OSLO TINGRETT
Den 4. september 2002 ble det avholdt rettsmøte i Oslo Tinghus for avsigelse av
D O M
Rettens formann: Tingrettsdommer Finn Eilertsen
Meddommer: Statsautorisert revisor og siviløkonom Kåre Uppstrøm
Pensjonist, tidligere fondsmegler og banksjef Knut Ørbech
Saksøker.: Einar Mikal Hanasand
Prosessfullmektig: Advokatene Preben Falck og Nils Ivar Sylte, Boks 277, 4066 Stavanger
Saksøkt: Orkla Enskilda Securities ASA
Prosessfullmektig: Advokat Christian Müller, Boks 1484 Vika, 0116 Oslo
Sak nr: 00-10522 A/96
Saksøker: Starport AS
Prosessfullmektig: Advokatene Preben Falck og Nils Ivar Sylte, Boks 277, 4066 Stavanger
Saksøkt: Orkla Enskilda Securities ASA
Prosessfullmektig: Advokat Christian Müller, Boks 1484 Vika, 0116 Oslo
Det ble avsagt slik
d o m :
Sakens gjenstand.
Tvistene angår krav om erstatning etter saksøkernes handel med aksjer i det unoterte aksjemarked gjennom Orkla Enskilda Securities ASA. Grunnlaget for erstatningskravene er Orkla Enskilda Securities ASA sitt arbeidsgiveransvar for den megler som påstås å ha opptrådt erstatningsbetingende.
Einar Mikal Hanasand begynte å handle unoterte aksjer gjennom Orkla Enskilda Securities ASA ved aksjemegler Einar Skaar i oktober 1995. Hans forhold til Orkla Enskilda Securities ASA ble avsluttet høsten 1998 som en direkte følge av de forhold som ligger til grunn for denne saken. Han har hele tiden hatt andre meglerforbindelser. Einar Mikal Hanasand handlet aksjer for betydelige beløp. Det er enighet om at han har stor erfaring og innsikt innenfor handel i det unoterte markedet, og at han etter Orkla Enskilda Securities ASA sine forretningsvilkår var å anse som profesjonell. Rent praktisk foregikk Einar Mikal Hanasands handel gjennom Orkla Enskilda Securities ASA ved at han pr. telefon instruerte Einar Skaar om å kjøpe eller selge ut fra nærmere bestemte vilkår hvor pris og volum var viktigst. Einar Skaar gjennomførte så kjøp og /eller salg så langt det var mulig. Hvem som kontaktet hvem varierte. Informasjon om gjennomført kjøp eller salg fikk Einar Mikal Hanasand ved tilsendt sluttseddel som inneholdt opplysninger om bl.a. kurs og antall aksjer som ble kjøpt eller solgt.
Tvisten mellom Einar Mikal Hanasand og Orkla Enskilda Securities ASA har sitt utgangspunkt i at Hanasand høsten 1998 fant indikasjoner på at det i forbindelse med transaksjoner hadde funnet sted uregelmessigheter. Som grunnlag for sitt erstatningskrav anfører Hanasand at Einar Skaar, ved i hovedsak å holde tilbake relevant informasjon eller ved å gi feilaktig informasjon, forledet Hanasand til å handle i aksjer på en tapsbringende måte. Det er tale om aksjer i fire ulike selskaper, som alle hadde det til felles at de ikke var børsnoterte.
Iannis Holwech er eneeier av
selskapet Starport AS. Starport AS ble stiftet av Holwech med aksjehandel som
vedtektsfestet formål. Holwechs kapitalinnskudd i Starport AS besto av arvede
midler. Før Holwech via Starport AS ble kunde i Orkla Enskilda Securities ASA hadde han handlet gjennom Saga Securities. På
grunn av at han var misfornøyd med resultatet av handelen der så han seg om
etter en ny meglerforbindelse, og ble etter råd fra en bekjent kunde hos Orkla
Enskilda Securities ASA med Einar Skaar
som megler. Einar Skaar fikk 17.07.97 en fullmakt av Starport AS. Fullmakten
hadde følgende ordlyd:
”Jeg gir herved Einar Skaar Fullmakt til å handle aksjer for mitt
selskap STARPORT AS Hvor jeg er eneaksjonær.
Einar Skaar kan kjøpe og selge aksjer uten først å konsultere meg, og
operere som aktiv forvalter av porteføljen til Starport as.
Han kan også selge allerede innkjøpte aksjer på VPS konto: 114406146018. Oppgjør efter kjøp og salg skjer i samsvar med fullmakter gitt til Orkla Finans as. for disposisjon av konto i Kredittkassen nr. 6188.05.13884. Alle kjøp og salg av verdipapirer skjer i forhold til balansen på denne konto.
Starport as. er et aksjeselskap registrert i Brønnøysundregisteret.
Orgnr.977187621. Revisor er Ragnar Hedenstad KPMG, p.b. 503, 1301 Sandvika.”
Fullmakten innebar altså at Einar Skaar for penger innestående på angitte konto kunne kjøpe aksjer uten å først få en kjøpsordre av Holwech, og at han på samme måte sto fritt til å selge aksjer på angitte VPS konto. Holwech ble holdt informert om kjøp og salg ved at han fikk tilsendt sluttsedlene pr. telefax. Forståelsen av fullmakten og Holwechs personlige forutsetninger for å engasjere seg i aksjehandel er omstridt.
Holwech ble kontaktet av Hanasand i 1999. Grunnen til at Hanasand tok kontakt var at han under kartleggingen av hendelsesforløpet i sin egen sak var blitt oppmerksom på andre transaksjoner som kunne være erstatningsbetingende for Orkla Enskilda Securities ASA. Starport AS bygger i hovedsak sitt erstatningskrav på at Orkla Enskilda Securities ASA ved Einar Skaar ikke handlet i Starport AS sin interesse ved aksjehandel i selskapets navn, men benyttet fullmakten til å tilgodese andre av sine kunder ved at aksjer ble solgt til Starport AS til for høy pris.
Einar Skaar avsluttet sitt arbeidsforhold i Orkla Enskilda Securities ASA ved årsskiftet 1998/99.
Einar Mikal Hanasand innga stevning 01.07.99 med påstand om at Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å betale en erstatning begrenset oppad til 25 mill. kr. Orkla Enskilda Securities ASA innga tilsvar rettidig og påsto seg frifunnet. Starport AS innga stevning 01.12.00 med påstand om at Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å betale erstatning etter rettens skjønn. Orkla Enskilda Securities ASA innga tilsvar rettidig og påsto seg frifunnet. I prosesskriv av 20.03.02 fra saksøkerne ble påstandsbeløpet for Einar Mikal Hanasand redusert til kr. 8,9 mill. og for Starport AS fastsatt til kr. 3, 7 mill., med en subsidiær påstand, basert på tilbakeføring av nærmere spesifiserte aksjer, på kr. 1,1 mill.
Hovedforhandling ble avholdt 21. 22. 23. 24. 27. 28. 29. og 30. mai, og 3. 4. 5. og 6. juni 2002. Einar Mikal Hanasand møtte og avga forklaring. Det samme gjorde Iannis Holwech på vegne av Starport AS, hvor han er eneeier og styreformann. De møtte med prosessfullmektigene advokatene Preben Falck og Nils Ivar Sylte. Orkla Enskilda Securities ASA møtte ved Knut Erik Robertsen, som fikk overvære hovedforhandlingen i medhold av tvistemålsloven § 213, 2. ledd. Han avga forklaring på vegne av Orkla Enskilda Securities ASA. Som prosessfullmektig for Orkla Enskilda Securities ASA møtte advokat Christian Müller. Femten vitner avga forklaring. Som det framgår av rettsboken ble ett vitne med taushetsplikt etter verdipapirhandleloven § 9-8 pålagt å avgi forklaring. Ett vitne var avskåret fra å avgi forklaring da han ikke var løst fra sin taushetsplikt, jfr. tvistemålsloven § 205. DnB ble ved rettens beslutning av 08.04.02 pålagt å fremlegge diverse dokumenter. En vesentlig del av bevisføringen besto av avspilling av opptak av telefonsamtaler mellom Einar Skaar og andre personer. Det er tale om opptak av telefonsamtaler som rutinemessig gjøres mellom megler og kunder m.v.
Saksøkernes anførsler og påstander.
Saksøkerne har i det
vesentlige anført:
For begge saksøkerne, Einar Mikal Hanasand og Starport AS, anføres det at alle vilkår for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler foreligger; ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke høres med at krav helt eller delvis er tapt på grunn av for sen reklamasjon eller foreldelse. Orkla Enskilda Securities ASA kan heller ikke høres med at saksøkerne ikke har oppfylt sin tapsbegrensningsplikt.
Ansvarsgrunnlag foreligger i og med at Orkla Enskilda Securities ASA etter skadeserstatningsloven § 2-1 har arbeidsgiveransvar for megler Einar Skaar. Dette er ikke bestridt. Einar Skaar har opptrådt erstatningsbetingende ved at han under utførelsen av sin meglergjerning bevisst eller uaktsomt har satt til side sin plikt til å ivareta Hanasand og Starport AS sine interesser. Dette har vært til fordel for andre kunder eller andre Einar Skaar har hatt kontakt med. I forhold til Hanasand har dette i hovedsak skjedd ved at Hanasand ble gitt mangelfull eller gal informasjon om relevante forhold ved kjøp og/eller salg av aksjer.
I relasjon til Starport AS består de konkrete ansvarsbetingende forhold i hovedsak i at Einar Skaar, gjennom handlefullmakt gitt av Starport AS, handlet aksjer på vegne av Starport AS til tross for at han forsto eller burde forstått at disse handlene ikke var i Starport AS sin interesse. Einar Skaars plikt til å ivareta sine kunders interesser følger av alminnelige aktsomhetspliktsnormer. Dette er også nedfelt i Orkla Enskilda Securities ASA etiske retningslinjer. I forhold til Einar Skaar er det tale om profesjonsansvar, noe som etter rettspraksis tilsier en forholdsvis streng aktsomhetsnorm. Det anføres at uaktsomhet er tilstrekkelig for å kunne idømme erstatning, forsett eller grov uaktsomhet kreves ikke.
Ved bevisvurderingen må saken sees under ett slik at bevis knyttet til ett krav også må sees i sammenheng med anførsler knyttet til andre krav. Bevisene vil da gjensidig understøtte hverandre. Særlig er dette relvant for Einar Skaars agering i forhold til Hanasand i forbindelse med de enkelte transaksjoner.
For Hanasand erkjennes det at han ved å drive omfattende handel i det unoterte markedet tok stor økonomisk risiko. Det understrekes at det ikke er dårlige råd fra megler som konstituerer ansvarsgrunnlag, men forsettelig eller uaktsom tilsidesettelse av kundens interesse.
Ved bevisvurderingen bør retten ta hensyn til at det i utgangspunktet var en massiv ubalanse mellom saksøkerne og Orkla Enskilda Securities ASA med hensyn til tilgang til beviser og da særlig opptak av telefonsamtaler. I realiteten er det Orkla Enskilda Securities ASA som har hatt kontrollen med hva som skulle fremlegges. Ved bevistvil bør dette gå ut over Orkla Enskilda Securities ASA .
Årsakssammenheng foreligger i og med at Einar Skaars handlemåte førte til at Hanasand og Starport AS handlet i aksjer de ellers ikke ville handlet i til en uriktig pris. Hadde Einar Skaar ivaretatt deres interesser i henhold til gjeldene normer ville de aktuelle transaksjoner ikke funnet sted, og økonomisk tap ville ikke oppstått. At det innenfor det relevante tidsrom fant sted et forholdvis stort generelt verdifall på aksjer i det unoterte marked er irrelevant i denne saken. Hver enkelt erstatningsbetingende transaksjon må vurderes for seg.
Det økonomiske tap må ansees oppstått i og med at aksjene ikke senere kunne selges til tilsvarende pris som de ble kjøpt til. Beregningen av det økonomiske tap må ta sitt utgangspunkt i det tidspunkt da kundeforholdet til Orkla Enskilda Securities ASA opphørte.
Erstatningskravene knytter seg til unoterte aksjer i sju forskjellige selskaper. Handlene ble foretatt våren 1996, høsten 1997 og våren 1998. Ved disse handlene blandet Einar Skaar rollene som megler, tilrettelegger ved emisjon, market maker og aktiv forvalter. Denne rolleblandingen medførte at han opptrådte i forskjellige roller som kom i konflikt med hverandre. Alle impliserte interesser kunne ikke ivaretas; Hanasands og Starport AS sine interesser ble da satt til side.
I tillegg til de konkrete erstatningsbeløp det legges ned påstand om i tilknytning til de enkelte krav, vil det også bli krevet erstatning for at saksøkerne ikke har kunnet disponere kapitalen på annet vis. Av praktiske hensyn kreves slik avsavnsrente dekket fra det tidspunkt investering ble foretatt og fram til stevning ble tatt ut. Erstatning kreves etter rettens skjønn begrenset oppad til 8% p.a. som må antas å være normalavkastning. At det er rettslig grunnlag for et slikt krav framgår av Rt. 2002 side 71.
Først vil vil det bli redegjort for Hanasands anførsler generelt og i relasjon til hvert enkelt selskap, deretter tilsvarende for Starport AS.
Einar Mikal Hanasand.
Om Hanasand anføres det generelt at selv om han er å anse som profesjonell investor med forholdsvis bred erfaring med handel i markedet for unoterte aksjer, er han likevel avhengig av de opplysninger og råd han får fra sin megler. Det er ikke rett at han på bakgrunn av sine forutsetninger kunne kontrollere eller overprøve de opplysninger han fikk av Einar Skaar. Han var avhengig av at de opplysninger han fikk, og som var avgjørende for hans beslutninger, var korrekte. Selv om Hanasand også handlet via andre meglerhus og hadde tilgang til opplysninger fra andre meglere, har dette ikke betydning for denne saken.
Selv om ansvarsgrunnlaget i utgangspunktet knyttet seg til Einar Skaars agering rammes Orkla Enskilda Securities ASA også , blant annet for manglende rutiner og kontroll.
Hanasands erstatningskrav er knyttet til handel i aksjer knyttet til fire ulike selskaper foretatt våren 1996, andre halvår 1997 og første halvår 1998. Et fellestrekk ved aksjene er at de ikke var børsnoterte i de aktuelle tidsrom. Enkelte av aksjene var gjenstand for forholdsvis stor omsetning, andre ble lite omsatt. Det totale krav er satt sammen av tap knyttet til enkeltstående handler i disse aksjene. Anførslene vil derfor i stor grad være konkret knyttet til disse transaksjonene. Selskapene vil i stor utstrekning bli behandlet hver for seg.
Angående reklamasjon anføres at hvis det er tale om erstatning utenfor kontrakt foreligger det ingen reklamasjonsplikt. Innenfor kontrakt foreligger det en reklamasjonsplikt, men denne må sees i forholdt til sakens kompleksitet. I forhold til Hanasand må det tas utgangspunkt i at han hadde stor tillit til Einar Skaar. Det må også tillegges vekt at grunnlagene for kravene er avdekket gradvis, og at avdekkingen har vært et omfattende og møysommelig arbeide, som har vært svært tidkrevende. Det som for alvor vekket Hanasands mistanke var at han, etter at han innhentet generalforsamlingsprotokoll i MicroNet AS 15.09.98, oppdaget til hvilken kurs emisjonen ble gjennomført. Dette ledet til videre undersøkelser som avdekket at det forelå ansvarsgrunnlag. Reklamasjonsfristen ble avbrutt 21.12.98; da ble det avholdt et møte mellom representanter for Orkla Enskilda Securities ASA og Hanasand og hans daværende prosessfullmektig om saken. Det anføres at det da ble reklamert rettidig.
Med unntak av krav knyttet til Opticom AS er det fra Orkla Enskilda Securities ASA side ikke anført at noen av Hanasands krav er foreldet.
MicroNet AS.
MicroNet var et lite selskap med få ansatte og liten omsetning. Virksomheten besto i å sette sammen komponenter til ferdige PCer. Einar Skaar anbefalte kjøp av aksjen fra slutten av august 1997. Ca. 09.10.97 avtalte Hanasand kjøp av 69 000 aksjer til kurs
kr. 54,50. Transaksjonen ble gjennomført i desember 1997. Kurs kr. 54,50 innebar en prising av selskapet til kr. 30 mill.
Samtidig med at Einar Skaar var i dialog med Hanasand fant det sted en rettet emisjon (Finntjernet-emisjonen) som priset selskapet til kr. 9 mill. Emisjonen ble besluttet 15.09.97 og gjennomført 01.11.97 til kurs kr. 17,64. Avtale om å gjennomføre emisjonen ble altså inngått før Hanasand avtalte sitt kjøp. Dette må ansees bevist bl.a. på grunnlag av telefonsamtaler mellom Einar Skaar og Hanasand 09.10.97. Det anføres at Einar Skaar anbefalte kjøp av aksjer på mangelfullt og uriktig grunnlag ved at han kjente til eller burde kjent til emisjonsprosessen, og at han unnlot å informere Hanasand om den. Hanasand fattet sin beslutning om å kjøpe ut i fra at selskapet var verdsatt til kr. 30 mill, mens selskapet ved emisjonen var verdsatt til kr. 9 mill. Ved emisjonen var det fra de to som tegnet seg – eierne av Finntjernet AS - satt vilkår om bl.a. inngåelse av avtale med Telehuset om salg av PCer.
