BILAG NR 33 : Udatert forlikstilbud fra 2002
Noen uker etter at forliket var inngått i Skiftesaken,
forfattet regjeringsadvokaten et prosesskrift hvor staten signaliserte at de
etter sommerferien ville komme med en redegjørelse over hvorvidt forliket i
Skiftesaken vil få betydning for herværende sak (Stat III-saken).
BILAG NR 34 : Regjeringsadvokatens prosesskrift av den 23 juni 2003
Det kom aldri noen slik redegjørelse. Derimot kom staten
med tilsvar til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor staten innrømmet
krenkelse. Til alles store overraskelse – og stikk i strid med forliksavtalen
og justisminister Odd Einar Dørums brev og løfter –
snudde staten seg rundt og anførte at det ikke kunne bli på tale med noen
erstatning for den nå innrømmede krenkelse av Riis’
menneskerettigheter, idet staten anførte at de hadde betalt for
menneskerettighetskrenkelsen i forliket av den 5 juni 2003.
BILAG NR 35 : Statens redegjørelse til
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg av den 6 august 2003, side 1
Med dette har staten brutt forliket av den 5 juni 2003, i tillegg
til at tjenestemennene i staten har begått grovt bedrageri overfor Riis, derved at justisministeren i samarbeid med
regjeringsadvokaten og andre tjenestemenn, gjennom flere villedende handlinger
rettsstridig har forledet Riis til en handling som kunne
volde tap for Riis.
De nevnte gjerningsmenn har med forsett forledet Riis til å inngå forlik, hvor Riis
– gjennom en rekke brev og løfter – er blitt villedet til å tro at de
menneskerettslige sider av saken, inklusive erstatningskrav tilknyttet eventuelle
menneskerettslige krenkelser, skal holdes utenfor forliket. Straks forliket var
inngått, snudde Justisminister Dørum seg rundt og ba
sine tjenestemenn om å innrømme krenkelser samt kreve at de økonomiske tap som
følge av krenkelser skal være gjort opp for i forliket.
Den 19 mai 2004 forfattet regjeringsadvokaten et nytt
prosesskrift hvor regjeringsadvokaten atter en gang tok opp de spørsmål som
allerede var stilt i prosesskrift av den 20 mars 2003.
BILAG NR 36 : Regjeringsadvokatens
prosesskrift av den 19 mai 2004. Ikke vedlagt denne klage. Må ettersendes
Denne åpenbare treneringstaktikken ble sterkt imøtegått av
Riis i prosesskrift av den 24 juni 2004.
BILAG NR 37 : Amelia
og Einar Riis’ prosesskrift av den 24 juni 2004 til
Oslo tingrett
I det nevnte prosesskriftet anbefalte Riis
at Oslo tingrett skulle kalle partene inn til
forberedende rettsmøte for å få fremdrift i saken.
Siden den gang har vi intet hørt fra Oslo tingrett i anledning saken.
* * *
Den 20 juli 2004 ble denne part informert om at Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hadde lyttet til staten, og
bestemt seg for å trekke saken fra sakslisten. Med denne handling ble forliket
av den 5 juni 2003 endelig krenket og brutt.
Idet jeg viser til den rekke av klager som familien Riis har reist mot Norge inklusive herværende klage, idet
jeg viser til den tid som har gått siden Norges første menneskerettslige
krenkelser overfor familien Riis på midten av
1970-tallet ble iverksatt, idet jeg viser til at disse krenkelser ikke stopper
men derimot synes å øke i styrke og omfang, idet jeg viser til de til dels
meget alvorlige krenkelser og derigjennom store skader som Norge daglig påfører
familien Riis, anmoder jeg domstolen i Strasbourg om
å forene klagesakene så langt det lar seg gjøre, og å prioritere familien Riis’ klage.
Det er ikke bare sannsynlig, men derimot helt åpenbart at
staten Norge utøver trenering i denne saken, slik staten gjorde i den s.k. Skiftesaken, som ble klaget inn for Strasbourg i sak
nr 23106/02 (Riis – Norge).
