Herman J Berge
665, rue de Neudorf
L-2220
Phone : +352 43 12 65
Fax : +352 26 43 12 11
E-mail : herman.berge@rettsnorge.no
H.M. Kong Harald V Luxembourg 9.
desember 2007
Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Slott
0010 Oslo
Att :
H.M. Kong Harald V
Re : Riis-saken – Justisdepartementets
handlinger – anmeldelse Ina Strømstad
Case
# : 07-070348TVI-OTIR/05
Your
reference :
Our
reference :
Posting
by : Faks og alm. post
Your
fax # : +47 22
04 87 90
Numbers of pages : 30
Attachment :
Copy :
Priority :
1. Krav om tvungen psykiatrisk evaluering av tingrettsdommer Ina Strømstad
Jeg viser til anmeldelser av
Ina Strømstad med tillegg av 6., 7., og 7. desember 2007 med tilllegg av dato.
Med henvisning til psykisk
helsevernloven §3-1, samt grl §3, ber jeg om at Kongen (i statsråd), som
tingrettsdommer Ina Strømstad’s direkte arbeidsgiver, gir innstruks (kongelig
resolusjon) til forvaltningsorganet (Domstoladministrasjonen og/eller
justisdepartementet) om å igangsette psykiatrisk evaluering av vedkommende
tingrettsdommer.
1.1 Begrunnelse for tvang
Innledningsvis følger en kort
redegjørelse for vilkår.
•
Det følger av psykisk helsevernloven
at hvis en pasient med
en ”alvorlig sinnslidelse”
•
enten
ikke kan avgi et gyldig samtykke til undersøkelse /behandling,
•
eller
motsetter seg undersøkelse/behandling
kan tvungen undersøkelse/behandling være aktuelt, dersom
gitte vilkår er oppfylt.
Arbeidsgivers ansvar er regulert i skl §2-1, samt at
arbeidsgiver, dvs Kongen i Statsråd, er forpliktet i medhold av skl §5-1 annet
ledd, og §5-2 (etter antitetisk tolkning) å igangsette tiltak for å redusere
skadeomfanget.
•
Alvorlig
sinnslidende mennesker som fyller nærmere angitte vilkår, vil være i en
situasjon som er lidelsesfull og belastende både for dem selv og pårørende
•
Dersom
de selv pga en ofte manglende sykdomsinnsikt ikke vil la seg behandle, bør
samfunnet ha adgang til å sørge for at så skjer.
Hensikten med å etablere tvungent vern er å få vedkommende
under behandling slik at vedkommende igjen kommer i en sinnstilstand hvor
vedkommende kan foreta rasjonelle valg/få sjansen til å gjøre noe meningsfullt
ut av livet.
Ina Strømstads innblanding i Orderud saken, Finance Credit
saken på vegne av KPMG, samt særdeles avvikende administrasjon av herværende
sak for Oslo tingrett gir grunnlag for å betrakte henne som en pasient med en
”alvorlig sinnslidelse”. Grunnlaget følger nedenfor.
Det følger av formålene med phvl at ”…tiltakene i loven
skal ta utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.”
Loven er ment å ikke bare ivareta pasientens
menneskerettigheter/menneskeverd, men også de pårørendes og skadelidendes rettigheter/rettssikkerhet.
Vi står her overfor en klar situasjon hvor de
skadelindende kan kreve voldsoffererstatning fra staten i henhold til
voldsofferstatningsloven: skade påført av sinnslidende dommere.
Hovedkriteriet, altså hovedvilkåret; ”alvorlig
sinnslidelse” tilsvarer ikke noen klar psykiatrisk diagnose og kan inkludere
bl.a. Psykoser eller andre grensetilfeller hvor man vil stå ovenfor en
helhetsvurdering.
Tilleggsvilkår for tvungent helsevern er også omtalt som: Farevilkåret, hvor handlingen utgjør en
nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.
1.2 Tvungent vern vs. tvungen observasjon
•
Tvungent
psykisk helsevern kan etableres dersom hoved- og tilleggsvilkår finnes
oppfylt
•
Tvungen
observasjon kan etableres dersom disse vilkårene overveiende sannsynlig
er oppfylt
I denne konkrete saken ber vi om forutgående
legeundersøkelse jf, phvl §3-1, for å etablere tvunget vern/tvunget
observasjon.
Kommunelegen kan vedta tvungen legeundersøkelse, § 3-1
annet ledd. I denne saken er pasienten formelt tilsatt av Kongen i Statsråd,
hvor det da kun er Kongen i Statsråd som kan gi instruks (kgl.res.).