Det anføres at det til grunn for Einar Skaars opplysninger til Hanasand lå opplysninger som framkom i et ”Memorandum MicroNet AS” (memoet), særlig viktige er håndskrevne notater på dokumentets bakside skrevet av Einar Skaar. Dette dokumentet er udatert og har ikke kjent opphav. Hanasand fikk dokumentet i september 1997 av Einar Skaar. Av dokumentet, sett i sammenheng med informasjon om de samme forhold innhentet i ettertid, framgår det at de opplysninger Skaar ga Hanasand var altfor optimistiske. Selskapet klarte ikke å leve opp til prognoser om omsetning og resultat som framkom av dokumentet. Det er også i memoet gjort en sammenlikning med et liknende selskap, Evercom, som var urealistisk i MicroNet AS sin favør. Det anføres at opplysningene må ha kommet fra en kilde som Einar Skaar burde kontrollert bedre. Sentralt i denne sammenheng er det at påskriften på dokumentets siste side priser selskapet til kr. 30 mill. Det må legges til grunn at memoet ble presentert for Hanasand som dokumentasjon på at det var planlagt en senere emisjon. Det var i tilfelle ikke riktig; memoet omhandlet i realiteten den rettede emisjon hvor selskapet ble priset til kr. 9 mill. Det er ikke grunnlag for å hevde at det var planlagt to emisjoner, hvorav en senere enn den som faktisk ble gjennomført; det som kan forvirre er nok at emisjonen ikke lot seg gjennomføre til en høyere kurs.
Det er grunn til å anta at Skaar fikk sine opplysninger om MicroNet AS fra Johnny Halvorsen. Dette underbygges av Einar Skaars håndskrevne notater på memoet, og av avspilt telefonsamtale mellom Einar Skaar og Johnny Halvorsen som fant sted 16.09.97. Selger av aksjene som Hanasand ervervet var det Lichtenstein-baserte selskapet WestcomEstablishment (Westcom). Salgsordre ble gitt 08.12.97 med korrigert instruks datert 09.12.97. Formell salgsordre ble altså gitt i desember selv om reelt salg fant sted i oktober. Westcom ble ikke kunde hos Orkla Enskilda Securities ASA før 09.12.97 i følge Orkla Enskilda Securities ASA sitt interne kundeopplysningsskjema. I Norge ble Westcom representert av Johnny Halvorsen. Hans stilling og fullmakter var uklare. Det anføres at det er uklart hvem som eide dette selskapet. Det anføres at Johnny Halvorsen var den reelle selger, og at Einar Skaar som megler også representerte han. I sammenheng med dette påpekes at Orkla Enskilda Securities ASA ikke foretok den kontroll av Westcom som etter forskrift om hvitvasking av penger skal gjøres av en ny kunde, se forskriftens
§ 1. Det må antas at Einar Skaar kjente Johnny Halvorsen godt blant annet fra tidligere prosjekter. Halvorsen har vært inne i mange prosjekter og det må antas at Einar Skaar kjente til eller hadde vært involvert i flere. De fleste prosjekter gikk galt. Generelt anføres at Johnny Halvorsen framstår som en lite troverdig person.
Oppgjør for aksjene, dvs. betaling og føring av transaksjonen i VPS-registeret ble først gjennomført 10-12. desember 1997. Det anføres at årsaken til dette var at aksjene ikke eksisterte på det tidspunkt bindende avtale ble inngått; de aksjer som ble solgt ble utstedt i forbindelse med emisjonen og forelå ikke før emisjoen ble vedtatt i generalforsamling 01.11.97. Også dette må det antas at Einar Skaar kjente til. Det er ikke grunnlag for å hevde at oppgjøret fant sted så sent fordi Hanasand trengte tid for å skaffe finansiering.
Hanasand finansierte sitt kjøp av aksjer i MicroNet AS med salg av aksjer i Dolphin AS og TTI AS. Disse ble solgt via Einar Skaar. I denne forbindelse anføres det at kursene på disse aksjene ble justerte i forholdt til anmodning fra Einar Skaar.
Vurderingen av ansvarsgrunnlag for Hanasand sitt krav må også sees i sammenheng med Starport AS sitt krav og grunnlaget for dette, se nedenfor side 22.
Hanasand solgte 15 000 aksjer til Helge Todnem til kurs kr. 70,- i februar 1998. Dette salget var basert på den informasjon Hanasand hadde fått av Einar Skaar. Da Hanasand ble oppmerksom på at han hadde videreformidlet feilaktig informasjon ble handelen med Todnem omgjort. Også for denne aksjepost kreves erstatning. Det kan ikke kreves at Hanasand skal måtte stå ved et salg som faktisk var basert på gale forutsetninger.
Hva gjelder årsakssammenheng må det kunne legges til grunn at hvis Hanasand hadde fått korrekt informasjon fra Einar Skaar ville han ikke kjøpt disse aksjene. I og med at han ikke fikk informasjon ble han fratatt muligheten til å vurdere selv. Tvilsrisiko må da legges på Orkla Enskilda Securities ASA.
Kravet kan ikke ansees å være falt bort på grunn av for sen reklamasjon. Ingen enkeltstående hendelse var avgjørende for Hanasand. Kunnskapen kom gradvis etterhvert som ting ble avdekket. At det kunne være grunnlag for et erstatningskrav ble Hanasand oppmerksom på 15.09.98; da innhentet han generalforsamlingsprotokoll for generalforsamlingen som vedtok den rettede emisjon. Han ble da oppmerksom på emisjonskursen og fikk grunnlag for å foreta videre undersøkelser. Faktisk reklamasjon ble foretatt før jul 1998. Dette må ansees som rettidig reklamasjon.
Med hensyn til Hanasands økonomiske tap må det legges til grunn av MicroNet-aksjene i realiteten var uomsettelige fra årsskiftet 97/98 og utover i 1998. Dette bekreftes av opptak av flere telefonsamtaler mellom Einar Skaar og Hanasand våren 1998. I den grad det kunne påvises en kurs var den et resultat av Einar Skaars bruk av såkalte fullmaktskunder til å omsette aksjene. MicroNet AS gikk senere konkurs. Hanasand bygger sitt krav knyttet til MicroNet AS på at aksjen etter årskiftet var verdiløs. Basert på dette blir kravet satt til kjøpspris som med tillegg av kurtasje utgjør kr. 3 119 743,- Det er da gjort fradrag for
12 000 aksjer solgt 14.08.98
til Starport AS, se om dette side 22.
Scandinavian Network Group SA (SNG)
Selskapet ble stiftet 24.07.97 i Luxembourg. Selskapets forretningside var salg via TV, såkalt TV-shop. I og med at norsk regelverk setter begrensninger for denne type sendinger, var det meningen at sendingene skulle skje fra Luxembourg. Det skulle sendes til blant annet alle de nordiske land. Deler av driften skulle ivaretas av datterselskaper. Eiere av SNG var i utgangspunktet Yngve Mörn og LiMa Holding, sistnevnte med 97 %. En sentral person i SNG var Morten Strandskogen. Eierstrukturen vil bli nærmere omtalt nedenfor.
I perioden 29.10.97 til 04.11.97 uttrykte Einar Skaar seg positivt om SNG til Hanasand; noe som medførte at Hanasand ved emisjon 05.11.97 kjøpte 435 aksjer til en kurs
kr. 3955,- totalt kr. 1 720 583,- Emisjonen var på totalt kr. 7 mill. Det anføres at Hanasand kjøpte disse aksjene basert på opplysninger gitt av Einar Skaar. Einar Skaar visste eller burde visst at de opplysningene han ga ikke var fullstendige eller korrekte. Dette er ansvarsbetingende. Videre anføres det at Einar Skaar påtok seg å undersøke Morten Strandskogens bakgrunn, og at et positivt utfall av denne undersøkelsen var en betingelse for at blant annet Hanasand skulle tegne seg ved emisjonen. Dette gjorde Einar Skaar på en så slett måte at det i seg selv er ansvarsbetingende. Videre anføres det at Einar Skaar var faktisk tilrettelegger ved emisjonen, noe som innebar en klanderverdig rolleblanding. De fleste som tegnet seg ved emisjonen var kunder av Einar Skaar, ingen var fullmaktskunder.
Grunnlag for å hevde at Einar Skaar opptrådte som tilrettelegger ved emisjonen er at andre aktører har henvist til Einar Skaar for spørsmål vedrørende emisjonen, se blant annet brev 03.11.97 fra advokat Velund, som bisto selskapet, til Hanasand og fax 12.01.98 fra selskapet til selskapets aksjonærer v/Einar Skaar. Videre var det Einar Skaar som blant sine kunder arbeidet aktivt for å få disse kundene til å tegne seg ved emisjonen. I og med dette har Einar Skaar blandet rollen som selskapets mann ved emisjonen og rollen som megler. Dette er ansvarsbetingende.
Einar Skaar videreformidlet informasjon han fikk fra SNG ukritisk og uten kontroll til tegnerne ved emisjonen, blant andre til Hanasand. I telefonsamtale 29.10.97 var Einar Skaar ukritisk positiv; Aller-gruppen skulle inn som eier; forsiktige prognoser tilsa årsoverskudd på kr. 50 mill.; P/E var 1, noe som er meget gunstig. I telefonsamtale senere samme dag ble Hanasand bedt om å komme til presentasjon av selskapet i Oslo. I senere telefonsamtale samme dag ble SNG av Einar Skaar sterkt anbefalt til Ståle Espeland. I telefonsamtale 30.10.97 mellom Einar Skaar og Hanasand sa Einar Skaar at pengene fra Aller-gruppen har SNG egentlig ikke bruk for. Den informasjon som ble formidlet framkom blant annet i fax fra advokat Ingjald Ørbeck Sørheim, antakelig sendt 30.10.97, til Einar Skaar. Einar Skaar formidlet informasjon som om innholdet i faxen var komplett. Innholdet i faxen var stort sett korrekt, men poenget er hva som ikke sto der.
Det som ikke ble formidlet var at SNG hadde tekniske problemer. Sendingene var planlagt startet opp 04.10.97. Tidspunktet var viktig av hensyn til julehandelen. Sendingene skulle formidles av Telenor pr. satellitt med digital teknologi. At dette ikke fungerte framgår av dokumenter utvekslet mellom SNG og Telenor og av boinnberetning av 20.11.98 vedrørende SNGs norske datterselskap. Disse tekniske problemene forårsaket sannsynligvis SNGs sammenbrudd. Problemene var kjente da Hanasand tegnet seg i emisjonen 05.11.97. I et skriv fra selskapet datert 08.04.98 påpekes det at de aksjonærene som tegnet seg ved emisjonen ”tok en betydelig større risiko” enn nye aksjonærer ville gjøre.
Det ble heller ikke formidlet til tegnerne ved emisjonen at selskapet hadde usikker finansiering. Selskapet hadde konstant dårlig likviditet. Selskapet hadde også budsjettert med inntekter fra et tidlig tidspunkt, jfr. planlagt sendestart. Dette bekreftes av en fax datert 28.09.97 fra Morten Strandskogen til Yngve Mörn angående forsinket tilgang til penger. Emisjonen, som ble gjennomført 05.11.97, var i realiteten en kriseemisjon som var nødvendig for å komme videre. Pr. 01.11.97 hadde selskapet en gjeld på til sammen kr. 9,7 mill., hvorav kr. 2 mill. var forfalt, og det resterende forfalt til betaling i løpet av to uker. Dette framgår av en ”spesifikasjon av balansen” for selskapet pr. 01.11.97. Hanasand fikk tilsendt denne 04.11.97, men han satte seg ikke tilstrekkelig inn i dette. I den aktuelle situasjon kan det ikke lastes ham. Emisjonen i seg selv ville altså ikke hjelpe stort hvis ikke det øvrig kom på plass. I følge Einar Skaar ville selskapet få en positiv ”cash-flow” umiddelbart, noe som Einar Skaar burde forstått var helt urealistisk.
Einar Skaar påtok seg å undersøke nærmere rundt en av de sentrale aktørene i SNG, Morten Strandskogen. Dette påtok Einar Skaar seg i forbindelse med en presentasjon av SNG avholdt 30.10.97 for potensielle investorer. Presentasjonen ble avholdt i lokalene til Norsk Leca. Foruten flere investorer, herunder Ståle Espeland, var Einar Skaar og Morten Strandskogen til stede. Morten Strandskogen redegjorde for selskapet. Etter at presentasjonen var avsluttet ble det blant noen igjenværende, herunder Ståle Espeland og Einar Skaar, stilt spørsmål ved Morten Strandskogens person. Dette fordi noen mente å huske at det heftet negative rykter ved hans økonomiske fortid. Einar Skaar ble bedt om å undersøke dette. At Einar Skaar skulle gjøre dette framgår av telefonsamtale 31.10.97 mellom Einar Skaar og Hanasand. Det bekreftes av telefonsamtale 30.10.97 mellom Espeland og Skaar. I telefonsamtalene synes Einar Skaar opptatt av å nedtone risikoen med Morten Strandskogen og å snakke seg bort fra temaet. I telefonsamtale 31.10.97 med Knut Bjørnsen var Einar Skaar passiv og lite interessert i å stille kritiske spørsmål. At det var holdepunkter for ryktene om Morten Strandskogen framgår av flere oppslag i media. At noen av disse oppslagene kom etter emisjonen er ikke avgjørende; det må det antas at Einar Skaar som en del av Oslos finansmiljø må ha kjent til dette. Morten Strandskogen ble slått personlig konkurs i 1989; i sluttinnberetningen datert 10.09.92 antydes det brudd på flere straffebestemmelser. Av etterfølgende forhold nevnes: I bobestyrers sluttinnberetning vedrørende TV Butikken Norge AS datert 14.02.00 antydes brudd på flere bestemmelser i straffeloven fra Strandskogens side. Strandskogen ble slått personlig konkurs også i 1999. Av sluttinnberetning datert 30.11.00 framgår det at han også ved denne konkursen ble anmeldt for straffbare forhold. Hadde Hanasand visst om dette ville han ikke ha gått inn i SNG. Ved investeringer i et nystartet og lite selskap er det viktig å ha tillit til sentrale personer. Morten Strandskogens forretningsdrift var preget av misligheter og rot. Einar Skaar gjorde lite for å foreta de undersøkelser han hadde påtatt seg, på en skikkelig måte.
Videre anføres det at de tall og markedsforhold SNG presenterte for Einar Skaar var uten realistisk grunnlag. Dette gjelder antall seere, omsetning og resultat. Blant annet var det for første hele driftsår operert med en omsetning for Norge, Finland og Sverige på kr. 344 mill. og kr. 435 mill. for tredje driftsår, og driftsresultat på opptil kr. 56 mill. SNG synes også å ha sett bort i fra muligheten for konkurrenter. Det vakte derfor oppsikt når en seriøs konkurrent kom på banen, og det viste seg at Telenor var tungt involvert. At det kom konkurrenter i et marked som SNG vurderte som svært gunstig burde ikke ha kommet overraskende. Einar Skaar stilte ingen kritiske spørsmål til dette. Vider anføres det at Einar Skaar i telefonsamtale med Knut Bjørnsen fikk opplysninger som burde klargjort at tall han hadde fått fra SNG angående TV2 sin omsetning, var gale. Dette unnlot han å opplyse Hanasand om.
Det eksisterte stor uklarhet rundt selskapsstrukturen. Dette har det vist seg vanskelig å skape klarhet i. SNG har operert under navnene Scandinavian Network Group SA og Scandinavian Network Group Holding SA. Selskapet har aldri offentliggjort sine regnskaper i Luxembourg, noe det har plikt til, og hvis unnlatelse kan føre til at selskapet oppløses. Selskapets revisor fratrådte i september 1997, slik at selskapet ikke hadde valgt revisor på emisjonstidspunktet. Det eksisterer flere selskaper med påfallende navnelikhet i Luxembourg hvor Yngve Mörn har interesser. Det har vist seg umulig å spore eier av LiMa Holding (97 % eier av SNG). Det må kunne antas at LiMa Holding ble eiet av Morten Strandskogen, men det er ikke bevist. I følge boinnberetning datert 14.02.00 vedrørende TV Butikken Norge AS, benektet Morten Strandskogen å ha eierinteresser i LiMa Holding. Poenget i denne sammenheng er at uklarhetene rundt selskapsstrukturen og eierforholdene i og rundt SNG kunne Einar Skaar med letthet ha avdekket og informert sine kunder om. Dette unnlot han.
Til selve emisjonen bemerkes at kr. 1 mill. var konvertering av gammel gjeld, kr. 4 mill. ble utbetalt til SNG , mens kr. 2 mill. er det ennå ikke redegjort for.
På tegningsblanketten som Hanasand signerte er følgende tatt inn: ”Tegneren er inneforstått med at bindende tegning i.h.t denne fullmakt skjer på bakgrunn av informasjon Tegneren har mottatt fra Morten Strandskogen.”
02.12.97 ble det omsatt 465 aksjer til kurs kr. 4300,- som er 8,7 % høyere enn emisjonskursen. Det bemerkes at kjøpere var Holwech personlig, ellers var kjøperne fullmaktskunder. Selgere var ABB Aros. Ser en på transaksjonene synes det klart at det er UNI-bank som har solgt via ABB Aros. Det kan ikke bevises at Einar Skaar sto bak Uni-bank, men Einar Skaar må ha vært involvert i transaksjonen, og kjent til de bakenforliggende forhold. ABB Aros var også involvert i omsetning av Hospitel-aksjer.