Intet tyder på at Riis vil få
oppleve en rettskraftig avgjørelse i herværende sak, idet man etter 16 år i
Oslo tingrett fremdeles ikke engang har noen
avgjørelse fra domstolenes første instans.
Dette utgjør slutten på den faktiske gjennomgangen i
saken.
Si nécessaire,
continuer sur une feuille séparée
Continue on a separate sheet if
necessary
De
kan om nødvendig forsette på eget ark
III.
EXPOSÉ DE LA OU DES VIOLATION(S) DE LA CONVENTION ET
/ OU DES
PROTOCOLES ALLÉGUÉE(S),
AINSI QUE DES ARGUMENTS À L’APPUI
STATEMENT
OF ALLEGED VIOLATION(S) OF THE CONVENTION AND / OR
PROTOCOLS
AND OF RELEVANT ARGUMENTS
OPPLYSNINGER OM DEN ELLER DE ARTIKLER I
KONVENSJONEN OG/ELLER
DENNES TILLEGGSPROTOKOLLER SOM DE MENER ER
KRENKET, SAMT DE
ARGUMENTER SOM STØTTER DETTE
(Voir
chapitre III de la note explicative)
(See Part III of the Explanatory Note)
(Se punkt III i
klageveiledningen)
15 Konvensjonskrenkelser
EMK’s art. 6. 1. sier: In the determination
of his civil rights and obligations or of any criminal charge against him,
everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time.
Saken ble anlagt den 7
mars 1989
Saken er i dag – 16 år
senere – fremdeles ikke behandlet i Oslo tingrett
Dette er i seg selv en grov
krenkelse av de rettigheter som er gitt i art. 6.1.
Jeg minner om konstituert
lagmannsrettsdommer Nils B Hohle som i 1978 skrev
brev til (og på oppfordring fra) regjeringsadvokaten, hvor dommer Hohle tilbød seg å fortsette å knuse familien Riis.
”Jeg
skal i lagmannsretten i Oslo i uken 2 - 6 okt og kan da bistå ytterligere med å
punktere din venns (dvs Einar og Amelia
Riis’) saksanlegg.”
Det vil ikke være unaturlig å anta
at Justisministeren gjennom regjeringsadvokaten også i herværende sak har
kontaktet alle relevante personer som sitter i avgjørelsesposisjoner i Riis-saken – deriblant dommere – og anmodet disse om å
forpurre enhver rettferdig rettergang for familien Riis.
Dette er for øvrig en helt alminnelig normal fremgangsmåte blant advokater som
arbeider for det offentlige.
Denne part må gå ut fra at dette
har skjedd i herværende sak (at staten bevisst har trenert saken, med alle
tilgjengelige midler), idet det nå har tatt 16 år uten at saken er blitt
behandlet av Oslo tingrett. Faktum nevnt ovenfor
taler klart for at det foregår en målrettet trenering av herværende sak
90-02020 A/01 for Oslo tingrett.
Artikkel 13: Kravet om ”an effective remedy,” innebærer at
staten forplikter seg til å ha tilgjengelig en instans som kan gjennomføre
konvensjonsrettighetene.
Familien Riis får ikke engang
tilgang til de normale domstoler for å få prøvet sine sivile rettigheter.
Familien Riis får da selvsagt ikke tilgang til
domstolene for å få prøvet hvorvidt det foreligger krenkelser som følger av
forpurring av rettferdig rettergang.
I herværende sak blir konvensjonsrettighetene krenket hver
eneste dag.
En kan derved konstatere en krenkelse av artikkel 13.
Familien Riis
ber om at saken får høyeste prioritet. Dette kravet bygger på:
·
Familien
Riis’ alder
·
Saken
har vært forsettlig trenert av den norske stat i 16 år
·
Det
er ingen ting som tyder på at saken skal kunne bli endelig avgjort innen
rimelig tid. Tvert imot tyder det meste på at staten vil komme til å trenere saken
videre til familien Riis’ bortgang.
·
Sakens
alvor: Det pågår en stadig, planlagt og gjennomtenkt (forsettlig) forpurring av
rettferdig rettergang fra statens side mot familien Riis.
