Herman J Berge
665, rue de Neudorf

L-2220 Luxembourg

Luxembourg

 

 

Phone               : +352 43 12 65

Fax                  : +352 26 43 12 11

E-mail              : herman.berge@rettsnorge.no

 

 

 

 

                           
H.M. Kong Harald V                                                  Luxembourg 7. desember 2007
Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Slott
0010 Oslo

 

 

 

Att                        : H.M. Kong Harald V

Re                         : Riis-saken – Justisdepartementets handlinger – forlik staten/Riis – anmeldelse

Case #                   : 07-070348TVI-OTIR/05 Oslo tingrett

Your reference        :

Our reference          :

Posting by              : Faks og alm. post

Your fax #              : +47 22 04 87 90

Numbers of pages    : 6

Attachment             : Utkast til forliksavtale, forliksavtale

Copy                      :

Priority                   :

 

Jeg henvender meg til HMK, jf grl §3.

 

Vedlagt følger en såkalt kopi av en forliksavtale jeg fikk oversendt den 6. desember 2007, av tingrettsdomer Ina Strømstad per e-post. I følge henne er denne avtalen vedlagt som nr. 4 i et prosesskrift fra advokat Aabø-Evensen, tidligere KPMG, i sak nr: 07-070348TVI-OTIR/05, for Oslo tingrett.

 

Som en følge av prosesskriftet, se I pkt 3. på s. 2, anfører advokat Aabø-Evensen derved at det var justisdepartementet som oversendte kopi av utkast til forliksavtale til ham direkte, for signatur av Amelia Riis. Advokat Aabø-Evensen sier med dette i sitt prosesskrift av 4. desember 2007 til Oslo tingrett at det var justisdepartementet som sendte denne avtalen til ham, direkte, at han leste, kontrollerte og godkjente denne avtalen, og at han da ba sin klient Amelia Riis om å undertegne.

 

I og med advokat Aabø-Evensens prosesskrift bekrefter han at han bærer fullt ansvar for dette dokument. Det er uklart om hvorvidt justisdepartementet oversendte forliksavtalen per post, eller om den ble levert personlig til ham. Det mangler telefaks kvittering så vel som følgebrev fra justisdepartementet. Justisminister Knut Storberget avviser å gi meg innsyn i postjournalen, og i sakens dokumenter. Det er uklart hvorvidt forliksavtalen er journalført i justisdepartementets arkiver. Det foreligger en overtredelse av Regjeringsinstruksens §3.

 

Både jeg så vel som min hjelpeintervenient har studert bilag nr 3 og 4 nøye, og har følgende kommentar:

 

1.      Det er uklart hvem som har nedtegnet denne avtalen; det kan være Aabø-Evensen selv.

2.      Forliksavtalen må anses ugyldig (avtaleloven §29, strl §295 (Åger)) av følgende grunner:

a.      Avtalens heading er: Forliksavtale mellom Amelia Riis og Staten v /Justisdepartementet. Selve headingen medfører ugyldighet idet Einar Riis samt jeg personlig som hjelpeintervenient (medeier i kravet) ble holdt utenfor (av advokat Aabø-Evensen). Einar Riis hadde på det tidspunkt en ugjenkallelig Generalfullmakt fra Amelia Riis samt en avtale som regulerte fordelingen mellom ektefellene, dvs at Einar skulle ha 70% mens Amelia skulle ha 30% etter at jeg har fått mine 20%. Mye tyder på at Amelia Riis ble satt under press eller tvang for å signere denne avtalen, samt at vi bevisst ble holdt utenfor. Bilag nr. 4 er av denne grunn, at jeg og Einar ble holdt utenfor, ugyldig.

b.      Forliksavtalen nevner de to sakene for Borgarting lagmannsrett: 01-01638 A/02 og 01-01639 A/02, uten at Einars navn kommer frem, og til tross for Amelia Riis’ klare ugjenkallelige Generalfullmakter gitt til Einar. Einar fortalte at Aabø-Evensen både presset og lurte ham ut av sakene som part, bl.a. med å si at det var lurest slik, og at Einars holdning og fremtoning (og mentale sykdom som han nå hevder Einar led av) for øvrig ville få alle dommere til å gi dem tap, jf Aabø-Evensens skriv til Riis av 3. juni 2003. 