Vi ber også om Kongens instruks (kgl.res.) til
forvaltningen (Domstoladministrasjonen og/eller Justisdepartementet) om obligatorisk
undersøkelse av dommere, årlig eller annet hvert år, jf psykisk helsevernloven
§3-1, jf grl §110 c, og grl §92, noe som vil gi en dommer en gyldig og
oppdatert helseattest.
2. Grunnlaget for
begjæringen
Strømstads konkrete handlinger, som underbygger at
vedkommende lider av alvorlig sinnlidelse er som følger:
2.1 Utsendelse av
rettslige dokumenter uten kontroll – tilsvarsfrister
2.1.1 Brev av 24.
august 2007
Strømstad synes å ha mottatt stevningen den 4. mai 2007.
Hun har deretter i sjikane hensikt, og i den hensikt å mobbe, trakassere,
mishandle og torturere meg og min familie – vel vitende om min faste adresse i
Luxembourg – forsøkt å ”forkynne” stevningen gjennom konvensjonsstridig
forkynnelse.
Etter å ha trakassert meg gjennom en rekke brev og e-mail
fra konsulatet i Luxembourg i løpet av sommeren 2007, samt ambassaden i
Brussel, sendte hun ut brev av 24.
august 2007 til advokat Ole Kristian Aabø-Evensen.
Brevet lagt ved som side 000001
I brevet går det klart frem at hun – etter å ha forsøkt å
forkynne dokumentene på ulovlig vis i Luxembourg – har begynt å forkynne
dokumentene for meg i Norge.
Jeg antar at det kun er psykotiske mennesker (psykopater)
eller mennesker med lignende psykiske lidelser som kan handle slik. I
stevningen skriver Aabø-Evensen at jeg har flyttet til Luxembourg, hvorpå han oppgir
min nye adresse. Til tross for dette bekrefter Ina Strømstad at hun igjen har
begynt å forkynne dokumentene for meg i Norge, uten hell, og at hun atter en
gang har fått opplysninger som ”tilsier at Berge har flyttet.” Jeg repeterer: Det står i stevningen – som er
det første dokumentet i en sak – at jeg har adresse Luxembourg.
Det kan da bare være ”alvorlig sinnslidende” mennesker som
likevel fortsetter å forkynne dokumenter på et annet sted enn det oppgitte.
2.1.2 Brev av 6.
september 2007
Den 6. september
2007 sendte dommer Ina Strømstad ut et brev til meg, med tilsvarsfrist.
Slike brev skal forkynnes i tråd med Forkynningskonvensjonen (1965) art. 15.
Strømstad har forsettlig unnlatt å forkynne brevet.
Brevet lagt ved som side 000003
Som Kongen vil vite, eksisterer det ingen sak for en
saksøkt før stevning med tilsvar er mottatt på forskriftsmessig måte. Dette er
alle dommere godt kjent med, og de vet også at de skal følge loven, uten at
noen behøver å fortelle dem det, jf tvml §191.
Dommer Strømstad har på denne måten sendt ut brev i saken
før stevning er forkynt. Jeg vil tro at det kun er ”alvorlig sinnslidende”
personer/dommere som kan finne på å administrere en sak på denne måten.
I brevet gir hun meg for øvrig en rekke trusler for å
skremme, true, mishandle og torturere. Hun sier bl.a. at dersom jeg ikke
engasjerer prosessfullmektig i Norge, så vil hun gjøre det. Dette skriver hun til og med på særdeles dårlig
norsk. Jeg ber Kongen om å merke seg at før det er reist sak, er det ikke behov
for å engasjere prosessfullmektig.
Det er bare Ina Strømstad og andre ”alvorlig sinnslidende”
mennesker som kan finne på å bruke domstolens makt til å påtvinge en person en
prosessfullmektig før sak er anlagt, og i et hvert
fall før stevning med tilsvar er forkynt på forskriftsmessig vis.
På en særdeles utspekulert måte knytter hun dette
dokumentet opp til en stevning som på det tidspunkt ikke var lovlig forkynt. På
denne måten søker hun – på en ulogisk sinnslidende måte – å fange meg, slik at
hun også skal slippe å forkynne dette
dokument, som er sendt pr. post.