Dette avslutter den rettslige
gjennomgang av saken.
IV.
EXPOSÉ
RELATIF AUX PRESCRIPTIONS DE L’ARTICLE
35 § 1 DE LA CONVENTION
STATEMENT RELATIVE TO ARTICLE 35 § 1 OF THE CONVENTION
OPPLYSNINGER OM
KONVENSJONENS ARTIKKEL 35 § 1
(Voir chapitre IV de la note explicative.
Donner pour chaque grief, et au besoin
sur une feuille
séparée, les renseignements
demandés sous
les points 16 à 18 ci-après)
(See Part IV of the Explanatory Note. If necessary, give the details
mentioned below under points 16 to 18 on a separate sheet for each separate
complaint)
(Se punkt IV i klageveiledningen.
Om nødvendig kan opplysninger under punkt 16, 17 og 18, føres opp på eget ark,
med ett ark for hvert klagepunkt)
16. Décision interne définitive (date et nature de la décision,
organe – judiciaire ou autre – l’ayant
rendue)
Final decision (date, court or authority and nature of decision)
Siste og endelige
nasjonale avgjørelser (dato, navn på domstolen eller myndigheten og
avgjørelsens art)
Det finnes ingen rettslig avgjørelse, og det er intet
som peker i retning av at en rettskraftig avgjørelse vil kunne komme de
nærmeste 10-15 årene.
17. Autres décisions (énumérées dans l’ordre chronologique en indiquant, pour chaque décision, sa date, sa nature et
l’organe – judiciaire ou autre – l’ayant
rendue)
Other decisions (list in chronological order, giving date, court or
authority and nature of decision for each of them)
Andre avgjørelser
(angitt i kronologisk rekkefølge, med dato, navn på domstolen eller myndigheten
og avgjørelsens art, i hvert enkelt tilfelle)
18. Dispos(i)ez-vous d’un recours que vous
n'avez pas exercé? Si oui, lequel
et pour quel motif n’a-t-il
pas été exercé?
Is there or was there any other appeal or other remedy
available to you which you have not used? If
so, explain why you have not used it.
Finnes det eller fantes
det noen annen anke- eller klagemulighet som De ikke har benyttet? Hvis det er
tilfelle, bes De redegjøre hvorfor.
·
Nei.
Si nécessaire,
continuer sur une feuille séparée
Continue on a separate sheet if
necessary
De
kan om nødvendig fortsette på eget ark
V. EXPOSÉ DE L'OBJET DE LA REQUÊTE
STATEMENT
OF THE OBJECT OF THE APPLICATION
OPPLYSNINGER OM KLAGENS FORMÅL
(Voir
chapitre V de la note explicative)
(See Part V of the Explanatory Note)
(Se punkt V i klageveiledningen)
19.
Motivet for klagen er selvsagt å få en endelig og rettferdig
avslutning av Riis-saken.
Vi
ønsker å få bekreftet ved dom at staten har krenket familien Riis’ rett til å få saken avgjort for norsk domstol innen
rimelig tid, for derved å få tvunget staten til å stoppe videre trenering og
forpurring av rettferdig rettergang.
Familien
Riis ønsker videre å bli kompensert økonomisk for det
tap de har lidd som følge av at saken har stått for Norsk førsteinstans i 16
år.
Riis anser tapet – som følge av statens handlinger – for å
være $14 millioner pluss rentesrenter fra 1975. Slik
vi ser det, har tapet i dag passert 2 milliarder dollar, hvor det løper renter
på over kr 5 mill. Pr dag. Tapsberegningene gir forhåpentligvis et bilde av
sakens størrelse og alvor.
Ser vi
hen til den dom som falt i Riis’ favør i Oslo byrett
den 28 februar 2001 (Skiftesaken), så er det stor sannsynlighet for at Riis hadde vunnet Skiftesaken fullstendig dersom saken
hadde blitt behandlet i tråd med EMK’s art. 6.1;
”…fair hearing…within a reasonable time”. Vitner ville ha vært i live og vitnene
ville den gang ikke ha fått – som i dag – noen forståelse fra retten for at de
ikke husker.