SNGs videre utvikling var udelt negativ. De tekniske problemene ble aldri løst og sendingene kom aldri skikkelig i gang. Datterselskapene TV Butikken Norge AS og Scandianivain World Tour AS ble slått konkurs henholdsvis 04.11.98 og 05.10.98. Det var ingen reell omsetning av aksjen etter emisjonen slik at Hanasand ikke har hatt mulighet for å begrense sitt tap ved å selge. SNG er nå uten omsetning og uten aktiva, og aksjen har ingen verdi.
Einar Mikal Hanasand sitt krav
knyttet til SNG er det han betalte ved emisjonen; 435 aksjer med kurs kr.
3955,36 = kr. 1 720 583,-
Konasoft AS.
Konasoft AS var et lite selskap med utvikling av avansert programvare som forretningside. Selskaper av denne typen har stort kapitalbehov i oppstartsfasen og risikoen for å mislykkes er stor. Dette var Hanasand klar over.
Hanasand kjøpte aksjer i dette selskapet ved fire anledninger;
11.09. 97 kjøpte han 100 000 aksjer til kurs kr.10,- ved emisjon.
11.09.97 solgte han 25 000 aksjer til kurs kr. 10,- til Pollex AS.
03.10.97 kjøpte han 5000 aksjer til kurs kr.14,- fra Limo AS.
03.10.97 kjøpte han 20 000 aksjer til kurs kr.15,- fra Breistøl/Wollan/interimskonto.
30.04.98 kjøpte han 25 000 aksjer til kurs kr.19,- fra Knut Weiner via SR-fonds.
Hanasands krav er knyttet til 100 000 aksjer kjøpt høsten 1997 og 25 000 aksjer kjøpt i april 1998 gjennom SR-banken. Hadde Einar Skaar gitt korrekte opplysninger til Hanasand høsten 1997 og våren 1998 ville Hanasand agert slik at tap ikke ville oppstått.
Ved emisjonen 11.09.97 deltok Einar Skaar aktivt med å innhente kapital, men det var Orklas corporate-avdeling som formelt bisto Konasoft AS ved emisjonen. Det anføres at da emisjonen formelt ble gjennomført hadde Einar Skaar alle investorene på plass. Dette bevises av notat håndskrevet og renskrevet av Einar Skaar sannsynligvis ca. 10.08.97. Emisjonen var på totalt kr. 10 mill.
Før julen 1997 ble det klart at selskapet måtte ha mer kapital, og dette var planlagt innhentet hos USA-baserte investorer. Det ble klart at det ville ta for lang tid, slik at selskapet hadde behov for mellomfinansiering inntil emisjonen kom på plass; slik mellomfinansiering var avgjørende nødvendig. Det lyktes ikke å få til mellomfinansiering, og det ble heller ikke noe av emisjonen. Dette førte til en kraftig reduksjon av virksomheten i selskapet. Det anføres at Einar Skaar var klar over nødvendigheten av mellomfinansiering. Einar Skaar var tilstede på et møte i Sveits med blant annet Weiner og Mandal i mars/april 1998, hvor dette var tema; han nevnte det ikke til Hanasand.
Det anføres at Einar Skaar samarbeidet med en av interessentene i Konasoft AS, Knut Weiner, om å påvirke kursen på aksjene slik at kursen skulle gå opp. Dette ble gjort ved at Knut Weiner ”rullerte aksjene”; det vil si at han benyttet sine kunders konto til å kjøpe og selge aksjene til en kurs han fastsatte selv; kursen kunne da av utenforstående bli oppfattet som markedskurs. Dette kan sees av oversikt over transaksjoner med Konasoft-aksjen i det relevante tidsrom, ultimo 1997 og primo 1998. At dette ikke framstår som reelle handler med aksjen framgår også av at Knut Weiner ikke kunne finansiere kjøpene og fikk uvanlig lang betalingsfrist. Dette er en teknikk Weiner har også benyttet i andre tilfeller. Dette må sees i sammenheng med at Einar Skaar 27.04.98 på vegne av fullmaktskunde Tommy Olsen, kjøpte aksjer til kurs kr. 18,-. Dette ble ”flagget” som reell omsetning på TDN-listen i Dagens Næringsliv.
14.04.98 tok Einar Skaar kontakt med Hanasand og fortalte at det nå fantes kjøpere til kurs kr. 20,- og opplyste at kjøper var i Luxembourg eller Sveits. 14.04.98 opplyste Einar Skaar at samme kjøper var svært vanskelig å få tak på, samt at det var planlagt en emisjon. I telefonsamtale samme dag fikk Hanasand opplyst at ”Sveitseren”(Weiner) var ”bullish”. Hanasand ønsket ikke å selge aksjer i Konasoft. 29.04.98 var Einar Skaar svært positiv til aksjen og fortalte Hanasand at Weiners ambisjon var å få aksjen opp i kr. 50.- og at Weiner ikke ville selge seg ut foreløpig. Weiners mål med å være kjøper var å få kursen opp. Da Weiner ble formidlet tilbud via Skaar var han vikende.
30.04.98 kjøpte, som nevnt, Hanasand 25 000 aksjer til kurs kr. 19,- via annet meglerhus. Det viste seg at selger var Knut Weiner. Samme dag, etter salget, hadde Weiner og Skaar en telefonsamtale hvor det synes som om dette salget var forventet av Skaar; altså det motsatte av hva Einar Skaar hadde sagt til Hanasand. I en telefonsamtale mellom Einar Skaar og Hanasand samme dag, etter salget, ble Hanasand svært overrasket da Einar Skaar fortalte at det var ”han felles kjente” som var selger. Einar Skaar beroliget Hanasand med at aksjene kunne selges på høyere kurs.
Det anføres at Einar Skaar her har et profesjonsansvar som rådgiver i forhold til Hanasand. At handelen 30.04.98 gikk gjennom et annet meglerhus får ingen betydning for dette ansvaret. Det er Einar Skaars agering og opplysninger som fikk Hanasand til å kjøpe aksjene for å være med på å løfte kursen. Einar Skaar burde forsikret seg om at Weiners handler var reelle.
Det må ansees bevist at hvis Hanasand hadde hatt korrekt kunnskap ville han solgt de aksjene han eide og unnlatt å kjøpe ytterligere aksjer. Det er derfor årsakssammenheng mellom Einar Skaar unnlatelse av å gi korrekte opplysninger og Hanasands tap.
Da Hanasand ble oppmerksom på de ansvarsbetingende forhold mot slutten av 1998, var Konasoft-aksjene uomsettelige. Det var derfor vanskelig å begrense tapet. Aksjen ble solgt 08.12.98 til kurs kr. 0,10.
For aksjer kjøpt høsten 1997, ved emisjonen, og våren 1998 kreves erstattet
kr. 1 597 535,-. Til fradrag går aksjenes realisasjonsverdi ved salg i desember 2000; totalt kr. 12 500,-. Beløpet som kreves blir da kr. 1 585 035,-
Opticom AS.
Opticom AS er et selskap som utvikler teknologi for datalagring.
I februar 1996 ble Hanasand av Einar Skaar anbefalt å ikke kjøpe aksjer i dette selskapet. Hanasand fulgte rådet. 22.03.96 var Einar Skaar tilstede ved en presentasjon av selskapet. Det anføres at Einar Skaar samme dag ga en sterk kjøpsanbefaling til Hanasand. Anbefalingen var basert på at kursen ville stige ut over dagen. Hanasand kjøpte da 47 000 aksjer til en kurs kr. 60; totalt inkludert kurtasje kr. 2 834 100,-. Hanasand kjøpte ytterligere 85 000 aksjer gjennom andre meglerforetak samme dag.
Hanasand oppdaget senere samme dag at det kun var selgere i markedet, og den forventede kursoppgang uteble. Hanasand ville da selge seg ut, og det anføres at han tok kontakt med Einar Skaar. Einar Skaar opplyste da at aksjen lot seg selge til en kurs kr. 40.-. Transaksjonsoversikter fra samme dag og påfølgende handledager viser at aksjen lot seg omsette mellom kr. 60,- og 65,-. Det anføres at tilbudet om kr. 40,- var nektelse av å utføre en salgsordre. Orkla Enskilda Securities ASA må motbevise at det var mulig å selge aksjene til kr. 60,-. Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke høres med at en salgsordre kun gjelder den aktuelle dag og ikke påfølgende dag eller dager. På grunnlag av Hanasand sitt sterkt uttrykte ønske om å selge burde Einar Skaar kontaktet ham etterfølgende dag og forvisset seg om Hanasands standpunkt. Av andre transaksjoner Hanasand foretok gjennom Orkla Enskilda Securities ASA 27.03.96 framgår det at Hanasand må ha hatt kontakt med Einar Skaar innenfor det relevante tidsrom.
Angående Hanasands tapsbegrensningsplikt anføres at han prøvde å selge aksjene til gunstigst mulige priser gjennom Orkla Enskilda Securities ASA og andre meglerhus. Dette gikk dårlig. Aksjene ble solgt suksessivt mellom 23.04.96 og 04.11.96 til kurser mellom kr. 65,- og kr. 24,-.
Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke høres med at kravet er foreldet, og heller ikke at det er reklamert for sent. Transaksjonsoversikt, som ga Hanasand tilstrekkelig kunnskap til å reagere, ble først lagt fram av Orkla Enskilda Securities ASA 29.10.99.
Det tap Hanasand krever dekket
er den salgssum som burde vært oppnådd; kr. 2 805 900,- med fradrag av faktisk
salgssum etter prinsippet ”first in - first out”. Dette må sees i sammenheng
med at Hanasand hadde kjøpt Opticom-aksjer også gjennom andre meglerhus samme
dag. Totalt tap som da kreves dekket er begrenset oppad til kr. 1 397 750,-.
Det vises til generelle anførsler om dette side 7. Hanasand vil på grunnlag av nevnte anførsler kreve avsavnsrente knyttet til MicroNet AS med kr. 374 369,-.
SNG kr. 217 940,-, Konasoft AS kr. 147 936 og Opticom AS kr. 363 414,- ; totalt avsavnsrentekrav er kr. 1 103 659,-. Fra dato for stevning, 01.07.99, kreves vanlig forsinkelserente med 12 %.
På vegne av Einar Mikal Hanasand ble det etter dette lagt ned slik
påstand:
1. Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å betale Einar Mikal Hanasand et beløp utmålt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 8 926 770,- innen 14 dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av 12 % rente fra 01.07.99 til betaling skjer.
2. Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å erstatte Einar Mikal Hanasands saksomkostninger innen 14 dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av 12% fra forfall til betaling skjer.
Starport AS.
Som nevnt ovenfor er Starport AS heleiet av Iannis Holwech. Selskapet ble stiftet for å drive aksjehandel. Selskapets innskuddskapital besto av arvede midler. Det anføres at Holwech ikke hadde forutsetninger for selv å kunne vurdere de transaksjoner som Einar Skaar foretok på hans vegne. Holwech hadde ingen formell utdannelse eller erfaring som gav innsikt i aksjehandel. Dette gjorde han Einar Skaar oppmerksom på. Dette forklarer også hvorfor Einar Skaar fikk ovenfor omtalte fullmakt til å drive handel på Holwechs vegne. Holwech har skrevet fullmakten, sannsynligvis etter en tilsvarende fullmakt som i sin tid ble gitt til Saga Securities AS. Holwechs hensikt med aksjehandel var å øke verdien av de arvete midlene.
Det anføres i tilknytning til ovennevnte at Starport AS ikke kan ansees som en profesjonell aksjehandler i henhold til Orkla Enskilda Securities ASA sine forretningsvilkår; dette selv om vilkårene fastslår at et aksjeselskap som har aksjehandel som vedtektsbestemt formål er å anse som profesjonelt. Dette er en formalitet som ikke kan få avgjørende betydning for hvorledes Holwech skal vurderes. Når Einar Skaars aktsomhetsnorm skal fastsettes i forhold til Starport AS må retten vurdere Holwech ut fra hans personlige forutsetninger, og ikke på grunnlag av måten han organsierte sin aksjehandel på.
Det anføres at den fullmakt Starport AS ga Einar Skaar rettslig sett må ansees som en fullmakt til ”aktiv forvaltning” i verdipapirhandellovens forstand, se § 1-2, 1. ledd nr. 3 i 97-loven, som antas å være lik tilsvarende bestemmelse i 85-loven. Det sentrale poeng i ”aktiv forvaltning” er at megler blir gitt en generell fullmakt til å handle aksjer på vegne av kunden, slik at kunden ikke - som i vanlige tilfeller - gir kjøps- eller salgsordre for hver enkelt transaksjon. Orkla Enskilda Securities ASA har ikke overholdt de krav som settes til ”aktiv forvaltning”; blant annet skal ”aktiv forvaltning” holdes adskilt fra annen meglervirksomhet. Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke høres med at det i dette tilfellet ikke er tale om en fullmakt til å drive aktiv forvaltning, for eksempel fordi Holwech ikke var avskåret fra å plassere konkrete ordrer eller fordi han fikk tilsendt sluttsedler fortløpende. Orkla Enskilda Securities ASA har i denne sammenheng brutt offentligrettslige regler gitt i forbindelse med konsesjon samt interne retningslinjer. Dette må tillegges betydning ved vurderingen av aktsomhetsnormen, og må ansees som en viktig del av ansvarsgrunnlaget fordi de kritikkverdige forhold åpnet for misbruk. Betydningen av dette vil bli tatt opp ved gjennomgangen av de enkelte transaksjoner. I tillegg til Starport AS hadde Einar Skaar en rekke kunder, personer og foretak, som hadde gitt ham fullmakt til å handle aksjer. Retten vil i fortsettelsen benevne denne type kunder som fullmaktskunder.
Som det framgår av fullmakten ble Einar Skaar bemyndiget til å handle for beløp innestående på en konto, samt til å selge aksjer i Starport AS sin daværende portefølje. Samlet verdi i kontanter og aksjer utgjorde kr. 4,8 mill. da Starport AS innledet sitt kundeforhold til Orkla Enskilda Securities ASA, senere tilkom kr. 600 000,-. skutt inn i forbindelse med en emisjonsgaranti. Da forholdet ble avsluttet 31.12.98 utgjorde verdien kr. 1,6 mill; et tap på ca. 70%.
Det anføres at det i fullmakten ikke lå noen føringer på hvilke aksjer det skulle handles i. I utgangspunktet ble det også handlet i børsnoterte aksjer. Etterhvert gikk Einar Skaar over til å handle mest i unoterte aksjer. Konsekvensen av dette var at risikoprofilen på Starport AS sin portefølje ble svært høy. Risikoprofilen i det unoterte markedet er betydelig høyere enn i markedet for børsnoterte aksjer. Det anføres at også dette må tillegges vekt ved vurderingen av om Einar Skaar har opptrådt erstatningsbetingende.
Starport AS sin generelle hovedanførsel med hensyn til ansvarsgrunnlaget er at Orkla Enskilda Securities ASA ved Einar Skaar misbrukte fullmakten gitt av Starport AS. Dette ble gjort ved at Einar Skaar brukte fullmaktsforholdet til å handle aksjer som han visste eller burde visst ikke var i Starport AS sin interesse å handle i. Einar Skaar forsto eller burde forstått at verdiutviklingen i den enkelte aksje som var gjenstand for omsetning ville bli slik at han handlet mot Starport AS sine interesser. De enkelte transaksjoner vil bli gjennomgått nedenfor.
Det anføres generelt at det er årsakssammenheng mellom Einar Skaars erstatningsbetingende handlemåte og det tap Starport AS ble påført. De aktuelle transaksjoner ble gjennomført mot Einar Skaars bedre vitende; hadde Einar Skaar opptrådt aktsomt ut fra den kunnskap han hadde eller burde hatt ville de konkrete tap ikke oppstått.
På samme måte anføres at det overfor Starport AS ikke kan gjøres gjeldende at det for deler av kravet er reklamert for sent eller at krav er foreldet. Det kan heller ikke gjøres gjeldende at Starport AS ikke har overholdt sin plikt til å begrense tap.
Når det nedenfor refereres til transaksjoner foretatt av Starport AS vil det i utgangspunktet være tale om transaksjoner foretatt av Einar Skaar i kraft av fullmakten, og uten at Holwech var informert på forhånd.
Orkla Enskilda Securities ASA har anført at noen av Starport AS sine krav er foreldet. Til dette anfører Starport AS at kravene ikke er foreldet. Prinsipalt anføres at det er foreldelsesloven § 9 som kommer til anvendelse. I forhold til denne bestemelsen har Starport AS opplagt tatt ut stevning innenfor fristen. Subsidiært anføres at hvis foreldelsesloven § 3 kommer til anvendelse vil lovens § 10 også medføre at Starport AS har tatt stevning innenfor fristen. I forhold til Starport AS anføres det at Holwech, fordi Starport AS var fullmaktskunde, ikke hadde kjennskap til de forhold som kunne danne grunnlag for krav mot Orkla Enskilda Securities ASA. Disse forholdene ble først antydet for ham da han ble kontaktet av Hanasand som mulig vitne i november 1999. Han visste ikke på dette tidspunkt at mye av hans penger var tapt. Det sier seg selv at det måtte foretas omfattende undersøkelser før det ble reagert i forhold til Orkla Enskilda Securities ASA. Starport AS reklamerte ved brev av 14.11.00. Stevning ble tatt ut 01.12.00, og da fremdeles på mangelfullt faktisk grunnlag. Det anføres at Starport AS sine krav ikke er falt bort på grunnlag av for sen reklamasjon eller foreldelse.
MicroNet AS.
12.12.97 kjøpte Starport AS 18 000 aksjer i MicroNet AS til kurs kr. 54,50. Selger var Westcom. I tilknytning til dette kjøpet gjøres gjeldende de samme anførsler som er knyttet til Hanasand sitt samtidige erverv av aksjer MicroNet AS.