I brevet tok hun opp spørsmålet om verneting. Jeg bor i
Luxembourg. Vernetingsspørsmålet er således et sentralt spørsmål. Etter en
stund, jeg vet ikke hvor lenge, avgjorde hun vernetingsspørsmålet i en
hemmeligholdt kjennelse. I og med at hun har sendt ut innkalling til
hovedforhandling – tilblivelsen av denne innkalling er en straffbar handling
som jeg kommer tilbake til nedenfor – gir det seg selv at kjennelsen har gått
imot meg.
Det er kun ”alvorlig sinnslidende” mennesker/dommere som
kan finne på å spørre om kommentarer/bemerkninger til vernetingsspørsmålet for
så å avsi en hemmelig kjennelse uten å vente på svar. Ina Strømstad viser
karakter av å være ”alvorlig sinnslidende.”
2.1.3 Innkalling til
Hovedforhandling
Brev av 19. oktober
2007 ble forsøkt forkynt gjennom alminnelig stevnevitne i Luxembourg den
26. november 2007.
Innkalling lagt ved som side 000004
Forkynningen er i strid med Forkynningskonvensjonen art.
15, noe Strømstad er godt kjent med. Hun har likevel valgt å forkynne
dokumenter for meg gjennom alminnelig post, konsulat, ambassade, faks, e-mail
og alminnelig stevnevitne, vel vitende at hun skal benytte de regler og organer nevnt i Forkynningskonvensjonen,
for bare da å kunne sette seg i besittelse av en foreskreven attest som bevitner at konvensjonens
regler er fulgt, se art. 6, jf art. 3. i samme konvensjon.
Metodene hun har
valgt er styrt av et alvorlig sinnslidende tankesett i den hensikt å få
tilfredstilt sine abnormale lyster gjennom bl.a. å se at et menneske og en
familie lider av hennes og domstolens mobbing, trakassering, mishandling og
tortur. Kongen er ansvarlig for hennes handlinger.
Innkalling til hovedforhandling – og selve handlingen –
lider av en rekke bevisste feil. Innkallingen er skrevet ut og sendt ambassaden
i Brussel før stevning med tilsvar er blitt forkynt.
Et alminnelig mentalt friskt menneske ville ikke kunne ha
utført en slik handling. En dommer ville heller ikke ha utført en slik
handling, idet han straks ville ha blitt oppdaget og tatt for handlingen. En
”alvorlig sinnslidende” person kan godt finne på å handle på denne måten, idet
denne ikke er utstyrt med alminnelige sperrer for irrasjonelle eller andre
sykelige eller abnormale handlinger.
Det følger at tvml §313 sammenholdt med §318 at stevning
med tilsvar sendes ut før innkalling
til hovedforhandling. Det følger for øvrig av alminnelig logikk at en dommer
ikke kan bestemme seg for at saken er tilstrekkelig forberedt på et tidspunkt
hvor saksøkte ikke har blitt gjort kjent med søksmålet og dets innhold gjennom
en lovlig forkynt stevning med tilsvarsfrist.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger
med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Domstolen og
arbeidsgiver er direkte ansvarlig.
Det følger av tvml §313 at saksøkte gjennom oversendelse
av stevning skal få anledning til å komme med bemerkninger omkring sted og tid
for hovedforhandlingen.
I stevningen av 4. mai 2007 – som fremdeles ikke er lovlig
forkynt, men som ble forsøkt forkynt gjennom alminnelig stevnevitne den 24.
oktober 2007 – skriver Strømstad at jeg bør komme med bemerkninger angående tid
og sted mht hovedforhandlingen, samt om meddommere ønskes.
Før dette dokument var forsøkt forkynt for meg, hadde
Strømstad allerede bestemt seg for tid og sted, samt at saken var tilstrekkelig
forbered, hvorpå hun den 19. oktober 2007, 5 dager før stevning med tilsvar ble
forsøkt forkynt for meg, sendte ut innkalling til hovedforhandling.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger
med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Domstolen og
arbeidsgiver er direkte ansvarlig.
2.1.4 E-mail av 22.
november 2007 med vedlegg ”92844960”
Den 22. november 2007 kl 09.16 sendte Ina Strømstad ut en
e-mail til advokat Aabø-Evensen med kopi til meg.
E-mail lagt ved som side 000005
E-mailen har overskrift ”Oslo tinretts sak 07-70348” hvor
Strømstad har vedlagt et dokument benevnt ”92844960.”
Vedlegget lagt ved som side 000006
Verken e-mailen (som her viser til innkorrekt saksnummer)
eller dokumentet er journalført eller på annen måte lovlig registrert i på
Domstoladministrasjonens server.
Dokumentene er ikke signert.
Ingen dommere navngir dokumenter på denne måten.