Det er således
stor sannsynlighet for at herværende søksmål mot Finansdepartementet hadde vært
unødvendig, idet Riis hadde blitt rettferdig
kompensert i en rettferdig, og tidlig avsluttet dom i Skiftesaken.
Sannsynligheten
for at staten står bak treneringen også i herværende sak, er nær sagt
udiskutabel.
Jeg
minner om at staten i sak nr 23106/02 for Den europeiske
menneskerettighetsdomstol i Strasbourg har innrømmet og tatt på seg ansvaret
for 25 års trenering i den saken.
Treneringsrisikoen
er en risiko som staten må bære.
Fullmakt er vedlagt i tidligere klager. Dersom tidligere
fullmakt ikke aksepteres, ber jeg om rask tilbakemelding.
VI.
AUTRES INSTANCES INTERNATIONALES
TRAITANT OU AYANT TRAITÉ
L’AFFAIRE
STATEMENT
CONCERNING OTHER INTERNATIONAL PROCEEDINGS
ANDRE INTERNASJONALE INSTANSER SOM BEHANDLER
ELLER HAR BEHANDLET SAKEN
(Voir chapitre VI de
la note explicative)
(See Part VI of the Explanatory Note)
(Se punkt VI i
klageveiledningen)
20. Avez-vous
soumis à une autre instance internationale d’enquête ou de règlement les griefs énoncés dans la présente
requête? Si oui, fournir des indications
détaillées à ce sujet.
Have you submitted the above complaints to any other procedure of
international investigation or settlement? If
so,give full details.
Har De sendt ovennevnte
klage til andre internasjonale instanser? I så fall bes De angi hvilke.
·
Nei
VII. PIÈCES ANNEXÉES (PAS D'ORIGINAUX,
LIST
OF DOCUMENTS UNIQUEMENT DES COPIES)
LISTE OVER DOKUMENTER
(NO ORIGINAL DOCUMENTS,
ONLY PHOTOCOPIES)
(INGEN ORIGINALE
DOKUMENTER, KUN FOTOKOPIER)
(Voir chapitre VII de la note explicative. Joindre
copie de toutes les décisions mentionnées sous ch. IV et VI ci-dessus. Se procurer, au besoin,
les
copies nécessaires, et, en cas
d’impossibilité, expliquer pourquoi celles-ci ne peuvent pas être obtenues. Ces documents ne vous seront pas
retournés.)
(See Part VII of the Explanatory Note. Include copies of all decisions
referred to in Parts IV and VI above. If you do not have copies, you should obtain
them. If you cannot obtain them, explain why not. No documents will be returned
to you.)
(Se punkt VII i
klageveiledningen. Legg ved kopier av alle avgjørelser som De henviser til i
punktene IV og VI ovenfor. Hvis De ikke har kopier, bes De anskaffe disse,
eller forklare hvorfor De ikke kan. Ingen dokumenter vil bli sendt tilbake til
Dem.)
21. Dokumenter vedlagt saken
I)........................ vedlagt bilagene 1 til 37 ..................................................................................
VIII. DÉCLARATION ET SIGNATURE
DECLARATION AND SIGNATURE
ERKLÆRING OG
UNDERSKRIFT
(Voir
chapitre VIII de la note explicative)
(See Part VIII of the Explanatory Note)
(Se punkt VIII i
klageveiledningen)
Je déclare
en toute conscience et loyauté
que les renseignements qui figurent sur la présente formule de requête sont exacts.
I hereby declare that, to the best of my knowledge and
belief, the information I have given in the present application form is correct.
Jeg erklærer herved
at opplysningene som er gitt i dette klageskjemaet er, etter min beste
overbevisning, i
overensstemmelse med
sannheten.
Lieu
/ Place / Sted .....Oslo.................................................................................
Date
/ Date / Dato .....16
mars
2005.................................................................................
(Signature du / de la requérant(e)
ou du / de la représentant(e))
(Signature of the applicant or
of the representative)
(Underskrift
av klageren eller representanten)