24.03.98 solgte Starport AS alle 18 000 aksjene for kurs kr. 60,-. Kjøper var NorAm Holding, som ble eiet av Hospitel- og Irisgründer Tom Langeland. Samtidig ble det solgt samme antall aksjer til samme kurs fra en annen av Einar Skaars fullmaktskunder, Radix AS. Heller ikke Hans Othar Blix, eier av Radix AS, var kjent med salget. Kjøper var NorAm Holding. Både Starport AS og Radix AS mottok aksjer i selskapene Hospitel og Iris som vederlag for MicroNet-aksjene. Verken Holwech eller Blix var informert om dette. Det anføres at aksjene i både Hospitel og Iris var illikvide på dette tidspunkt og at Einar Skaar visste eller burde visst om det. Skaar misbrukte i dette tilfellet to av sine fullmaktskunder til å skape marked for dårlige aksjer. Dette medfører også at Orkla Enskilda Securities ASA ikke kan bli hørt med en anførsel om at MicroNet-aksjen høsten 1998 reelt ble omsatt for kr. 60,-. For selskapene Hospitel Inc og Iris Inc vises til anførslene nedenfor.
Starport AS fremmer krav også knyttet til aksjene i Hospitel og Iris. Hvis disse krav ikke får medhold påstås det subsidiært at Starport AS kan kreve erstattet sitt tap ved kjøp av MicroNet-aksjer slik som beskrevet ovenfor.
14.08.98 kjøpte Starport AS 12 000 aksjer til kurs kr. 54,50. Selger var Einar Mikal Hanasand. Også for denne transaksjonen gjøres gjeldende de samme anførsler knyttet til Hanasands krav vedrørende MicroNet-aksjen. I tillegg kommer at det på dette tidspunkt var ytterligere fastslått at MicroNet AS ikke hadde oppfylt de prognoser som lå i de opplysninger som lå til grunn for Hanasands kjøpsbeslutning oktober 1997. Dette følger av at det i august 1998 var opplagt at emisjon som tilsa en pris på selskapet til kr. 30 millioner ikke ble noe av. Gjennom årsregnskapet for 1997 framgikk det at omsetningen i 1997 ble på kr. 44,2 mill., ikke kr. 45-50 mill. og i alle fall ikke kr.150 mill. Resultatet før skatt ble på kr. 607 107,- og ikke kr. 2 mill. I 1998 gikk dessuten selskapet med kr. 3 mill. i underskudd. Det synes opplagt at Einar Skaar ved dette kjøpet handlet ansvarsbetingende.
Prinsipalt krever Starport AS i relasjon til MicroNet AS dekket tap som følge av kjøp 14.08.98. Tapet settes lik kjøpspris med tillegg av kurtasje til kr. 655 962,- Ved beregningen av tapet er lagt til grunn aksjenes kurs på det tidspunkt Starport AS avsluttet sitt kundeforhold i Orkla Enskilda Securities ASA , 31.12.98. Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke høres med at det skal gjøres fradrag for kursstigning på Hospitel-aksjen senere i 1999.
Som nevnt kreves også subsidiært erstattet kr. 983 943,- hvis ikke krav knyttet til selskapene Hospitel og Iris ikke får medhold. Til fradrag kommer kr. 26 000,- som var aksjenens verdi pr. 31.12.98.
Hospitel Inc.
Hospitel er et lite USA-basert selskap. Selskapet har senere skiftet navn til Alaris Media Inc. Sentral gründer var Tom Langeland. Selskapets forretningside var salg av telefoner til sykehuspasienter. Selskapet Iris Inc. må sees i sammenheng med Hospitel. Hospitel ble første gang omsatt via Orkla Enskilda Securities ASA i januar 1997, og selskapet ble presentert for markedet i april 1997. Hanasand hadde aksjer i selskapet. Han fikk et negativt inntrykk ved presentasjonen og solgte seg ut.
Starport AS handlet gjennom Einar Skaar aksjer i selskapet flere ganger i 1997 og 1998. Han handlet også på vegne av flere andre fullmaktskunder. Einar Skaar gjennomførte disse handlene til tross for at han visste eller burde visst at situasjonen i selskapet var slik at handlene ikke var i Starport AS sin interesse. På samme grunnlag handlet Einar Skaar mot Starport AS sin interesse da han tegnet Starport AS som garantist i forbindelse med en emisjon i desember 1997. Videre anføres at han ved emisjonen også opptråde for selskapet. Det anføres Einar Skaar handlemåte var ansvarsbetingende.
Anførselen om at Einar Skaar handlet mot bedre vitende begrunnes med at Hospitel i juni 1997 inngikk en avtale med DnB Markets med sikte på å gjennomføre en emisjon. Som forberedende arbeide foretok DnB analyser av selskapet i august- september 1997. I analyse datert 26.09.97 var DnB svært kritisk til selskapets forretningside og de økonomiske vurderinger som lå bak denne. Denne negative holdning ble også tilkjennegitt til Hospitel på et tidligere tidspunkt. Kritikken gikk på markedsvurdering, kostnader og teknologi. DnBs hovedpoeng var at det ikke var mulig å etterprøve de forhold selskapet selv foretok sine vurderinger på grunnlag av. Konklusjonen som ble trukket av DnB var at det ikke var grunnlag for å foreta en emisjon i selskapet til den kurs aksjen på det daværende tidspunkt ble omsatt til. Samarbeidet mellom Hospitel og DnB ble avsluttet 01.10.97. At ledelsen i Hospitel vurderte situasjonen annerledes enn DnB er uten betydning for denne saken.
Starport AS sin anførsel i tilknytning til DnBs analyse av Hospitel er at Einar Skaar ble kjent med DnBs oppfatning på et tidlig stadium. Dette underbygges av dagboknotater fra den aktuelle perioden nedtegnet av vitnet Terje Amundsen, som da var ansatt i Hospitel. Av disse notatene framgår det at Einar Skaar var kjent med hvilken retning det bar med DnBs vurdering allerede 01.09.97. 18.09.97 var han godt inneforstått med DnBs vurdering. Det kan også legges til grunn at han fikk ytterligere informasjon om dette 22.09.97, som var dagen før kjøp av 10 000 aksjer for kr. 452 250,-. I tillegg til DnBs vurdering anføres at det i det relevante tidsrom var svært liten omsetning av aksjer i Hospitel. Einar Skaar hadde i august 1997 omsatt noen aksjer til høye kurser; kjøpere var da fullmaktskunder, blant annet Starport AS. Det må antas at Einar Skaar da opererte som market maker for selskapet.
23.09.97 kjøpte Einar Skaar på vegne av Starport AS 10 000 aksjer til til kurs kr. 45,-. I tidsrommet 23-25.09.97 kjøpte Einar Skaar et stort antall aksjer også til andre fullmaktskunder, totalt over 50 000 aksjer. Det anføres at Einar Skaar gjorde dette for å trekke opp kursen på aksjene. Einar Skaar drev market making med sine fullmaktskunders penger, noe som ikke er lovlig.
Ovenstående må sees i sammenheng med at Einar Skaar deltok aktivt i forbindelse med den planlagte emisjon. Dette underbygges av Terje Amundsens dagboksnotater, hans vitneforklaring og av telefonsamtaler Einar Skaar hadde med Hanasand. Etter at Hospitel brøt samarbeidet med DnB engasjerte Einar Skaar seg ytterligere med dette. Advokatfirma Wiersholm, Mellbye & Bech utarbeidet prospektet, som er datert 29.10.97. Prospektet sier intet om de vurderinger som gjorde at forholdet til DnB ble avsluttet. Prospektet er på enkelte områder langt mer optimistisk enn de prognoser som gjorde at DnB så på dette som urealistisk. De historiske aksjekurser det er vist til på prospektets side 25 er i stor grad et resultat av Einar Skaars virksomhet. Det sentrale i denne sammenheng er at Einar Skaar skaffet en vesentlig del av garantistene, alle ”norske garantister”; en del av disse var hans fullmaktskunder. Starport AS ble tegnet som garantist for kr. 600 000,-. Som for andre fullmaktskunder var dette en garanti Einar Skaar forpliktet Starport AS til uten på forhånd å konferere med Holwech. En stor del av garantien ble tegnet av selskaper som Tom Langeland sto bak. Det totale emisjonsbeløp var kr. 21 mill.
Det anføres at det var erstatningsbetingende å tegne Starport AS som garantist ut fra den kunnskap det må antas at Einar Skaar hadde på tegningstidspunktet. Før garantitegningen eide Starport AS 19 000 aksjer til pris kr. 719 148,-; etter garantitegningen var Starport AS eksponert for ca. kr. 1,3 mill. Det anføres at risikoen med en slik eksponering i seg selv var uaktsom.
Emisjonen, som ble gjennomført av selskapet selv, var mislykket; det ble tegnet for i underkant av 10 % av emisjonsbeløpet, og ikke overraskende slo garantiansvaret til med over 90 %. Det var ikke dekning på Starport AS sin fullmaktskonto slik at Holwech måtte skyte inn kr. 600 000,-. Garantien ble gjort gjeldende med kr. 545 040,- som kreves erstattet. Dette beløpet lå utenfor den opprinnelige fullmakt. Det bemerkes også at garantistillere som Tom Langeland sto bak, var svært sene med å innfri sine garantier; pr. oktober 1998 sto fremdeles ca. kr. 1, 5 mill. ubetalt, det meste relatert til Langeland.
Etter den mislykkede emisjonen var det ingen reell omsetning i aksjen i 1998. De omsetninger som fant sted var ikke reelle. Situasjonen ble blant annet vurdert slik at tvangssalg av aksjer, hvor garantibeløpet ikke ble innbetalt, ikke ville innbringe noe.
24.03.98 kjøpte Einar Skaar på vegne av Starport AS 26 000 aksjer i Hospitel til kurs
kr. 25,-. Det ble betalt med aksjer i MicroNet AS. Selger var Nor Am holding, som Tom Langeland sto bak. MicroNet-aksjen var på dette tidspunkt verdiløs.
Starport AS sitt krav knytter seg til kjøp 23.09.97 av 10 000 aksjer til kurs kr. 45,- totalt, inkl. kurtasje kr. 452 250,- emisjonsgaranti kr. 545 450,- og kjøp 24.03.98 av 26 000 aksjer til kurs kr. 25,-, totalt inkl. kurtasje kr. 651 950,- . Totalt blir dette kr. 1 649 240,-.
Starport AS eier fortsatt aksjene i Hospitel. Det anføres at når Starport AS sitt tap skal beregnes må aksjenes verdi på det tidspunkt Starport AS sa opp sitt kundeforhold hos Orkla Enskilda Securities ASA legges til grunn; 31.12.98. På dette tidspunktet var aksjene ikke omsettelige. Nærmeste omsetning fant sted 21.12.98 til kurs kr. 1,-. At aksjen senere har vært omsatt til en høyere kurs er ikke relevant, prisingen har da skjedd på grunnlag av en annen forretningside. Tapsberegningen blir da kjøpspris, inkludert kurtasje, herunder inkludert emisjonsgarantien, med fradrag av antatt salgsverdi pr. 31.12.98. Dette gir et tap begrenset oppad til kr. 1 595 072,- , som kreves erstattet.
Subsidiært anføres det, hvis retten kommer til at verdien på Hospitel-aksjen skal settes til mer enn kr. 1,- , at aksjehandlene skal ansees ugyldig etter avtalelovens regler. Det skal da finne sted en tilbakeføring av ytelsene. Ved tilbakeføringen skal kurs 31.12.98 legges til grunn. Dette gjelder kun for de tilfeller Starport AS har handlet aksjer med Einar Skaar som megler, og ikke for aksjer ervervet gjennom emisjonen.
Iris Inc.
Iris må sees i sammenheng med Hospitel. Det må antas at Iris sin overordnede og viktigste aktivitet var markedsføring og salg av Hospitels produkt, sykehustelefonen. Ut fra dette må disse to selskapene sees i nær sammenheng.
DnB analyserte også Iris og var, på samme måte som for Hospitel, svært kritiske til selskapets vurdering av seg selv med hensyn til framtidig markedsutvikling m.v. På samme måte som for Hospitel kjente Einar Skaar til dette.
23.09.97 kjøpte Starport AS 3000 aksjer i Iris til kurs kr. 20,-. På samme måte og med samme grunn som kjøp i Hospitel ble dette gjort ved fullmaktkunders penger for å trekke Iris-aksjen opp i verdi. Flere kjøp på vegne av fullmaktskunder ble foretatt 23.08.97 og 27.09.97.
24.03.98 kjøpte Starport AS 15 000 aksjer i Iris til kurs kr. 15,-. Selger var NorAm
Holding hvor Tom Langeland var bakmann. Iris-aksjene ble gjort opp med MicroNet-aksjer.
For begge kjøp er ansvarsgrunnlaget det samme som for krav knyttet til Hospitel, og det vises til det som er redegjort for ovenfor.
Etter 24.03.98 har Orkla Enskilda Securities ASA ikke omsatt Iris-aksjer. Så vidt vites er driften nedlagt og selskapets aktiva solgt. På det relevante tidspunkt for tapsberegningen hadde Iris-aksjen ingen verdi. Kjøpspris og kurtasje kreves erstattet med totalt
kr. 511 650,-.
PCTVnet AS.
Selskapets forretningside var utvikling og salg av elektronikk som blant annet muliggjorde bruk av TV for internett. Selskapets produkter ble lansert for markedet høsten 1997.
18.11.97 kjøpte Einar Skaar på vegne av Starport AS 38 000 aksjer i selskapet til kurs
kr. 9,-. Selger var Sven Otto Svendsen. Kjøpet ble gjort i kraft av fullmakten og Holwech ble ikke konsultert før kjøpet.
Det anføres at kjøpet ble gjennomført ut fra andre interesser enn Starport AS sine.
Aksjen hadde en synkende kurs fra 07.10.97 til 31.12.97 og det hadde ikke funnet sted noen omsetning av aksjen gjennom Orkla Enskilda Securities ASA fra 15.10.97 til 18.11.97. Forut for salget til Starport AS hadde selskapet ikke fått en mulig stor kontrakt om salg av sine produkter. Videre hadde selskapet problemer med å få inn kapital. Selskapet hadde i september 1997 planer om en emisjon til kurs kr.11-15,-. Medio oktober var dette redusert til kr. 7,50. Dette framkommer av styrets protokoller i den aktuelle periode. I tillegg kommer at flere konkurrenter var under veis. Einar Skaar kjøpte altså på vegne av Starport AS i en situasjon hvor det forelå flere negative omstendigheter, og ingen positive. Dette burde Einar Skaar kjent til. Ved emisjonen tegnet Einar Skaar Orkla Enskilda Securities ASA for 67 000 aksjer. Disse ble fordelt på fire av Einar Skaar fullmaktskunder. Starport AS kjøpte en måned senere til kurs kr. 9,-. Hvorfor kjøpte ikke Einar Skaar på vegne av Starport AS ved emisjonen? Videre anføres at Sven Otto Svendsen, en av Einar Skaar kunder, kom godt ut av Starport AS sitt kjøp. Sammenliknet med andre kom Svendsen godt ut av mange handler i Orkla Enskilda Securities ASA. Einar Skaar må ha kjent til disse negative forholdene da han kjøpte på vegne av Starport AS. Videre kan transaksjoner i det aktuelle tidsrom tyde på at Einar Skaar benyttet andre fullmaktskunder, Blito AS og Radix AS, til å skaffe Starport AS likviditet til å kjøpe PCTVnet-aksjer.
Selskapet klarte heller ikke å skaffe ytterligere kapital gjennom en ny emisjon ultimo 97, og innførte i praksis delvis betalingsstopp 23.12.97. Einar Skaar kjøpte 30.12.97 30 000 aksjer av Svendsen for kr. 5,-; disse ble solgt til Einar Skaars fullmaktskunder. Også ved dette tilfellet ble Svendsen favorisert til fordel for blant annet Starport AS.
Ett ytterligere forhold som tilsier at Einar Skaar handlet erstatningsbetingende uaktsomt var at Starport AS på dette tidspunkt eide for kr. 450 000 i aksjer i Hospitel Inc. og for
kr. 980 000,- i MicroNet AS. Kjøp av PCTVnet -aksjer i en slik situasjon er i seg selv uaktsomt.
Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke høres med at det ble reklamert for sent. Holwech fikk kunnskap om mulig ansvarsgrunnlag høsten 2000 da han ble kontaktet av Hanasand. Det ble skriftlig reklamert ved brev av 14.11.00 fra advokat Falck til advokat Müller. Stevning ble tatt ut 01.12.00. På grunnlag av de samme faktiske forhold anføres det at kravet heller ikke er foreldet.
Starport AS krever dekket
aksjenes kostpris med tillegg av kurtasje, kr. 343 710,-. Til fradrag går
aksjenes salgsverdi pr. 31.12.98 da Starport AS avsluttet sitt kundeforhold i
Orkla Enskilda Securities ASA . Kravet blir da kr. 336 110,-.
Avsavnsrente.
Under henvisning til de generelle anførsler om dette på side 7, kreves avsavnsrente for MicroNet AS med kr. 118 073,-, for Hospitel med kr. 112 036,-, kr. 115 911,- og
kr. 133 536,-, for Iris med kr. 15 276,- og kr. 96 288,-, for PVTVnet med kr. 80 666,-. Totalt avsavnsrentekrav er kr. 671 786,-. Fra tidspunktet for inngivelse av stevning, 01.12.00, kreves forsinkelserente med 12%.