Ingen dommere sender ut saksdokumenter pr e-mail.
Justisdepartementet har gitt uttrykkelig beskjed til Haag-konferansen at man
ikke aksepterer e-mail eller faks som lovlig korrespondanse fra domstolen.
Ina Strømstad benytter seg likevel av denne metoden, muligens
i et forsøk på å skjule sin sinnslidelse og påfølgende handlinger overfor
arbeidsgiver.
I vedlegget ”92844960” forteller hun til Aabø-Evensen at
stevningen var forkynt for meg den 24. oktober 2007, og at tilsvarsfristen
hadde løpt ut 14. oktober 2007. Tilsvarsfristen var altså løpt ut før
stevningen var forkynt.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger
med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler
åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring
på noen av hennes vurderinger eller handlinger.
Deretter følger hun opp med å fortelle at jeg har besvart
stevningen med en faks av 13. oktober 2007 – noe jeg ikke har – hvorpå hun slår
fast at hun vil vurdere om denne faksen fyller kravene til rettidig tilsvar.
Hun gir Aabø-Evensen frist til den 30. november 2007 med å inngi en
redegjørelse for de spørsmål hun tar opp.
Bare noen timer senere den 23. november 2007 kl 10.24 – lenge før dokumentet har nådd min
postkasse i Luxembourg, sender Ina Strømstad ut en ny e-mail til meg.
Bilag lagt ved som side 000007
E-mailen har overskrift Oslo tingretts sak 07-070348 hvor
Strømstad har vedlagt et dokument benevnt ”900-BrevmalMedFrist”.
Bilag lagt ved som side 000008
I dette dokumentet – hvor man benytter seg av dokumentnavn
som åpenbart ikke blir ført i Lovisa – forteller hun meg noe helt annet, nemlig
at tilsvarsfristen utløp den 14. november 2007, samt at hun slår fast det hun
ba Aabø-Evensen om kommentarer på; hvorvidt tilsvarsfristen ikke er overholdt. Strømstad
oppgir altså to forskjellige datoer for når tilsvarsfristen utløp, en for meg
og en helt annen for Aabø-Evensen.
Jeg kan ikke se at andre en ”alvorlig sinnslidende”
mennesker kan utføre en slik rekke av objektivt sett kontinuerlige feil. Handlingene
er irrasjonelle og åpenbart ikke slik man forventer av alminnelige friske
mennesker.
I dette vedlegget gir Ina Strømstad meg en tilsvarsfrist satt
til den 30. november 2007.
Hun putter deretter brevet i en konvolutt, frankerer det,
og lar det ligge på sitt kontor til den 30. november 2007 for så å sende det i
posten. På denne måten sikrer hun seg at dokumentet ikke når meg før etter
tilsvarsfristens utløp. Hun er for øvrig godt kjent med at postgangen til
Luxembourg uansett vil medføre at jeg ikke vil få dokumentet i min postkasse
før utløpet av fristen.
Handlingen er nøye planlagt av dommeren, idet brevet er
skrevet ut på en fredag, samt at fristen bevisst er satt så pass kort, til
kommende fredag (fire arbeidsdager), slik at jeg fratas muligheten til å
opprettholde fristen. Handlingen er bevisst og sykelig.
I følge Forkynningskonvensjonen art. 15, er dokumenter med
tilsvarsfrist å anse som ”tilsvarende dokument”, og skal forkynnes i tråd
med konvensjonen.
Jeg har ved flere anledninger bedt denne dommeren om å
følge konvensjonen, til ingen nytte.
Jeg oppfatter disse korte, absurde frister som hun
utsetter meg for, samt den bevisste innføringen av forskjellige
tilsvarsfrister, som ren psykologisk krigføring, mishandling og tortur.
Det antas kun å være psykopater som kan utføre slike
handlinger. Strømstads sinnslidelse sannsynliggjøres også gjennom den enorme
mengden ikke-journalførte e-poster, i hovedsak videresendinger av e-poster som
hun har mottatt av Aabø-Evensen, med psykopatiske og sjikanøse overskrifter så
som: ”TomtBrevMasseFlett”. Man skal
være rimelig syk for å kunne skrive noe slikt, langt sykere for å avsende dette
i kraft av et dommerembete, fra Domstoladministrasjonens egen server.
Vi står overfor ren sjikane-e-post sendt fra Domstol.no.
Hennes arbeidsgiver (IT-ansvarlig) burde for øvrig ha reagert på dette, jf
SPAM. Strømstad misbruker her åpenbart Domstoladministrasjonens e-postsystem i
sine handlinger mot meg.