c.      I punkt nr. 4 i forliksutkastet, står det at de to sakene i lagmannsretten skal heves som forlikt, og at Oslo byrettsdom av 28. februar 2001: ”gjøres herved rettskraftig”. Denne setningen i pkt. 4. medfører også ugyldighet idet Amelia Riis ikke kan frafalle sakene i lagmannsretten uten Einars og mitt samtykke, samt at denne avtalen ikke er et rettsforlik. Dette betyr at Oslo byretts dom av 28. februar 2001 ikke er rettskraftig, og sakene står for Borgarting lagmannsrett.

d.      I punkt nr. 7 står det at forliksavtalen er betinget av Finansdepartementets etterfølgende godkjennelse. Formuleringen medfører ugyldighet (nullitet) for forliksavtalen siden det ikke er Finansdepartementet som skal godkjenne slike forliksavtaler, men Stortinget.

e.      I punkt nr. 8 står det at avtalen er undertegnet i kun to eksemplarer. Det vil si at verken Stortinget, Finansdepartementet eller Amelia Riis’ prosessfullmektig, Aabø-Evensen, eller Amelia Riis hjelpeintervenienter (Einar og Herman) kunne ha sett avtalen i original form.

a.      Avtalen er undertegnet 5. juni 2003, og Amelia Riis’ signatur mangler vitner. Verken Amelia Riis’ prosessfullmektig advokat Aabø-Evensen, hjelpeintervenientene eller andre bevitnet hennes signatur. Amelia Riis’ adresse og personnummer mangler også. Det er uklart om hun ble utsatt for tvang for å påføre sin signatur, samt hvorvidt signaturen er ekte. I forbindelse med arrestforretningen for Oslo byfogdembete i sak nr. 07-055719TVA-OBYF, erklærte advokat/dommer Hanne Tenden at både Einar og Amelia ble påført en konspiratorisk lidelse som skulle ha inntruffet senest omkring 1997, det året Einar kontaktet meg for hjelp. Det som advokat/dommer Tenden konstaterte var at Amelia og Einar Riis var umyndige, og manglet prosessuell handlevne. Det vil si at Amelia Riis’ signatur ikke kan anses som bindende i saker mot justisdepartementet. Jeg anmoder sorenskriveren en gang til om å beordre psykiatrisk vurdering av Amelia Riis med tanke på å prøve gyldigheten av både forliksavtalen samt stevningen i nærværende sak.

b.      Dette dokumentet som advokat Aabø-Evensen kaller for forliksavtale, er ugyldig og fullstendig uten rettslig virkning. Dette bevises av signaturen nederst til høyre på arket. Det mangler navn for hvem som har forsøkt å undertegne dokumentet. Det er uklart om underskriften er ekte. Det mangler fullmakt for den personen som måtte ha signert dette dokumentet. Både jeg og min hjelpeintervenient mener at denne signaturen er ugyldig.

c.      Videre mangler det adresse og organisasjonsnummer for justisdepartementet. "Justisdepartementet” ble oppløst i 1950. Den korrekte benevnelse av en eventuell motpart i saken skulle ha vært Justis- og politidepartementet, postboks 8005 dep, 0030 Oslo, org nr. 972417831. Denne formuleringen; staten v/justisdepartementet, som også står i selve headingen på avtaledokumentet, er ikke gyldig, noe som bekreftes av selve stempelet som er kopiert nederst til høyre på arket. På det stempelet står den korrekte beskrivelsen av departementet – Det kgl

d.      Selve stempelet kan være kopiert på arket, eller vi kan stå overfor et blankt ark som var forhåndsstemplet hvor advokat Aabø-Evensen og eller andre har forsøkt å presse Amelia Riis å inngå en eller annen avtale mot hennes og Einars interesser. Jeg anmelder derfor denne saken til Kongen, hvor avtalen sendes som vedlegg slik at gyldigheten av dokumentet og eventuelt straffansvar kan vurderes.