På vegne av Starport AS ble det etter dette lagt ned slik
påstand:
1. Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å betale Starport AS et beløp utmålt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 3 770 580,- innen 14 dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av 12 % rente fra 01.12.00 til betaling skjer.
Subsidiært, i forhold til
den del av pkt.1 som gjelder Hospitel
Inc.
Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å tilbakebetale Starport AS kjøpesum for til sammen 36 000 aksjer i Hospitel Inc kjøpt fra Orkla Enskilda Securities ASA i 1997 og 1998, totalt kr. 1 104 200,- mot til bakeføring av aksjene.
2. Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å erstatte Starport AS sine saksomkostninger innen 14 dager fra dommens forkynnelse, med tilegg av 12% fra forfall til betaling skjer.
-------
Saksøkers, Orkla Enskilda Securities ASA, anførsler og påstander.
Orkla Enskilda Securities
ASA har i det vesentlige anført:
Orkla Enskilda Securities ASA bestrider ikke at det foreligger arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 hvis retten kommer til at de øvrige vilkår for erstatning foreligger.
I forhold til begge saksøkerne må alle vilkår for å kreve erstatning være oppfylt for hvert enkelt krav; kravene må vurderes hver for seg. Det er saksøkerne som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylte. Det anføres at saksøkerne ikke har ført bevis for at vilkårene er tilstede. Orkla Enskilda Securities ASA må derfor bli å frifinne i begge søksmål. Når retten skal vurdere om det foreligger ansvarsgrunnlag må retten bygge sin vurdering på den informasjon som med rimelighet var tilgjengelig på transaksjonstidspunktene. Kunnskap som ikke var tilgjengelig før i ettertid er ikke relevant. Det sentrale vurdringstema for retten er om aksjene ble handlet til korrekt markedspris.
Orkla Enskilda Securities ASA har blitt kritisert av saksøkerne for ikke å framskaffe den dokumentasjon som har blitt etterspurt. Til dette vil Orkla Enskilda Securities ASA bemerke at all dokumentasjon som er provosert framlagt har blitt framlagt fortløpende. Orkla Enskilda Securities ASA vil også bemerke at tross grove beskyldninger mot Orkla Enskilda Securities ASA har krav på kr. 16,6 mill. blitt frafalt under saksforberedelsen.
Om markedet for unoterte aksjer vil Orkla Enskilda Securities ASA generelt bemerke at selskapene som oftest er ”unge” og verdsatt på grunnlag av forventninger om framtidig inntjening. Aksjene er ofte vanskelig å omsette. Informasjon fra selskapene kan være dårlig, og informasjon om aksjekurs og omsetning kan også være dårlig og tilfeldig. Markedet er dårlig regulert; det er ikke regler om for eksempel informasjon, innsidehandel og kursmanipulasjon. I tillegg til ovenstående er det stor usikkerhet knyttet til data- og teknologiselskaper. Alt dette underbygger at handel i de aksjene det er tale om i denne saken er beheftet med svært stor risiko. På den annen side er det stort potensiale for gevinst hvis et selskap lykkes. Investorene i dette markedet vet om risikoen. I forhold til børsnoterte aksjer er meglers rolle noe forskjellig; ved unoterte aksjer er megler ofte i kontakt med selskapet, noe som ikke er tilfelle ved børsnoterte aksjer.
Ved vurderingen av ansvarsgrunnlagene må det sees hen til den generelle utviklingen i aksjemarkedet i den relevante perioden. Gjennomgående steg aksjekursene gjennom 1996 og 1997. Ca. oktober 1997 var det fall med påfølgende stigning fra ca. årsskiftet 1997/98 og fram til ca. mai 1998. Fra ca. mai og fram til oktober 1998 var det et dramatisk fall i aksjemarkedet. Dette kan leses ut av totalindeksen for Oslo børs. For unoterte aksjer blir utslagene større enn for noterte og reaksjonen kommer tidligere, slik at det unoterte markedet fra våren 1998 tørket helt inn.
Angående Einar Skaar anføres det at han ikke har opptrådt som noe annet enn megler. Han har ikke mottatt annet vederlag fra sine kunder enn alminnelig kurtasje. Han var i kontakt med selskaper, og det anføres at han videreformidlet den informasjon han fikk derfra på en forsvarlig måte. Han understreket ofte risikoen forbundet med handel i disse aksjene.
I forhold til en del av kravene vil Orkla Enskilda Securities ASA subsidiært anføre at det ikke er reklamert i tide, at kravet er foreldet, eller at saksøker ikke har overholdt sin tapsbegrensningsplikt.
Orkla Enskilda Securities ASA bestrider at det er grunnlag for å kreve avsavnsrente på grunnlag av de prinsipper som er lagt til grunn i Rt 2002 side 71.
Einar Mikal Hanasand.
Hanasand var og er investor av stort omfang; i årene 96, 97 og 98 kjøpte han aksjer for totalt kr 2,3 milliarder. Hans omsetning av unoterte aksjer i Orkla Enskilda Securities ASA var i de samme årene ca. kr. 182 millioner. Han har også handlet gjennom andre meglerhus. På grunnlag av dette kan det anføres at Hanasand var godt informert om det som foregikk i aksjemarkedet. I og med at han var i kontakt med flere meglerhus, som han fikk informasjon i fra, kan en ikke se bort i fra at han var bedre informert enn meglere; meglere er forsiktige med å gi informasjon til hverandre. Hanasand var kjent for å ta stor risiko og det hendte han handlet mer enn han hadde likvider til. I årene 96, 97 og 98 gjennomførte Hanasand ca. 1500 handler i det unoterte markedet i et stort antall selskaper.
MicroNet AS.
MicroNet-aksjen ble priset på grunnlag av forventning om framtidig inntjening. I Finansavisen 08.09.97 ble selskapet priset til kr. 30 mill. på ”Ventelisten”.
Avtale om rettet emisjon ble inngått 15.09.97. Forut for avtalen hadde det funnet sted langvarige forhandlinger. Ved emisjonen ble selskapet priset til kr. 9 mill. På dette tidspunktet hadde MicroNet AS en kontrakt med Telenor. En ytterligere kontrakt, som da ikke ble ansett som usannsynlig, ville hevet aksjekursen. Når selskapet ved emisjonen ble priset til kr. 9 mill. og dette ble lagt til grunn ved fastsettelsen av emisjonskursen må det sees i lys av at det var en rettet emisjon mot to personer, hvorav en gikk inn i styret som formann. Videre gikk disse inn i selskapet på et tidligere tidspunkt enn Hanasand, noe som i seg selv tilsier en lavere pris enn ved det senere spredningssalget.
Grunnen til at sluttseddel ikke ble utstedt før 10.12.97 var at Hanasand ønsket å få dratt ut oppgjøret. At Westcom ga sin salgsordre 08.10.97 er i denne sammenheng tilfeldig. Det framgår av telefonsamtaler mellom Einar Skaar og Hanasand, og mellom Einar Skaar og Ståle Espeland, at Espeland og Hanasand var i likviditetspress.
Det var tale om en senere emisjon, etter Finntjernet-emisjonen. Det memorandum Hanasand påberoper seg som bevis ble laget i forbindelse med denne senere emisjonen. Det må antas at memoet er en kladd til et prospekt. Memoet viser til Finntjernet-aksjonærene; aksjonærene som kom inn ved emisjonen 01.11.97, og kan følgelig ikke være laget til denne emisjonen. Det vises også til at en av Finntjernet-aksjonærene var styremedlem i MiocroNet, se memoets pkt. 6.1. Det framgår også av telefonsamtale 09.10.97 mellom Einar Skaar og Hanasand at Hanasand visste at det var tale om en framtidig emisjon.
Når korrekt markedskurs på MicroNet-aksjen skal vurderes må det tas utgangspunkt i at det var tale om et nytt selskap innenfor teknologiområdet; altså beheftet med stor risiko. I ovenfor nevnte memo er dette understreket særlig med hensyn til selskapets behov for vekst i omsetning og resultater. Memoet ga således et korrekt bilde av selskapet høsten 1997. Hanasand hadde memoet som underlag for sin kjøpsbeslutning antakelig fra september. De håndskrevene notater påført av Einar Skaar er ikke sendt Hanasand med samme innhold som til Ståle Espeland. Det som ble sendt Hanasand gav en mindre optimistisk prognose. Det vesentlige er uansett at prognosene i memoet, når det legges til grunn at memoet ikke angikk Finntjernet-emisjonen, i grove trekk var korrekte. At regnskaper i ettertid på enkelte punkter viste noe svakere tall kan ikke tas til inntekt for at Einar Skaar har opptrådt uaktsomt. At resultatet for 1998 skulle bli vesentlig svakere enn antatt var noe Einar Skaar ikke kunne forventes å ha forutsett. Resultatet for MicroNet AS for 1998 må for denne saken uansett ansees for irrelevant. MicroNet AS gikk konkurs i oktober 1999. Det ble i forbindelse med konkursbehandlingen ikke avdekket noen uregelmessigheter. De risiki som forelå viste seg å slå til. Konkurrenten EverCom gikk også konkurs. Konklusjonen må bli at Hanasand kjøpte til korrekt markedskurs på det tidspunkt han kjøpte.
Til Hanasands tapsberegning anføres subsidiært at Hanasand i februar 1998 solgte 15 000 aksjer til kurs kr. 70,- totalt kr. 1 050 000,- til Helge Todnem. Det anføres at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at tilbakeføringen av aksjene til Hanasand var reell. Tilbakeføringen har uansett funnet stede etter Hanasands søksmål mot Orkla Enskilda Securities ASA . Det anføres at selv om Hanasand har påtatt seg et tap, er det ikke grunnlag for å velte dette tapet over på Orkla Enskilda Securities ASA. Salgsbeløpet må derfor komme til fradrag i Hanasands tap.
Subsidiært anføres det at Hanasand har reklamert for sent. Hanasand fikk opplysninger om Finntjernet-emisjonen allerede februar/mars 1998 i møte med MicroNet AS sin daglige leder Dag Fodstad. Det er da ikke tilstrekkelig å reklamere ved juletider 1998.
Scandinavian Network Group SA (SNG)
Angående SNG anføres det at verken Orkla Enskilda Securities ASA eller Einar Skaar hadde noe oppdrag eller noen rolle i forbindelse med selve emisjonen. Einar Skaar tipset kun Hanasand og andre av sine kunder om emisjonen og gjorde noen undersøkelser for disse på frivillig basis. Når det i et brev fra advokat Jan Velund datert 03.11.97 er vist til Einar Skaar for spørsmål vedrørende emisjonen så var det tale om en praktisk ordning, og ikke uttrykk for at Einar Skaar hadde noe oppdrag ved emisjonen. I brev av 19.10.98 fra advokat Velund til advokat Braaten fremheves det at det ble klargjort at opplysningene angående SNG kom fra Morten Strandskogen; sistnevnte framstår som hovedmann. Dette underbygges også av annen korrespondanse. Hanasand underskrev også erklæring hvor det framgikk at opplysningene angående SNG kom fra Morten Strandskogen, se tegningsfullmakt signert av Hanasand 05.11.97.
Om SNGs forretningside anføres at denne var bygget på liknende virksomhet satt i gang av TV 2. Denne hadde vist seg drivverdig og med stort potensiale. TV 2 ble stoppet av norske kringkastingsregler, ikke av prosjektets økonomi. Dette skulle tilsi at forretningsideen i seg selv var god. Dette underbygges av at Telenor ga et konvertibelt lån på kr. 6 mill. til SNG, se avtale 04.07.97. Det var også tale om utvidet samarbeide mellom SNG og Telenor. Det ble også gitt et lån fra A-pressen på kr. 1,5 mill, se avtale av 10.09.97.
Einar Skaar ble kontaktet i slutten av oktober 1997 av Sven Otto Svendsen, som forklarte at SNG trengte penger, blant annet til leie av satellitt. Einar Skaar deltok på presentasjon av selskapet, og fikk en positiv oppfatning av selskapet. Han antok at dette ville være interessant for hans kunder, og han informerte blant annet Hanasand. Det er ingenting i telefonsamtalen 29.10.97 mellom Einar Skaar og Hanasand som tyder på at Einar Skaar prøvde å lure Hanasand. Einar Skaar prøvde tvert i mot å få Hanasand til å komme på presentasjon av selskapet 31.10.97, men Hanasand kunne ikke; Ståle Espeland dro. Det må kunne legges til grunn at Espeland formidlet den informasjon han fikk ved presentasjonen til Hanasand. Presentasjonen hadde Orkla Enskilda Securities ASA ikke noe med å gjøre. Telefonsamtale 30.10. 97 mellom Espeland og Einar Skaar gir klart inntrykk av at det hadde blitt foretatt tilstrekkelige undersøkelser. Det anføres videre at advokatfirma Steenstrup innesto for selskapet, se udatert fax fra advokat Ingjald Ørbeck Sørheim. Videre vises til at Hanasand fikk tilsendt selskapets regnskapstall, se brev 04.11.97 fra advokatfirma Steenstrup til Hanasand. Av disse tallene framgikk at SNG trengte nye likvider. Hva gjelder samtalen mellom Einar Skaar og Knut Bjørnsen anføres at det ikke var noen grunn til at Einar Skaar skulle stille kritiske spørsmål til Knut Bjørnsen; Einar Skaar fikk tilstrekkelige opplysninger om Morten Strandskogen som han bragte videre. Av telefonsamtale 31.10.97 mellom Einar Skaar og Hanasand framgår det at Hanasand visste hvilke undersøkelser som var foretatt.
SNG gikk over ende på grunn av tekniske problemer, ikke på grunn av at forretningsideen var dårlig eller på grunn av vanskelig økonomi. Dette underbygges av diverse skriv; det vises også til sluttinnberetning av 14.02.00 pkt. 6.5. vedrørende TV Butikken Norge AS, et datterselskap av SNG. Det anføres at det ikke er grunnlag for å hevde at Einar Skaar burde forstått dette før emisjonen.
Hanasand har anført at det var tale om en kriseemisjon; SNG hadde sterkt behov for penger. Det er korrekt. Det er derfor selskaper gjennomfører emisjoner. Hanasand hadde fått regnskapstallene, som fortalte at selskapet hadde gjeld som hadde forfalt eller ville forfalle innen to uker, på totalt kr. 9,7 mill.
Det anføres at Einar Skaar ikke påtok seg noen plikt til å foreta undersøkelser omkring Morten Strandskogen. I de samtaler mellom Einar Skaar på den ene side og Hanasand eller Espeland på den annen side, som det er vist til av saksøker, er det ikke grunnlag for å hevde at Einar Skaar påtok seg noen slik plikt. Det fins heller ikke andre holdepunkter for å hevde noe slikt. Det kan uansett ikke være erstatningsbetingende at Einar Skaar ikke kjente til medieoppslag angående Morten Strandskogen fra lang tid tilbake. Hanasand og Ståle Espeland kunne foretatt slike undersøkelser selv. Avslutningsvis anføres det at dokumentasjon fra tidsrommet etter november 1997 ikke er relevant for hva Einar Skaar burde visst i november 1997.
Det anføres at det nok er korrekt at selskapet hadde optimistiske budsjetter; det burde ikke overraske noen, aller minst Hanasand. Selskapet var oppmerksom på muligheten for nye konkurrenter, det framgår av prospektet som ble laget til emisjonen. Tilfeldige presseoppslag om selskapet kan Einar Skaar ikke klandres for at han ikke var oppmerksom på.
Det anføres at saksøkerne ikke har ført bevis om selskapsstrukturen eller eierforholdene som underbygger at det foreligger ansvarsgrunnlag. Det er uansett ikke grunnlag for å hevde at det forelå opplysninger angående dette som Einar Skaar burde ha kjent til og som han burde informert Hanasand om. Det er ikke ført bevis for at kr. 2 mill. innbetalt i forbindelse med emisjonen ble borte på en uforklarlig måte. Dette er ikke tatt opp i boberetningen til TV Butikken Norge AS.
Konklusjonen er at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, og Orkla Enskilda Securities ASA må bli å frifinne for dette kravet.
Konasoft AS.
Hanasand kjøpte aksjer i dette selskapet både gjennom Orkla Enskilda Securities ASA v/Einar Skaar i forbindelse med emisjonen 11.09.97 og senere, og gjennom SR-fonds våren 1998.
Gjennom Orkla Enskilda Securities ASA ble aksjene kjøpt høsten 1997. Angående disse kjøpene anføres det at Hanasand baserte seg på opplysninger i prospekt av 24.06.97 utarbeidet i forbindelse med emisjon. Selskapet arbeidet for å skaffe store kontrakter i Tyskland; dette mottok Skaar informasjon om direkte fra selskapet. Videre anføres at aksjer kjøpt høsten 1997 kunne vært solgt med inntil 50% fortjeneste senere samme høst og våren 1998; aksjen, kjøpt til kr. 10,- ved emisjonen, kunne da selges for kr. 15,-. Dette må sees i sammenheng med at Einar Skaar flere ganger advarte Hanasand mot risikoen med å sitte på for mange aksjer i selskapet, det vises til telefonsamtale 14.04.98 og 29.04.98. I denne sammenhengen bemerkes også at hvis emisjon med USA-baserte investorer hadde gått i orden kunne gevinsten blitt svært stor; aksjen hadde da vært ”gullkantet”. Einar Skaar advarte også Hanasand mot at USA-emisjonen kunne mislykkes, se telefonsamtale 30.04.98. Hanasand hadde adekvat kunnskap, men han ønsket ikke å selge. Det foreligger derfor ikke ansvarsgrunnlag.