”900-BrevmalMedFrist”
har for øvrig aldri blitt forkynt for meg.
Slike dokumenter kan ikke forkynnes gjennom e-mail, noe
alle friske dommere er kjent med.
Det skal også legges til at hun allerede for lengst hadde
bestemt seg for å avholde hovedforhandling den 11. desember 2007. Det er bare
særdeles alvorlig sinnslidende mennesker som setter seg ned og sender ut
stevninger og andre dokumenter med tilsvarsfrist først etter å ha sendt ut
innkalling til hovedforhandling.
I dokumentet avslutter hun med at manglende overholdelse
av tilsvarsfristen, anses som uteblivelse, vel vitende at jeg ikke kom til å få
dokumentet før etter at hennes tilsvarsfrist var utløpt.
Etter tilsvarsfristens utløp fortsatte Ina Strømstad med å
overlesse meg med fakser og e-mailer. Hun hadde altså ikke i tankene å avsi
uteblivelsesdom, med en gang. Denne trusselen om uteblivelse var bare ment som
en fortsettelse av den bevisste mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og
tortur hun for lengst hadde satt i sving. Hun har åpenbart stor
selvtilfredsstillelse i å true og skremme mennesker.
Jeg må bare gjenta at det kun er ”alvorlig sinnslidende”
dommere som kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i
rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og
tortur. Domstolen og arbeidsgiver er direkte ansvarlig.
2.1.5 E-mail av 3.
desember 2007 kl 08.47 med vedlagt prosesskrift fra Aabø-Evensen
Ina Strømstad videresender her et prosesskrift over
Domstoladministrasjonens e-mail system, uten engang å ha fått dokumentet selv,
på annen måte enn gjennom en e-mail.
E-mail lagt ved som side 000009
Her er administrasjonen av saken åpenbart helt uten
kontroll. Dokumenter sendes i nær sagt alle retninger, uten kontroll, og uten
at de blir registrert, med de merkeligste benevnelser.
Dokumentet – vedlegget – er fremdeles ikke mottatt per
post.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger
med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur.
2.1.6 E-mail av 4.
desember 2007 kl 14.49 med vedlagt dokument benevnt ”999-TomtBrevMasseFlett”
E-mail lagt ved som side 000012
I denne e-mailen legger hun ved ”TomtBrevMasseFlett”, uten å journalføre eller på annen måte
registrere dokumentet i Lovisa. Hennes arbeidsmetoder som lider under hennes
”alvorlige sinnslidelse” er årsaken til at Strømstad nekter meg innsyn i saken,
og for øvrig har fortalt min hjelpeintervenient at hele saken er unntatt
offentlighet. Bare på den måten kan hun skjule mishandlingen og torturen mot meg
og min familie, for sin arbeidsgiver, Kongen.
”TomtBrevMasseFlett” lagt ved som side 000013
I dette vedlegget, som ikke er sendt over til meg per
post, forteller Ina Strømstad at hun har fått opplyst fra ambassaden i Brussel
at innkalling til hovedforhandling er forkynt. Hun har ikke undersøkt med
Justis- og politidepartementet som korrekt myndighet hvorvidt dokumentet er
forkynt. Naturlig nok, idet hun ikke har henvendt seg dit med verken stevning
eller andre lignende dokumenter. Disse går jo stort sett over e-mail kontoen
hennes.
Forkynnelsen er ikke utført i overensstemmelse med
Forkynningskonvensjonen art. 15, som skal sørge for at jeg får dokumentet – i
tide til å bygge opp et rimelig forsvar. I og med at hun ikke har sørget for å
rette seg etter loven, er hun heller ikke i besittelse av de dokument som
Forkynningskonvensjonen art. 3, jf art. 6 nevner, og som er et vilkår som må
være oppfylt før man kan avsi dom.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger
med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur.
Videre i dokumentet forteller hun meg at hun skal benytte
en lov som på tidspunkt for hovedforhandling ikke er trådt i kraft; den nye
tvistemålsloven.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger
med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur.
Videre i dokumentet redegjør Ina Strømstad for at saken
skal gå på vanlig måte, det vil si at jeg skal få holde innledningsforedrag,
parts- og vitneavhør samt prosedyre, for at hun deretter skal vurdere å avsi
uteblivelsesdom. Tortur.
Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan
finne på å handle på denne måten. Har en person uteblitt så får hun ta en
avgjørelse. Har dommeren bestemt seg for at saken skal gå som vanlig, med alle
parter til stede, har hun ingen anledning til å ta saken opp til doms for å
avsi uteblivelsesdom.
Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst
mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i
strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen
av hennes vurderinger eller handlinger. Kongen er ansvarlig for de skader hun
påfører andre i sitt virke som dommer.
For å være sikker på at mobbingen, trakasseringen,
mishandlingen og torturen nådde igjennom til meg og min familie, sørget hun for
å kopiere innholdet i ”TomtBrevMasseFlett” to ganger i dokumentet.
2.1.7 E-mail av 6.
desember 2007 kl 08.42, med vedlagt prosesskrift benevnt ”20071205165207”
Igjen sender Ina Strømstad ut et prosesskrift hun selv
ikke har mottatt på annen måte enn gjennom en e-mail fra advokat Aabø-Evensen.
E-mail vedlagt som side 000016
Verken prosesskriftet eller e-mailen er journalført eller
på annen måte lovlig registrert.
Den massive overlessing av uregistrerte dokumenter gjennom
e-mail kan ikke ha vært utført av et friskt menneske.
3. Advokat Ole
Kristian Aabø-Evenes – straffbare forhold – kreditor i dødsboet
Tingrettsdommer Ina Strømstad har ikke tatt stilling til
alvorlige godt dokumenterte forhold omkring Aabø-Evensens tilknytning til
saken. Aabø-Evensen er anmeldt for en rekke meget alvorlige straffbare
handlinger utøvet mot både meg så vel som mot Amelia Riis, hans klient.
Aabø-Evensen er i tillegg kreditor i dødsboet etter Einar
Riis, se testamentet. Han har heller ingen fullmakt fra meg som testamentets
eksekutor til å reise noen saker.
Jeg finner det igjen nødvendig å understreke at det må
antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne
måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing,
trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med
all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes
vurderinger eller handlinger.
4. Bytte av
saksøkere
Jeg finner det sentralt i denne saken omkring Strømstads
lidelse å nevne forholdet omkring bytte av saksøkere (fra Amelia Riis til
Kenneth Patrizio Riis) i strid med lov. Amelia Riis har reist søksmålet på vegne av dødsboet, uten at hun har
fullmakt til å reise et slikt søksmål. En slik fullmakt måtte hun i så fall ha
bedt meg om å få.
Begge barna hennes påstår at Uskifteattesten som Amelia
Riis fikk utstedt den 20. juli 2006 er gyldig. Barna er således uten rettslig
interesse i saken.
Til tross for dette faktum, fører tingrettsdommer Ina
Strømstad Kenneth Patrizio Riis opp som hovedsaksøker. Hun bytter altså ut
Amelia Riis med en person som ikke engang har rettslig interesse i saken.
I tillegg kommer her at Strømstad konsekvent benytter min
tidligere adresse i Oslo, som ble fraflyttet for over ett år siden. Dette er
åpenbart et forhold som dommeren skal løse ved å henvende seg til saksøker og
be om å få adressen rettet. Blir adressen ikke rettet, skal saken avvises. Ina
Strømstad ignorerer dette, og tilkjennegir da at hun har slike tegn på nevnt
”alvorlig sinnslidelse.”
Jeg gjentar: Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende”
dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken
av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og
tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes
normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.
5. Manglende
forkynning av beslutninger
I sitt brev av 6. september 2007 til meg (000003),
skriver Ina Strømstad at retten skal vurdere vernetinget etter tvml §25. Det
følger av tvml §135 at retten treffer sine beslutninger i kjennelses form, med
premisser og adgang til kjæremål. Jeg ba både Strømstad, samt sorenskriveren om
å forkynne for meg beslutningen om at saken kan føres i Oslo tingrett. Mitt
krav om forkynning har ikke blitt imøtekommet. Kjennelsen er hemmelig.
Igjen finner jeg det helt nødvendig å gjenta: Det må antas
at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten.
Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing,
trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med
all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes
vurderinger eller handlinger.
6. Blanding av
”frist til bemerkninger” (se 00003) med ”frist med pålegg om tilsvar”
I brev av 6. september 2007 skriver Strømstad at jeg får
en frist på 21 dager etter forkynning om å komme med bemerkninger til
motpartens prosesskrift av 31. august 2007. Dette før stevning er
forkynt.
Kjennelsen omkring avgjørelsen av vernetingsspørsmålet ble
avfattet senest den 19. oktober 2007, da hun sendte ut innkalling til
hovedforhandling.