 

3.      Både Einar og Amelia ble utsatt for tvang og press av både Aabø-Evensen så vel som av Justisdepartementet. Strl §295 kommer til anvendelse. Aabø-Evensen har for øvrig en omfattende historie bak seg mht press og trusler som arbeidsmetode. Ingen norske offentlige myndigheter synes å ville beskytte samfunnet mot denne advokaten, eller ta ansvaret for de skader denne advokaten påfører samfunnet. Vi står her overfor klare krenkelser av EMK.

4.      Verken justisdepartementet eller Aabø-Evensen fortalte Amelia og Einar Riis i forkant av det såkalte forliket om formuen i Viking Bank, Zürich, Sveits. Avtl §29 kommer til anvendelse

5.      Verken Odd Einar Dørum eller Jørn Holme fortalte oss i forkant av det såkalte forliket at de var tilknyttet Overvåkingspolitiet. Dette til tross for at vi klaget på ulovlig overvåkning under forliksperioden.

6.      Advokat Aabø-Evensen sa intet om at han hadde sterk tilknytning til både Okkupasjonsberedskap og/eller overvåkningspolitiet både direkte samt gjennom Rotary-systemet. Hans prinsipal i KPMG, Jon Killengreen er gift med Politidirektør Ingelin Killengreen. Einar følte seg for øvrig sviktet og forrådt av Aabø-Evensen, noe som dokumenteres gjennom en rekke personlige brev til advokat Aabø-Evensen og andre.

7.      Einar og Amelia Riis’ prosessfullmektig, advokatfirmaet KPMG-Law, avslørte aldri til Einar at de var siktet for bedrageri gjennom sitt morselskap KPMG i forbindelse med Finance Creditt saken. Tillitsbruddet oppsto senest ved samarbeidsavtalens signatur med Finance Credit. Dette, at prosessfullmektigen var siktet for bedrageri, medførte inhabilitet, særlig i saken mot justisdepartementet. Man kan ikke utelukke at KPMG inngikk en avtale med justisdepartementet for å få mindre straff ved å lure og presse sin klient Einar og Amelia Riis til et dårlig forlik, samt frafalle sakene for Borgarting lagmannsrett.

 

For å gjennomføre forhandlingene med justisdepartementet i forbindelse med straffesaken i Finance Credit, engasjerte KPMG tidligere justisminister, advokat Else Bugge Fougner (overordnet for Overvåkingspolitiet, samt sentral person i Okkupasjonsberedskap, og daværende nestleder i Kredittilsynet), i advokatfirmaet Hjort, samt hennes kollega, Tingrettsdommer Ina Strømstad (også tilsluttet Stay Behind nettverket og/eller Overvåkingspolitiet).

 

Det er ikke tilfeldig at vi i dag står overfor samme nettverk: KPMG-Strømstad-Aabø-Evensen-justisdepartementet, som altså igjen dukker opp i denne saken.

 

Til orientering har jeg fremmet krav til sorenskriveren om å informere de relevante statsmyndigheter umiddelbart, med kopi til førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett, Finansministeren, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Stortingets President, samt Stortingets EOS-utvalg.

 

Hovedbudskapet mitt i Riis-saken, både som hjelpeintervenient og eksekutor, er at forliksavtalen er ugyldig (falsk) og sakene står for Borgarting lagmannsrett.

 

Med henvisning til grl §3, ber jeg Kongen om å gi instruks til justisdepartementet om at den omtalte forliksavtalen er ugyldig, slik at sakene for Borgarting lagmannsrett går videre. I motsatt fall ser vi det slik at Kongens unnlatelse medføre overtredelse av EMK art. 3, 5, 6.1, 13, protokoll 1 art. 1, grl §105 og §110 c, samt torturkonvensjonens art. 2, og SOP art. 7.

 

Til slutt ber jeg om at Kongen avgjør spørsmålet om tiltale av de ansvarlige for både denne forliksavtalen så vel som for den plyndring, utpressing og tortur Amelia, Einar og jeg blir utsatt for.

 

Hovedforhandlinger i saken er berammet til den 11. desember 2007. Jeg har stevnet både tidligere så vel som nåværende justisminister om å forklare seg om gyldigheten av denne avtalen. Jeg ber om en snarlig tilbakemelding om Kongens resolusjon.

 

 

Luxembourg 7. desember 2007

 

Herman J Berge