Det er ikke bevist at Knut Weiner ”rullerte” aksjer for å få kursen opp for deretter å selge. De kjøpene Knut Weiner sto bak må ansees som reelle; han satt med 389 000 aksjer våren 1998 for totalt kr. 5,8 mill, og han kjøpte ytterligere for kr. 1 mill. sommeren 1998. Dette ville ikke vært mulig uten reelle kjøp. I informasjon til aksjonærene ”Aksjonærnytt” nr. 3 for 98 er det referert til ”største eier”; det er tale om Knut Weiner. Det framgår også av telefonsamtale 30.04.98 at Weiner ikke hadde bundet seg til å bistå ved behov for kapital. Videre anføres det at, som redegjort for ovenfor, at Einar Skaar rådet Hanasand til å selge, se blant annet telefonsamtale 29.04.98. Opptak av samtaler mellom Weiner og Einar Skaar tyder heller ikke på at noen skal forledes til å kjøpe aksjer. I telefonsamtale 30.04.98 etter aksjekjøpet i SR-fonds uttrykte Einar Skaar stor overraskelse over dette kjøpet. Når Hanasand i denne situasjonen likevel valgte å kjøpe aksjer i Konasoft AS gjennom annet meglerhus, er det noe som ikke kan bebreides Einar Skaar eller Orkla Enskilda Securities ASA.
Subsidiært anføres det at Hanasand valgte å bli sittende med aksjene selv om han hadde mulighet til å selge, og gjennom salget unngå tap. Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke pålegges å ta belastningen for hans valg.
Konklusjonen blir at Orkla Enskilda
Securities ASA må frifinnes for krav
knyttet til Konasoft AS.
Opticom AS.
Hanasand kjøpte aksjer 22.03.96 til kurs kr. 60,- gjennom Orkla Enskilda Securities ASA. Han kjøpte også gjennom to andre megler samme dag og til høyere kurs. Kr. 60,- var laveste kurs aktuelle dag, og laveste kurs mars 1996. Det er intet uvanlig i at det ikke finnes kjøpere til aksjer av denne type, se Orkla Enskilda Securities ASA sine generelle anførsler. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at Einar Skaar hadde plikt til å kontakte Hanasand med hensyn til eventuelt salg de etterfølgende dager, da det viste seg at kursen steg. En ordre, salg eller kjøp, gjelder den dag den blir gitt, og den må fornyes hver dag hvis det er ønskelig.
Subsidiært anføres det at tapsbegrensningsplikten ikke er oppfylt av Hanasand. Han kunne solgt de etterfølgende dagene. Dette valgte han ikke å gjøre. Hanasand kan ikke høres med at han ikke visste om kursen på Opticom-aksjen de etterfølgende dager; han var aktiv i markedet dissse dagene og kunne enkelt skaffet seg kunnskap.
Ytterligere subsidiært anføres det at kravet er foreldet. Kravet må ansees å ha forfalt kort tid etter mars 1996. Stevning ble tatt ut 01.07.99. Det gikk altså over tre år.
Videre anføres det at det er reklamert for sent; Hanasand omsatte en rekke Opticom-aksjer i 1996 og 1997 og må ha vært kjent med kursen hele tiden.
Konklusjonen blir at Orkla Enskilda Securities ASA må frifinnes for krav relatert til Opticom-aksjen.
På vegne av Orkla Enskilda Securities ASA ble det i saken mot Einar Mikal Hanasand lagt ned slik
påstand:
1. Orkla Enskilda Securities ASA frifinnes.
2. Einar Mikal Hanasand dømmes til å erstatte Orkla Enskilda Securities ASA sine saksomkostninger, herunder omkostninger til rettens meddommere, med tillegg av den til enhver tid gjeldene forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
---------
Starport AS.
Selv om Starport AS er et rent investeringsselskap aksepteres det at Iannis Holwech ikke var investor med de samme forutsetninger som Einar Mikal Hanasand. Likevel må retten legge til grunn at Holwech hadde et visst kunnskapsnivå innenfor handel med aksjer. Før han begynte sitt kundeforhold i Orkla Enskilda Securities ASA hadde han handlet aksjer gjennom Saga Secutrities AS i et forholdsvis stort omfang. Det bemerkes at Holwech også var styremedlem i annet aksjeselskap. Helt forutsetningsløs var han altså ikke.
Ved starten av kundeforholdet i Orkla Enskilda Securities ASA ble det bl.a. overført en portefølje på ca. kr. 3,5 mill. Av transaksjonsoversikt framgår det at det ikke er korrekt at det i det vesentlige ble handlet med unoterte aksjer, det ble også handlet mye med børsnoterte.
Det anføres at den fullmakt Holwech ga Einar Skaar ved starten av kundeforholdet ikke gir grunnlag for å hevde at det ble inngått en avtale om aktiv forvaltning i begrepets rette forstand. Alle aksjehandler som er omfattet av denne saken ble foretatt innenfor fullmaktens ramme.
Det må også sees hen til at i 1997, som var et godt aksjeår, tjente Starport AS penger; ifølge regnskapet hadde Starport AS et årsresultat før skatt på kr. 445 763,-
MicroNet AS.
12.12.97 ervervet Starport AS
18 000 aksjer til kurs kr. 54,50. For dette ervervet vises til Orkla Enskilda
Securities ASA sine anførsler knyttet til Hanasand og hans krav. Det er ikke
grunnlag for å hevde at Orkla Enskilda Securities ASA handlet kritikkverdig; det foreligger altså
ikke ansvarsgrunnlag.
24.03.98 ble alle disse aksjene solgt til kurs kr. 60,- , og vederlaget var aksjer i Iris og Hospitel. Dette kunne Starport AS tjent på ved å ha solgt aksjer i Hospitel som etter dette til enkelte tider hadde meget høy kurs, opptil kr. 140,-. Det kan da ikke påstås at Starport AS tapte ved byttet. Se for øvrig anførsler knyttet til Hospitel og Iris.
14.08.98 kjøpte Starport AS via Einar Skaar 12 000 aksjer fra Hanasand til kurs kr. 54,50. Denne handelen var klarert med Holwech. Det er ikke grunnlag for å hevde at Einar Skaar her ”lurte” Starport AS til fordel for Hanasand. Einar Skaar videreformidlet til Holwech et forslag fra Hanasand. Samtidig ringte Einar Skaar selskapet for å oppdatere seg med hensyn til situasjonen; han fikk ikke tak i noen som kunne gi ham informasjon. Einar Skaar forklarte Holwech at selskapet var usikkert på grunn av markedssituasjonen. De forhold som var relevante ble Holwech gjort kjent med. Det er ikke grunnlag i det som skjedde rundt disse transaksjonene for å hevde at Einar Skaar opptrådte ansvarsbetingende.
For krav knyttet til MicroNet AS anføres det at det ble reklamert for sent. Det ble reklamert etter to år. De forhold som ga grunnlag for reklamasjon var kjent for Starport AS hele tiden.
Konklusjonen blir at Orkla
Enskilda Securities ASA må frifinnes for
krav – både prinsipalt og subsidiært - relatert til MicroNet AS.
Hospitel AS.
Om selskapet vil Orkla Enskilda Securities ASA bemerke at hvis forretningsideen hadde lyktes ville gevinstspotensialet vært svært stort. Dette på grunn av størrelsen på USA-markedet.
23.09.97 ble det kjøpt 10 000 aksjer til kurs kr. 45,-. Det er ikke grunnlag for å hevde at Einar Skaar misbrukte fullmakten for å få opp kursen på Hospitel-aksjen. I tilknytning til dette vises det til at Einar Skaar, i følge Terje Andersens dagboksnotater 01.09 97, anbefalte selskapet å ta kontakt med et annet meglerhus enn DnB med hensyn til market-maker jobben. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at aksjen ikke ble kjøpt til en forsvarlig markedspris. Det vises til at Hospitel-aksjer gjennom Orkla Enskilda Securities ASA ble omsatt til høyere kurser både før og etter Starport AS sitt kjøp. Før Starport AS kjøpte hadde kursen variert fra dag til dag. Det må også tas i betraktning at aksjen ble omsatt gjennom andre meglerhus. Til TDN-listen skal bemerkes at den ikke gir et fullstendig bilde, men at den er beste offentlige informasjonskilde. TDN-listen bekrefter at aksjen varierte i kurs fra dag til dag. Hvis Starport AS hadde vært misfornøyd med kjøpet kunne Starport AS solgt aksjene med fortjeneste.
Angående DnBs analyse i forbindelse med planlagt emisjon anføres at det ikke er grunnlag for å hevde at Einar Skaar burde kjent til denne ved transaksjonen; notatet fra Peter Tron var datert 26.09.97, tre dager etter Starport AS sitt kjøp. Peter Tron hadde møte med selskapet 24.09.97.
Orkla Enskilda Securities ASA kan ikke se at det er grunnlag for kritikk mot Einar Skaar for denne transaksjonen.
Ved emisjon i desember 1997 ble Starport AS av Einar Skaar, på grunnlag av fullmakten, tegnet som garantist for kr. 600 000,-. Det anføres at det ikke er grunnlag for å bebreide Einar Skaar for det. Det vises til at advokatfirma Wiersholm, Mellbye & Bech hadde utført en ”due-diligence” med hensyn til juridiske forhold. De som kjente selskapet best var også blant garantistene. Verken Einar Skaar eller Orkla Enskilda Securities ASA hadde oppdrag ved emisjonen. Det bekreftes av brev av 19.10.98 fra advokat Velund til advokat Braaten og brev av 20.11.98 fra advokat Brun-Lie til advokat Braaten. Tegningskursen ved emisjonen var kr. 30,- ; noe som reflekterer etterfølgende markedskurs. Orkla Enskilda Securities ASA bestrider at forhold ved emisjonen og garantitegningen gir grunnlag for ansvar.
24.03.98 kjøpte Einar Skaar på vegne av Starport AS 26 000 aksjer til kurs kr. 25,-. Dette må ansees å ha vært i samsvar med markedskurs. Etter dette tidspunkt var det omsetning av aksjen gjennom andre meglerhus til høyere kurs; det framgår av TDN-listen fra det aktuelle tidsrom. Våren og sommeren 1998 var det fremdeles optimisme i selskapet. Det ble arbeidet med mange prosjekter, og enkelte så for seg mulig børsnotering. Dette framgår av Terje Antonsens håndskrevne dagboksnotater fra det relevante tidsrom. Kursen på aksjen falt kraftig våren 1998, men det gjorde også markedet som sådan. Kursfallet på aksjen hadde ingen sammenheng med selskapets forhold. Konklusjonen blir at det for dette kjøpet ikke foreligger ansvarsgrunnlag.
Subsidiært anføres at Starport AS ikke har overholdt sin plikt til å begrense tapet. Etter kjøpet var det perioder med høye kurser hvor Starport AS kunne solgt. Det ble også omsatt til dels store volumer. At kursstigningen skyldes at selskapet hadde startet med annen virksomhet er neppe korrekt og i denne sammenhengen irrelevant.
Atter subsidiært anføres det at Starport AS 24.03.98 solgte MicroNet-aksjer som er påstått var verdiløse og fikk Hospitel-aksjer i bytte. I og med at MicroNet-aksjene da var verdiløse har det ikke oppstått noe tap. Forutsatt at MicroNet-aksjene var verdiløse må tapet ansees å ha oppstått før ervervet av Hospitel-aksjene.
Ytterligere subsidiært anføres det at Starport AS har reklamert for sent og at kravet dessuten er foreldet. Reklamasjon og foreldelse må sees i forhold til den enkelte transaksjon.
Iris Inc.
For Starport AS sitt krav mot Iris er det anført samme grunnlag som for kravet mot Hospitel. Årsaken til dette er at Iris ikke levde noe selvstendig liv ved siden av Hospitel; Iris var Hospitels markedsførings- og salgsorganisasjon. Dette er korrekt et stykke på vei, men gir ikke et fullstendig bilde. Iris drev også selvstendig virksomhet innenfor intranettutvikling for blant andre helseinstitusjoner, se eksempelvis pressemelding 10.04.97. DnBs analyse omfattet kun Hospitel. Det følger av dette at Iris må vurderes uavhengig av Hospitel. Iris eksisterer i dag og er i drift, se melding til aksjonærene datert 01.05.02.
Det er, på samme samme måte som for Hospitel, ikke grunnlag for å hevde at Einar Skaar benyttet seg av fullmaktskunders konti for å trekke kursen opp. Dette underbygges av Terje Antonsens dagboknotater fra september 1997; disse notatene understreker forskjellen mellom selskapene, og det framgår at for Iris var det positive nyheter med hensyn til aksjekursen. Det framgår av Terje Antonsens dagboknotater også i mars 1998 at det da var grunnlag for optimisme; selskapet trodde da at flere store kontrakter var innen rekkevidde. Av Starport AS sitt regnskap for 1998 følger det at Iris-aksjen er vurdert til kr. 16,62.
På grunnlag av ovenstående anfører Orkla Enskilda Securities ASA at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag.
Subsidiært anføres det at også Iris-aksjer ble byttet i verdiløs MicroNet-aksjer. Det foreligger da uansett ikke noe tap.
Ytterligere subsidært anføres det at det er reklamert for sent, og at krav relatert til det eldste kjøp, 23.09.97, er foreldet.
PCTVnet AS.
Selskapet var kjennetegnet av at det var i startfasen, og at virksomheten var innen IT. Slike selskaper har usikker økonomi.
Av Orkla Enskilda Securities ASA sine transaksjoner med aksjen i det aktuelle tidsrom følger det at Starport AS kjøpte til markedskurs. De styreprotokoller Starport AS har vist til som grunnlag for å hevde at selskapets økonomiske situasjon var kjent for Einar Skaar, kjente han ikke til. Selskapets situasjon synes å ha vært slik at enten ble det et gjennombrudd, eller så ville selskapet gå under. Emisjonen PCTVnet AS skulle gjennomføre etter novemberemisjonen var en rettet emisjon, altså ikke en åpen emisjon; Einar Skaar kunne altså ikke kjøpt på vegne av Starport AS ved denne emisjonen, som uansett ikke ble noe av. Det anføres at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for Orkla Enskilda Securities ASA i tilknytning til denne transaksjonen.
Subsidiært anføres det at kravet er falt bort ved for sen reklamasjon og at det uansett er foreldet. Det har ikke framkommet nye opplysninger om Iris, alt kravet synes å bygge på har vært kjent hele tiden.
Konklusjonen blir at Orkla Enskilda Securities ASA må frifinnes for krav relatert til Iris Inc.
På vegne av Orkla Enskilda Securities ASA ble det i saken mot Starport AS lagt ned slik
påstand:
1. Orkla Enskilda Securities ASA frifinnes.
2. Starport AS dømmes til å erstatte Orkla Enskilda Securities ASA sine saksomkostninger, herunder omkostninger til rettens meddommere, med tillegg av den til enhver tid gjeldene forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
-------
Rettens merknader.
Det dreier seg om to saker som er forenet til felles behandling. I hver av sakene er det reist flere krav. Partene er enige i at hvert av kravene må avgjøres på selvstendig grunnlag. At det kan være innbyrdes sammenheng mellom kravene endrer ikke på dette. Retten må altså for hvert enkelt krav vurdere om vilkårene for erstatning er tilstede, og – der det er anført – om kravene har falt bort på grunn av ikke rettidig reklamasjon eller foreldelse, eller hvorvidt saksøkerne har overholdt sin tapsbegrensningsplikt.
Slik denne saken ligger an er det likevel etter rettens oppfatning nødvendig å foreta en generelle vurdering av Orkla Enskilda Securities ASA handlemåte med hovedvekt på Einar Skaars handlemåte. Grunnen til dette er at retten ved bevisvurderingen må ta standpunkt til hvorvidt kritikkverdige handlinger eller unnlatelser hos Einar Skaar knyttet til enkeltkrav også skal få betydning ved bevisvurderingen knyttet til enkeltkrav hvor retten kommer til at avgjørelsen er tvilsom, og da slik at tvilsrisikoen skal gå ut over Orkla Enskilda Securities ASA. Etter rettens syn vil det være korrekt å legge tvilsrisikoen på Orkla Enskilda Securities ASA i de tilfeller det er aktuelt, hvis det ansees bevist at Einar Skaar i andre tilfeller har agert på en særlig kritikkverdig måte. I denne vurderingen vil også Orkla Enskilda Securities ASA sin agering med hensyn til internkontroll og oppfølging bli tillagt vekt.
Vurderingen av Einar Skaars handlemåte vil bli foretatt i tilknytning til de enkelte krav fra fra Hanasand og Starport AS. Her vil retten nøye seg med å bemerke at det gjennomgående ble skapt inntrykk av at Einar Skaar som megler i enkelte tilfeller opptrådte i flere roller, megler, market maker og bistand ved emisjoner. Det ble også skapt inntrykk av at han tilgodeså noen kunders interesser på bekostning av andre kunder. Retten finner altså å kunne legge til grunn at Einar Skaar i flere tilfeller ikke opptrådte med den nøytralitet og objektivitet som må kunne kreves av en aksjemegler. Retten har også oppfattet det slik at Orkla Enskilda Securities ASA ikke hadde rutiner for internkontroll som i tilstrekkelig grad kan bidra til å avdekke regelbrudd m.v.