Strømstad er selv klar over at stevningen med tilsvarfrist
ble ”forkynt” den 24. oktober 2007.
Strømstad har således ikke bare holdt kjennelsen hemmelig
for meg, hun har i tillegg gitt meg å tro at jeg skulle få en rett til å
kommentere vernetingsspørsmålet, for så å snu seg rundt og skrive kjennelsen.
Brevet av 6. september 2007, med tilsvarsfrist, ble aldri
forkynt.
Jeg gjentar: Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende”
dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken
av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og
tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes
normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.
7. Bevisst krenkelse
av prosessregler
Ina Strømstad driver i utstrakt grad mishandling, tortur,
psykologisk krigføring, sjikane m.v. idet hun bevisst krenker prosessregler, bl.a.
ved å oversvømmer meg med brev og prosesskrift m.v. før hoveddokumentet;
stevningen, er forkynt. Før en stevning er forkynt, finnes der ingen sak å
knytte dokumenter opp til.
I tillegg instruerer hun konsulater og ambassader å begå
en rekke brudd på privatlivets fred ved å la dem plage meg og min familie i
vårt private hjem gjennom ikke-godkjent forkynningsprosedyrer.
Det må gjentas at det kun er ”alvorlig sinnslidende”
dommere som kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i
rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og
tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes
normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.
8. ”TomtBrevMasseFlett”
– sending til RettsNorge
Strømstad kaller sine egne brev for ”TomtBrevMasseFlett” som hun så sender til RettsNorge sin adresse,
fra Domstoladministrasjonens server, uten at RettsNorge er part i denne saken.
Dette brevet er videresendt per e-post i rtf-format,
hvilket betyr at dette er et privat brev. Domstoladministrasjonens brevmal
(Lovisa) bruker Microsoft Word, slik at dokumenter kan lagres og journalføres. ”TomtBrevMasseFlett”-dokumentet er ikke
journalført, som følge av tittelen som ved journalføring åpenbart ville ha
avslørt henne.
Brevet har en sjikanøs overskrift, og det må antas at det
kun er ”alvorlig sinnslidende” dommere som kan finne på å handle på denne
måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing,
trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med
all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes
vurderinger eller handlinger.
9. Behandler sin
habilitet selv
Jeg har i en rekke brev til tingretten reist
habilitetsinnsigelse på en rekke grunnlag mot de nevnte dommerne. Vi står her overfor
enda et særdeles alvorlig tilfelle av krenkelse mot mine rettigheter, idet
Strømstad og sorenskriveren behandlet sin egen habilitet, i strid med dl §116
som sier at ingen dommer kan behandle egen habilitet.
Her ser vi igjen klare tegn på stormannsgalskap (bipolar
disorder – manisk depressiv).
10. Beslag av PC
I denne sammenheng anmoder jeg om det foretas beslag i Ina
Strømstads datamaskin på tinghuset. Det er arbeidsgivers ansvar å kontrollere
at ansatte ikke misbruker IT-anlegget.
Det er i den senere tid blitt etablert rett at arbeidsgiver har krav/plikt til å kontrollere hva
ansatte bruker arbeidsgivers e-post system til.
I hovedsak er dokumenter skrevet av en dommer,
Domstoladministrasjonens eiendom. Det er derfor disse dokumenter (Lovisa)
skrives og journalføres i Microsoft Word-format slik at arbeidsgiver kan
kontrollere dokumentenes egenskap; dato, forfatter, innhold, m.v.
Brev som er skrevet i rtf-format er ikke en del av
Lovisa-systemet. Bruk av slike dokument åpner opp for misbruk av offentlig
myndighet, hvor straffbare handlinger kan skjules.
Strømstad misbruker domstolenes e-post system, i den
hensikt å påføre meg unødvendig lidelse ved trakassering, mobbing, mishandling
og tortur, og samtidig søke å unngå at hennes handlinger blir kjent for eller
oppdaget av arbeidsgiver.
11. Avslag på krav
om innsyn fra hjelpeintervenient
Strømstads psykopatiske atferd mot meg er ikke et
enkelttilfelle. Hun har også oppførte seg svært hensynsløst og krenkende mot
min hjelpeintervenient. Den 22. mai 2007 begjærte min hjelpeintervenient innsyn
i sakens dokumenter, jf tvml §135.
Begjæringen ble rettet direkte til dommeren i tingrettens
ekspedisjon i 7 etg.
Strømstad besluttet muntlig å nekte han innsyn uten å begrunne
sin beslutning, og i følge min hjelpeintervenient oppførte hun seg svært
hensynsløst hvor hun virket påfallende utilregnelig.
Ser man hen til innstillingsprosessen omkring hennes
utnevnelse, hvor hun bl.a. krevde fullstendig hemmelighold omkring sin egen
person og personalia, gir dette grunn til skepsis. Ser vi dette i lys av hva
som er nevnt ovenfor omkring hennes handlinger, står vi overfor et sykdomstilfelle
som åpenbart burde ha vært oppdaget meget tidlig i innstillingsprosessen.
Slik jeg ser det, antar jeg at dette har vært hennes
første sak, hvor jeg og hjelpeintervenienten er hennes første to ofre.
Det er nå særdeles viktig at Kongen handler raskt og
fratar henne muligheten til å skade flere.
12. Strpl §64
Tiltalespørsmål
Strpl §64 tilsier at Kongen avgjør tiltalespørsmålet i sak
mot Strømstad. I denne sammenheng har Kongen handleplikt, uansett om Strømstad
er strafferettslig tilregnelig, eller alvorlig sinnslidende.
* * *
Til tross for mine gjentatte anmeldelser, er fremdeles
ingen skadebegrensende skritt tatt av Kongen for å få en slutt på hennes
hensynsløse atferd og tortur mot meg og min familie. Tvert imot ser det ut for
at hver gang jeg klager på feil i prosessreglene, bl.a. mht forkynning av
stevning o.a. svinger Strømstad tilbake med enda større kraft, helt uten
styring.
Hun må åpenbart føle at hun har sin arbeidsgivers
godkjennelse i ryggen, slik hun handler. I motsatt fall ville hun aldri ha turt
å skrive slike brev; at jeg skal få lov å komme til hovedforhandling og at saken
skal gå som vanlig sak, hvor hun, når saken er over, likevel skal avsi
uteblivelsesdom. Det er kun psykopater som kan finne på å handle slik.
Vi står her overfor en kontinuerlig særdeles alvorlig
straffbar handling som har pågått siden mai 2007, mot flere personer, bl.a.
barn, jeg viser til strl §232.
Strømstad og hennes medhjelpere benytter ”Clandestine-metoder
for krigføring” som de neppe kan ha lært andre steder enn i regi av HMK
”Okkupasjonsberedskap”, tidligere ”Stay Behind”.
Hensikten med denne massive kampanjen er å utsette offeret
for enormt stress slik at hjernekjemien blir påvirket av den enorme mengden
stresshormoner som kroppen produserer i en slik ”krigssituasjon” med nær sagt
daglige angrep.
Hjernekjemien enders og offeret blir påført stressrelatert
stoffskiftesykdom. Symptomene på denne stressrelaterte stoffskiftesykdommen
blir deretter bevisst feiltolket av myndighetene, dvs de som i første omgang
påførte offeret sykdommen, for derved å erklære offeret som psykisk ustabil
eller lidende av Konspiratorisk sykdom, slik det ble gjort mot Einar Riis, jf
kjennelse av 23. april 2007, Oslo byfogdembete.
Ved å erklære offeret for sinnssyk, har myndighetene
(Clandestine-nettverket) fått et grunnlag til å tvangsinnlegge offeret, og
derved bli kvitt bevisene og erstatningskravet en gang for alle.
Denne metoden ble brukt mot både Amelia og Einar Riis. Det
ble til og med foretatt sondering med sikte på tvangsinnleggelse av ekteparet
Riis på Dikemark i 1982. Her er det åpenbart at vi står overfor en indre krets
av statens ansatte som fører psykologisk krigføring mot uskyldige mennesker.
Einars dødsfall kan skrives tilbake til denne
virksomheten, noe nye medisinske opplysninger også støtter opp om.
Jeg ber Kongen om å straks iverksette de tiltak som er
nevnt i dette brev, deriblant:
·
Tvungen psykiatrisk evaluering av
tingrettsdommer Ina Strømstad
·
Suspendere
og iverksette avskjedssak mot tingrettsdommer Ina Strømstad
·
Etterforske
de straffbare handlinger tingrettsdommer Ina Strømstad har medvirket i
·
Iverksette
andre nødvendige tiltak for å hindre at videre skade blir påført meg og min
familie.
* * *
Torturkonvensjonens art. 2 gir meg anledning til å ta ut
klage mot både Strømstad og hennes overordnede for the International Criminal
Court, the Hague.
Luxembourg 9. desember 2007
Herman J Berge