Den norm Einar Skaars handlemåte må vurders mot er det såkalte profesjonsansvar, slik dette nærmere har kommet til uttrykk i Rt. 1995 side 1350 og Rt. 2000 side 679. Her framgår det at ”norsk rett bygger på et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere.” Normen må utfylles med de særlige hensyn som gjør seg gjeldende for aksjemeglere, blant annet slik disse framgår av ”etiske normer for medlemmer av norsk fondsmeglerforbund”. Etter rettens syn får det ingen betydning for fastleggelsen av normens innhold om normen anvendes i eller utenfor et kontraktsforhold. Mellom Einar Skaar på den ene side og Hanasand og Starport AS på den andre siden forelå det kontraktsforhold. Dette får som konsekvens at kontraktsrettslige regler om reklamasjon og foreldelse kommer til anvendelse. Betydningen av dette vil bli omtalt i tilknytning til de enkelte krav.
Retten vil bemerke at handel med aksjer i det ikke børsnoterte markedet er beheftet med stor risiko for tap. Særlig i selskaper som er nye og eller som har sin virksomhet innenfor teknologi vil risikoen være stor; kun et fåtall av slike aksjer vil gi gevinst.
Hva gjelder avsavnsrente vil retten bemerke at Rt. 2002 side 71 må antas å åpne for dette i de tilfeller hvor retten har kommet til at det skal betales erstatning. Utgangspunktet er at saksøkerne i disse tilfellene har gått glipp av likviditet som kunne gitt avkastning. Årsaken til at de har gått glipp av likviditeten er de erstatningsbetingende forhold retten har kommet til er begått innenfor Orkla Enskilda Securities ASA sitt arbeidsgiveransvar. Hadde ikke disse forhold funnet sted må retten kunne legge til grunn at saksøkerne ville hatt disse pengene tilgjengelig. Etter rettens syn må det, som for de tilkjente hovedstolene, være alminnelige erstatningsrett som ligger til grunn for kravene om avsavnsrente. Retten har kommet til at kravene må bli å ta til følge. Det er krevet 8% rente, men erkjent at kravet er basert på skjønn. Retten vil bemerke at rentesatsen skal vurders på grunnlag av saksøkernes konkrete rentetap. I denne saken har retten lite å bygge sin vurdering på. Retten har kommet til av 7 % er en rimelig avsavnsrente og vil legge det til grunn.
Einar Mikal Hanasand.
Retten legger til grunn at
Hanasand i det tidsrom kravet har sitt utspring fra var en erfaren
aksjehandler, også med ikke børsnoterte aksjer. Ved vurderingen av hans krav
vil retten legge til grunn at Hanasand hadde god kunnskap om risikoen ved
handle i dette markedet, og at han også kjente til hvorledes markedet fungerte.
Videre legger retten til grunn at Hanasand hadde erfaring med næringsdrift
innenfor landbruk på en måte som gjorde han i stand til å tolke den informasjon
han mottok om de forskjellige selskaper han handlet aksjer i, herunder
opplysninger som framkom i regnskap. Retten legger videre til grunn at Hanasand
ofte handlet kortsiktig og med stor risiko. Det bemerkes at det ikke er
uenighet mellom partene om at Hanasand etter de etiske normers § 3 var å anse
som profesjonell investor.
MicroNet AS.
Retten har for dette kravet kommet til at det foreligger ansvarsgrunnlag. Når retten har kommet til denne konklusjonen skyldes det summen av de bevis som er framlagt, og ikke enkeltstående bevis.
Retten finner det lite sannsynlig at Einar Skaar ikke var kjent med at det ble planlagt og gjennomført en emisjon i selskapet høsten 1997 som priset selskapet til kr. 9 mill. Forarbeidet til emisjonen synes påbegynt allerede våren/sommeren 1997. Retten legger vekt på den kontakt Einar Skaar hadde med Johnny Halvorsen og daglig leder Dag Fodstad og den informasjon han fikk av disse. Videre legges det vekt på at de aksjene Hanasand kjøpte ble solgt av det Lichtenstein-baserte selskapet WestCom. I tilknytning til dette selskapet bemerkes det at Orkla Enskilda Securities ASA ikke hadde oppfylt sin plikt til etter hvitvaskingsforskriftens § 1. Johnny Halvorsen forklarte seg for retten om sitt forhold til WestCom på en måte som bagatelliserte hans posisjon og tilsa at han hadde minimal kjennskap til selskapet. Dette står i kontrast til hans forklaring om at WestCom i Norge kun opptråde gjennom ham, og at han blant annet signerte avtaler i Norge på vegne av WestCom. Retten vil til Johnny Halvorsens forklaring bemerke at den framstår som lite troverdig. Denne mangel på troverdighet styrkes når hans forklaring sees i sammenheng med Einar Skaar forklaring. Han fikk kjennskap til MicroNet gjennom Johnny Halvorsen høsten 1997. Det blir da noe påtakelig at Einar Skaar ikke kjente til Johnny Halvorsens forhold til MicroNet, og heller ikke Halvorsens forhold til WestCom, særlig når dette sees i sammenheng med at Einar Skaar forklarte at han kjente Halvorsen og stolte på ham.
Videre finner retten å kunne legge til grunn at Einar Skaar fikk udatert memorandum av Halvorsen og at han også fikk tall håndskrevet på memoet oppgitt av Halvorsen. Dette underbygges av telefonsamtale mellom Einar Skaar og Halvorsen 16.09.97, hvor Einar Skaar fikk opplysninger fra Halvorsen angående MicroNets økonomiske status og framtid. Disse opplysningene viste seg å være urealistiske.
På grunnlag av ovenstående finner retten det bevist at Einar Skaar i alle fall har handlet uaktsomt ved ikke å gi Hanasand den relevante informasjon han hadde før Hanasand kjøpte aksjene. For retten framstår det som åpenbart at den informasjon Hanasand fikk ikke ga et korrekt bilde av selskapet på det aktuelle tidspunkt og at Einar Skaar burde visst det. Videre anser retten som overveiende sannsynlig at Einar Skaar kjente til at Halvorsen hadde en sentral posisjon hos selger av aksjene, Westcom. Det sentrale blir Halvorsens posisjon på selgersiden i kombinasjon med hans rolle som informasjonsgiver til Einar Skaar.
Retten har også kommet til at det foreligger årsakssammenheng mellom de feilaktige og mangelfulle opplysninger Hanasand fikk og det tap han ble påført. Etter retten syn framstår det som lite sannsynlig at Hanasand ville kjøpt disse aksjene hvis han hadde vært kjent med Finntjernet-emisjonen og Johnny Halvorsens rolle som informasjonsgiver og rolle på selgersiden.
Hanasand solgte i februar 1998 15 000 aksjer til kurs kr. 70,- til Helge Todnem. Da Hanasand ble kjent med de faktiske forholdt omgjorde han dette salget. Retten finner ikke grunn til å trekke dette i tvil. Hanasand krever tapet knyttet til dette dekket. Retten vurderer dette slik at Hanasand, selv om han nå har grunnlag for krav mot Orkla Enskilda Securities ASA, neppe var rettslig forpliktet til å omgjøre denne handelen fordi han var i god tro, og fordi det ikke kan ansees bevist at det forelå sterke omgjørelsesgrunner i forholdet mellom Hanasand og Orkla Enskilda Securities ASA. Slik retten ser det ville Helge Todnem i denne situasjonen selv måtte rette sitt krav mot Orkla Enskilda Securities ASA og da på grunnlag av vanlige erstatningsrettslige regler. Retten vil bemerke at denne løsning framstår som lite rimelig. Retten kan ikke se noen annen fornuftig måte å forstå det passerte på enn at Helge Todnem, ved omgjøringen av handelen også overdro sitt erstatningskrav til Hanasand; Hanasand må da kunne forfølge det mot Orkla Enskilda Securities ASA uten hensyn til det rettslige grunnlag for omgjørelsen av handelen.
Spørsmålet om Hanasand har reklamert rettidig må etter rettens syn avgjøres på grunnlag av vanlige regler om reklamasjon i kontraktsforhold. Etter rettens syn kan saksøker ikke høres med sin anførsel om at de kjøpsrettslige reklamasjonsfrister ikke gjelder hvor det konstateres ansvarsgrunnlag på grunnlag av reglene om profesjonsansvar. At profesjonsansvaret normalt blir behandlet i forbindelse med erstatningsreglene utenfor kontrakt endrer ikke det fakum at dette ansvar normalt inntrer i forbindelse med en inngått kontrakt mellom den som holdes ansvarlig og den som krever erstatning, slik som i dette tilfellet. Etter rettens syn foreligger det ikke reelle grunner for at saksøker da ikke må forholde seg til reklamasjonsreglene. Det vil normalt gi saksøker en urimlig fordel hvis han heller skal kunne forholde seg til de alminnelige regler om bortfall ved passivitet. Retten vil her vise til rettspraksis angående erstatningskrav i tilknytning til kontraktsforhold hvor det ble slått fast at foreldelseslovens § 3 kommer til anvendelse, og ikke § 9, se Rt 1998 side 579 og særlig med hensyn til megleransvar, se Rt 2000 side 679 og Rt 2001 side 565 . Etter retten syn må dette også gjelde for forholdet til reklamasjon.
Handelen fant sted høsten 1997. Hanasand reklamerte ved juletider 1998. Den alminnelige norm må være at det må reklameres innen rimelig tid etter at Hanasand oppdaget eller burde oppdaget det forhold som ga grunn til å reklamere. Hanasand har anført at ved vurderingen av om det er reklamert rettidig må sees hen til at det i denne saken er tale om avdekking av flere forhold som igjen har ført til ytterligere avdekking, og at kunnskapen kom gradvis. Avgjørende for denne saken var innhenting protokoll fra MicroNets generalforsamling hvor emisjonen ble stadfestet; dette gjorde Hanasand 15.09.98. At Hanasand hadde kjennskap til selve emisjonen på et tidligere tidspunkt kan ikke være avgjørende; det er emisjonskursen som sier noe om de økonomiske vurderinger som ble lagt til grunn. Han kunne da, etter å ha blitt kjent med emisjonskursen, gå videre med sine undersøkelser, noe som ga tilstrekkelig grunnlag for å reklamere ved juletider 1998. Ved aksjehandler må det normalt kreves svært hurtig reklamasjon; det følger av transaksjonens natur, se også Orkla Enskilda Securities ASA sine forretningsvilkår, som må antas å reflektere bransjepraksis. Etter rettens syn må denne strenge norm sees i sammenheng med de konkrete omstendighetene i denne saken. De omsendigheter som ansvarsgrunnlaget bygger på er av en slik karakter at Hanasand må gis noe tid til å foreta ytterligere undersøkelser og å vurdere saken før han reagerer. Retten ser også her an til at det ikke kan stilles så sterke krav til rask reklamasjon hvor ansvarsgrunnlaget synes å ligge nær opp til det grovt uaktsomme. I dette tilfellet har Hanasand ventet nokså lenge. Retten har likevel under noe tvil kommet til at Hanasand har reklamert rettidig.
Ved tapsberegningen må det tas
utgangspunkt i det beløp Hanasand kjøpte aksjer for og gis tillegg for
kurtasje. Dette beløpet er ikke omtvistet; kr. 3 119 743,-. Det er da gjort
fradrag for 12 000 aksjer solgt til Starport AS. Etter rettens syn er det ikke
grunlag for å gjøre ytterligere fradrag i dette beløpet. Orkla Enskilda
Securities ASA blir etter dette å dømme
til å betale Hanasand kr. 3 119 743,-.
Scandinavian Network Group SA (SNG)
Også hva gjelder dette aksjeervervet har retten kommet til at Einar Skaar har handlet på en måte som tilsier at det foreligger ansvarsgrunnlag.
Retten vil ved vurderingen av dette ta utgangspunkt i emisjonen 05.11.97. Retten finner det bevist at Einar Skaar ved denne emisjonen opptrådte i to roller, som faktisk tilrettelegger og megler. Den første rollen var riktignok ikke formalisert og han mottok heller ikke vederlag. Det retten legger avgjørende vekt på er at de fleste som tegnet seg ved emisjonen var Einar Skaar sine kunder. Han inntok også en posisjon som gav grunn til å oppfatte ham som selskapets mann. Retten ser her hen til at han i korrespondanse ble vist til for nærmere opplysninger om emisjonen. I tillegg kommer at han inviterte til og var til stede ved presentasjonsmøtet hos Norsk Leca 30.10.97. Ved foranstående vurdering tar retten også hensyn til at Einar Skaars kunder hadde særlig grunn til å stole på de opplysningene han ga i forbindelse med emisjonen, og at han også ville utføre oppgaver som gikk utover hva som er normalt for en aksjemegler; med dette sikter retten til undersøkelser rundt Morten Strandskogen, se nedenfor.
Det er på det rene at selskapet i det relevante tidsrom hadde tekniske problemer som en ikke forutså noen umiddelbar løsning på, og at selskapet var i akutt pengenød. Hvorvidt Einar Skaar faktisk kjente til de tekniske problemene er retten i tvil om; det samme gjelder for så vidt de økonomiske problemene. Poenget her er at Einar Skaar i den posisjon han hadde inntatt burde undersøkt dette nærmere, særlig i lys av de opplysningene han faktisk ga om selskapet. Problemene var kjente og det ville ikke budt på særlig vanskeligheter å fremskaffe dem. Overfor Hanasand framstilte Einar Skaar SNG på en positiv måte; han videreformidlet SNGs opplysninger om forventet omsetning og resultater på en ukritisk måte og uten å foreta kontroller.
På grunnlag av vitneforklaring fra Ståle Espeland og avspilte telefonsamtaler mellom Ståle Espeland, Hanasand og Einar Skaar, finner retten også å kunne legge til grunn at Einar Skaar påtok seg å foreta nærmere undersøkelser vedrørende Morten Strandskogen, en av de sentrale aktørene i SNG. Dette underbygges av telefonsamtale Einar Skaar hadde med Knut Bjørnsen, som også beviser at Einar Skaar faktisk foretok undersøkelser. Sett på bakgrunn av de medieoppslag det fram til høsten 1997 hadde vært om Morten Strandskogen finner retten det noe påfallende at Einar Skaar ikke klarte å avdekke at Morten Strandskogen hadde vært gjenstand for til dels svært kritisk omtale og at han ble slått personlig konkurs i 1989. Retten bemerker at han også ble slått personlig konkurs i 1999, og at han også i 2000 var innblandet i en konkurs; i alle tilfeller ble det antydet brudd på flere straffebestemmelser. Retten presiserer at det ikke ansees bevist at Einar Skaar bevisst holdt tilbake opplysninger om dette i forhold til Hanasand. Det som her er poenget er at Einar Skaar med noe større anstrengelser, likevel innenfor rimelighetens grenser, ville ha avdekket forhold som ville vært av betydning for Hanasands investeringsbeslutning.
Etter rettens syn må Einar Skaars forannevnte handlinger og unnlatelser sees i sammenheng med påviste uklarheter rundt SNG; det ansees bevist at selskapet aldri leverte årsregnskap i hjemlandet Luxembourg, og det eksisterte flere selskaper med svært like navn og med samme eierinteresser, noe som er påfallende. Saksøkerne har heller ikke klart å spore eiere av selskapet LiMa Holding, som eide 97 % av SNG. Saksøkerne antar at, men aksepterer at det ikke er ført bevis for at Morten Strandskogen eide LiMa Holding. Retten finner det også bevist, og påfallende, at kr. 2 mill. av det som ble innbetalt i forbindelse med emisjonen, ikke kan spores. Det er likevel ikke sannsynliggjort at Einar Skaar har noe med dette å gjøre.
Sett på grunnlag av Einar Skaar agering i forbindelse med emisjonen og Hanasands tegning, finner retten at han har opptrådt slik at det foreligger ansvarsgrunnlag.
Retten anser det bevist at det foreligger årsakssammenheng mellom Einar Skaars handlemåte og det tap Hanasand ble påført. På grunnlag av de forhold retten foran finner å kunne legge til grunn med hensyn til ansvarsgrunnlag og forklaring for retten fra Hanasand, finner retten det bevist at Hanasand ikke ville tegnet seg ved emisjonen hvis han hadde hatt opplysninger om de eksisterende tekniske problemene og/eller selskapets økonomiske situasjon og/eller Morten Strandskogens økonomiske fortid. Retten har ingen presis oppfatning av hvor grensen for hvilke opplysninger som ville vært utslagsgivende for Hanasand gikk. Det er heller ikke nødvendig da det for retten er på det rene at denne grense er overskredet.
Orkla Enskilda Securities ASA har i forhold til SNG-kravet ikke anført at det ikke er reklamert rettidig.
Hanasand krever erstattet det beløp han betalte for aksjene ved emisjonen, totalt
kr. 1 720 583,-. Det er ikke omstridt at SNG-aksjen ikke har vært gjenstand for reell omsetning etter emisjonen og at aksjen ble verdiløs kort tid etter, da det viste seg at de tekniske problemene ikke lot seg løse. Etter rettens syn er det ikke grunnlag for å avkorte det beløp Hanasand krever, og Orkla Enskilda Securities ASA blir å betale kr. 1 720 583,-
Konasoft AS.
Hanasands krav er knyttet til kjøp av 100 000 aksjer til kurs kr. 10,- ved emisjon høsten 1997 og andre kjøp samme høst samt til kjøp av 25 000 aksjer til kr. 19,- via SR-banken hvor selger var Knut Weiner. Kravene er basert på kostpris og ikke på mulig høyere salgspris.
Med hensyn til kjøp av 100 000 aksjer høsten 1997 bygger kravet på anførsel om at Hanasand, på grunnlag av informasjon fra Einar Skaar, unnlot å selge disse aksjene på kurs som ikke ville blitt tapsbringende, og at han på samme grunnlag ble sittende med aksjene inntil de falt vesentlig i verdi. Også for dette krav finner retten at det er sannsynliggjort at Einar Skaar opptrådte aktivt for å skaffe investorer ved emisjonen, uten at retten kan se at det i seg selv har betydning for resultatet. Slik retten forsto Hanasands anførseler er ansvarsgrunnlaget knyttet konkret til at Einar Skaar faktisk kjente til Konasofts behov for mellomfinansiering fram til emisjon i USA kom på plass. Mellomfinansiering var avgjørende nødvendig. Etter retten syn er det overveiende sannsynlig at Einar Skaar kjente til dette. Retten bygger på forklaring fra vitnet Åsmun Mandal, gründer og leder i Konasoft, som var tilstede på samme møte som Einar Skaar i Sveits, hvor nettopp dette var tema. Det ble også i møtet klart at mellomfinansiering ville bli problematisk. Mandal forklarte for retten at Einar Skaar var godt kjent med behovet for mellomfinansiering og problemene rundt dette. Retten finner å kunne legge hans forklaring til grunn. Det er videre på det rene at Einar Skaar ikke informerte Hanasand om dette problemet. Videre finner retten, på bakgrunn av avspilte telefonsamtaler mellom Einar Skaar og Hanasand fra det relevante tidsrom, at Einar Skaar anbefalte Hanasand å ikke selge fordi kursstigning var forventet. På den annen side framgår det av de samme telefonsamtalene at Einar Skaar understreket risikoen for at emisjonen i USA ikke kom på plass. Når retten har kommet til at det i dette tilfellet foreligger ansvarsgrunnlag er det på grunnlag av helhetsbildet. Retten er i tvil om hvorvidt unnlatelsen av å informere om problemene med mellomfinansiering i seg selv er ansvarsbetingnede, men når dette ses i sammenheng med Einar Skaar aktive deltakelse i forbindelse med emisjonen og i ettertid, blant annet på møtet i Sveits, samt Einar Skaars relasjon til Knut Weiner, har retten kommet til at det foreligger ansvarsgrunnlag.
Med hensyn til kjøp av 25 000 aksjer gjennom SR-banken 30.04.98 vil retten bemerke at det er stor avstand mellom den kjøpsvilje Einar Skaar ga uttrykk for å være tilstede hos Knut Weiner, og Weiners salg av disse aksjene til kurs kr. 19,-. Einar Skaar gav 14.04.98 overfor Hanasand utrykk for at Weiner var ”helt bullish på dette her”. Retten finner det også bevist at Einar Skaar overfor Hanasand ga uttrykk for at Weiner arbeidet for å få opp aksjekursen. Retten finner det i lys av dette ikke underlig at Hanasand ble overrasket da han oppdaget at Weiner var selger. 29.04.98 ga Einar Skaar overfor Hanasand uttrykk for at kursen skulle opp i kr. 50.-. Retten vil videre se telefonsamtale 30.04.98 mellom Einar Skaar og Weiner i lys av ovenstående; denne telefonsamtalen gir retten klart inntrykk av at Weiners salg var ventet av Einar Skaar. Til opplysningen om at det ble solgt 25 000 aksjer til kurs 19,- svarer Einar Skaar ”Okey, Kjempebra”. Omstendighetene sett under ett finner retten å kunne konstatere at Einar Skaar sannsynligvis handlet mot bedre vitende da han anbefalte Hanasand å sitte med aksjen. At hans profesjonsansvar som rådgiver også får anvendelse i dette tilfellet, selv om selv transaksjonen ble gjennomført av et annet meglerhus, er retten ikke tvil om.
Hvorvidt Knut Weiner sto bak transaksjoner med Konasoft-aksjen trenger retten etter dette ikke å ta standpunkt til. Det samme gjelder Einar Skaars eventuelle bruk av fullmaktskunde Tommy Olsen til å omsette aksjen til kurs kr. 18,- den 27.04.98.
Retten finner at det foreligger årsakssammenheng ved begge transaksjonene. Retten finner det bevist at Hanasand ville solgt aksjene ervervet ved emisjonen på et tidligere tidpunkt hvis han hadde fått opplysninger om problemene forbundet med mellomfinansieringen og Weiners reelle intensjoner. Han ville da heller ikke kjøpt aksjer gjennom SR-banken.
Orkla Enskilda Securities ASA har anført at Hanasand kunne unngått eller begrenset sitt tap ved å selge aksjene i det etterfølgende tidsrom til gunstig kurs, og at Orkla Enskilda Securities ASA ikke kan belastes for at han traff et annet valg. Dette er retten ikke enig i. Tidsrommet Hanasand valgte å bli sittende med aksjene i har direkte sammenheng med de forhold som ansvarsgrunnlaget er basert på, og det var nettopp disse forhold som medførte at han valgte å ikke selge aksjen. Etter ervervet i SR-banken og framover ble aksjen omsatt på høyere kurser; det framgår av transaksjonsoversikt. For retten er det et spørsmål om det var tale om reell markedskurs, eller om kursen var bestemt av transaksjoner som ikke kan sies å ha vært markedsmessige, for eksempel ved bruk av fullmaktskunder. I denne situasjonen finner retten ikke å kunne bedreide Hanasand at han ikke solgte aksjene på et tidligere tidspunkt.
For aksjer ervervet høsten 1997 har Hanasand krevet kostpris med tillegg av kurtasje med til sammen kr. 1 121 110, for aksjer kjøpt april 1998 gjennom SR-banken har han krevet kr. 476 425,-; totalt kr. 1 597 535,- Han solgte aksjene 08.12.00 til kurs kr. 0,10,-, totalt
kr. 12 500,- som skal gå til fradrag. Totalt krav blir da kr. 1 585 035,- som Orkla Enskilda Securities ASA blir å dømme til å betale Hanasand.
Opticom AS.
Kravet knyttet til dette selskapet har sin bakgrunn i at Hanasand kjøpte aksjene til kurs
kr. 60,- etter råd fra Einar Skaar, etter at Einar Skaar hadde gitt sterkt uttrykk for at aksjekursen ville stige samme dag. Samme dag viste det seg ikke å være kjøpere i markedet, kun selgere. I den situasjonen som var oppstått anføres det at Einar Skaar hadde aktivitetsplikt slik at Hanasands aksjer kunne blitt solgt , selv om det er på det rene at en salgsordre kun gjelder for en dag av gangen.
Retten finner det ikke bevist at det via Orkla Enskilda Securities ASA ble omsatt Opticom-aksjer i de påfølgene dager. Så vidt retten kan forstå er det som framgår av transaksjonslistene for de relevante datoer kun etteroppgjør etter handler foretatt 22.03.96. Det har altså ikke vært noen omsetning av aksjen gjennom Orkla Enskilda Securities ASA innenfor det tidsrom som har relevans for Hanasands anførsel om at Skaar hadde aktivitetsplikt. Senere ble aksjen omsatt, men til langt lavere kurs. Dette skjedde så lenge etterpå – i april og mai – at det uansett ikke kan være tale om noen aktivitetsplikt for Skaar.
Retten vil med hensyn til dette kravet konstatere at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, og at Orkla Enskilda Securities ASA må bli å frifinne.
Sammenfatning av rettens konklusjoner med hensyn til tvisten Hanasand og Orkla Enskilda Securities ASA .
I tilknytning til følgende selskaper har Hanasand medhold i krav som nevnt:
MicroNet AS kr. 3 119 743,- med avsavnsrente avrundet til kr. 330 000; totalt
kr. 3 449 743,-. SNG kr. 1 720 583,- med avsavnsrente avrundet til kr. 190 000,-; totalt
kr. 1 910 583,-. Konasoft kr. 1 585 035,- med avsavnsrente avrundet til kr. 115 000,-, totalt kr. 1 700 035,-.
Totalt skal Orkla Enskilda Securities ASA betale Hanasand kr. 7 060 361,-. I tillegg kommer lovens forsinkelsesrente regnet fra 01.07.99.
--------
Starport AS.
Retten vil innledningsvis bemerke at tvisten mellom Starport AS og Orkla Enskilda Securities ASA er svært forskjellig fra tvisten mellom Hanasand og Orkla Enskilda Securities ASA. Styreformann og eneeier i Starport AS er Iannis Holwech. Retten finner på grunnlag av Holwechs forklaring og sakens øvrige beviser å kunne legge til grunn at Holwech hadde meget begrensede forutsetninger for å handle med aksjer generelt og i gråmarkedet spesielt. Retten bygger dette på hans bakgrunn med beskjeden utdannelse og en livsførsel ganske fjern fra aksjehandel. Han begynte med aksjehandel ved megler tidlig i 1997, og påbegynte sitt kundeforhold hos Orkla Enskilda Securities ASA i juli 1997. Retten vil anta at Holwech ervervet noe kunnskaper underveis, men ikke i en slik grad at han på egen hånd var i stand til å foreta forsvarlige vurderinger av kjøp og salg. I forhold til Orkla Enskilda Securities ASA sine forretningsvilkår er det rettens oppfatning at Starport AS ikke kan ansees som profesjonell investor. At Holwech lot sine handler foreta av et aksjeselskap kan i denne sammenheng ikke være avgjørende, det må derimot de bakenforliggende realiteter være. Uansett finner retten å kunne legge til grunn at Einar Skaar, på grunnlag av den kontakt han hadde med Holwech, burde forstått at hans forutsetninger var begrensede.
Med hensyn til fullmakten av 17.07.97 er det sentrale poenget for retten at fullmakten i realiteten, slik Holwechs forutsetninger var, stilte Einar Skaar fritt til å foreta transaksjoner på Starport AS sin regning og risiko. Retten kan ikke se at det faktum at Holwech fikk tilsendt sluttsedler i ettertid har særlig betydning, han ville uansett ikke være i stand til å trekke nødvendige konklusjoner på grunnlag av disse. En nærmere rettslig vurdering av om en står overfor ”aktiv forvaltning” etter verdipapirhandelloven § 1-2 nr. 3 og om reglene knyttet til denne type forvaltning kommer til anvendelse trenger retten ikke ta standpunkt til. Retten vil likevel bemerke at det synes ikke å være vesentlige forhold som skiller ”aktiv forvaltning” i lovens forstand fra den aktuelle fullmakten. At det i denne sammenheng er nærliggende å tro at det også ble brutt konsesjonsvilkår knyttet til ”aktiv forvaltning” vil bli vektlagt noe ved vurderingen av om aktsomhetsnormen er brutt. Det sentrale for retten er likevel at det i forhold til Starport AS som kunde må påligge Orkla Enskilda Securities ASA en særlig aktsomhetsplikt på grunnlag av kundeforholdets karakter. Dette vil bli tillagt vekt ved vurderingen av det enkelte krav.
Starport AS kundeforhold ble påbegynt i juli 1997 og avsluttet ved årskiftet 1998/99; Einar Skaar fikk overlatt kr. 5,4 mill. å handle med i form av aksjer og kontanter, inkludert kr. 600 000,- innbetalt i forbindelse med emisjonsgaranti i Hospitel Inc. Ved avslutningen var verdien kr. 1,6 mill.-, et verdifall på ca. 70%. I og med at det fant sted et betydelig fall i aksjemarkedet, særlig i det unoterte markedet, i det samme tidsrom, finner retten ikke å kunne tillegge dette vekt ved vurdringen av om Einar Skaar har opptrådt erstatningsbetingende.
Det er anført at det i starten av kundeforholdet ble handlet i både børsnoterte og unoterte aksjer, men at Einar Skaar gikk over til mer og mer å handle i unoterte aksjer, og at dette fikk som konsekvens at risikoprofilen i Starport AS sin aksjeportefølje ble svært høy. Retten legger til grunn at det er gjort mange handler og for til dels store beløp i unoterte aksjer, men også i børsnoterte aksjer. Slik retten ser det var det en høy risikoprofil til tider. Dette vil retten tillegge en viss vekt ved vurderingen av om Einar Skaar har opptrådt uaktsomt.
MicroNet AS.
Starport AS sitt krav knyttet til MicroNet-aksjen er todelt:
Vedrørende 18 000 aksjer kjøpt 12.12.97 og solgt 24.03.98 er kravet subsidiært i forhold til krav knyttet til Hospitel Inc. og Iris Inc. Hvis Starport AS får medhold i krav knyttet til disse to aksjer, faller dette kravet knyttet til MicroNet AS bort. Som det framgår nedenfor på sidene 55 –59 får Starport AS ikke medhold i kravene knyttet til disse selskapene. Retten må derfor ta standpunkt til denne subsidære anførsel. Slik retten forstår anførselen forutsetter den at aksjene i Hospitel og Iris var verdiløse da de ble kjøpt og at tapet knyttet til MicroNet-aksjene i praksis ble videreført. Etter rettens syn kan Starport AS ikke få medhold i dette. Hva gjelder Hospitel-aksjene vil retten vise til side 56 nedenfor; her er rettens konklusjon at kravet har falt bort fordi Starport AS ikke har overholdt sin tapsbegrensningsplikt. For Iris Inc vises til side 58; her er rettens konklusjon at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at det foreligger ansvarsgrunnlag. I begge tilfeller blir altså Orkla Enskilda Securities ASA frifunnet. I denne situasjonen er det ikke grunnlag for denne subsidiære anførsel. Knyttet til Hospitel-aksjene begrunnes dette med at Starport AS kunne unngått tapet, men valgte å ikke benytte muligheten til å gjøre det. Knyttet til Iris-aksjene begrunnes dette med at ansvarsgrunnlag ikke forelå. Orkla Enskilda Securities ASA blir etter dette å frifinne for dette subsidiære kravet.
Vedrørende 12 000 aksjer kjøpt av Hanasand 14.08.98 gjøres gjeldende de samme anførsler som begrunner Hanasands krav knyttet til MicroNet-aksjen. Etter rettens oppfatning må de samme forhold som begrunner Hanasands krav mot Orkla Enskilda Securities ASA også kunne gjøres gjeldende for Starport AS sitt vedkommende. På det tidspunkt handelen ble gjennomført kommer i tillegg, som anført av Starport AS, at den faktiske situasjonen i MicroNet var ytterligere avklart. Det forhold at Holwech selv hadde en samtale med daglig leder Dag Fodstad i MicroNet, endrer ikke dette.
Etter rettens syn er kravet ikke bortfalt verken på grunn av for sen reklamasjon eller foreldelse. Hva gjelder reklamasjon vil retten vise til merknadene knyttet til Hanasands krav. Disse gjør seg desto sterkere gjeldene for Starport AS. Hva gjelder foreldelse vil retten bemerke at kravet nok er foreldet etter foreldelseslovens § 3, men så vidt retten kan se må lovens § 10 nr.1 komme til anvendelse; Holwech kan ikke ansees å ha hatt nødvendig kunnskap om fordringen før noen tid etter at han ble kontaktet av Hanasand i november 1999; før dette hadde han ingen kunnskap eller burde skaffet seg slik kunnskap. Stevning som avbrøt foreldelsesfristen ble tatt ut 01.12.00.
Hva gjelder økonomisk tap finner retten å måtte legge til grunn at det ut fra Holwechs forutsetninger og det tillittsforhold han hadde til Einar Skaar, ikke kunne forventes at han, innenfor et relevant tidsrom, selv skulle foreta en vurdering av når aksjene burde selges for å unngå eller begrense økonomisk tap. R etten vil anta at det vel var mer nærliggende at Einar Skaar tok opp denne muligheten, fullmaktsforholdet tatt i betraktning. På dette grunnlag bør Starport AS få dekket hele sitt økonomiske tap knyttet til denne transaksjonen, kr. 655 962,-.
Hospitel AS.
Retten vil for kravet knyttet til dette selskapet ta utgangspunkt i den analyse DnB, etter avtale med selskapet, foretok av selskapet i tidsrommet august - september 1997. Analysen ble foretatt i forbindelse med planlagt emisjon. Retten finner å kunne legge til grunn at de personer i DnB som foretok analysen var til dels sterkt skeptiske til selskapets foretningside og de økonomiske prognoser som selskapet la til grunn. Retten vil også bemerke at ideens skjebne ikke bidrar til å svekke inntrykket av at DnBs analyse ikke var gal. At analysen ikke var helt fullført har i denne sammenheng mindre betydning. Retten finner videre å kunne legge til grunn at selskapet brøt samarbeidet med DnB fordi DnBs holdning var negativ.
Spørsmålet blir om Einar Skaar hadde kjennskap til denne analysen da han kjøpte aksjer på vegne av Starport AS 23.09.97. Kjøp før dette tidspunkt har Starport AS ikke krevet erstatning for. På grunnlag av framlagte dagboksnotater fra den aktuelle periode nedtegnet av Terjen Antonsen, da ansatt i Hospitel Inc, samt hans vitneforklaring, finner retten å kunne legge til grunn at Einar Skaar i alle fall kjente hovedtrekkene i DnBs synspunkter, og han kjente også til at selskapet selv var uenig med DnBs vuredring. Denne kunnskapen legger retten til grunn at Einar Skaar hadde før 23.09.97, se eksempelvis dagboknotat datert 18.09.97 hvor det heter: ” Einar får en oppdatering om status i selskapene og frustrasjonen med DnB.” På grunnlag av nevnte beviser legger retten videre til grunn at i den oppståtte situasjon inntok Einar Skaar en posisjon hvor han handlet ut fra selskapets forutsetninger, og valgte å ikke handle ut fra DnBs vurdering. Retten vil i tilknytning til selskapets egen vurdering av seg selv bemerke at DnBs analyse framsto som adekvat og realistisk. Einar Skaar burde opplagt, i lys av DnBs analyse, utvist betydelig skepsis til selskapets egenevaluering. Dette må sees i sammenheng med at Einar Skaar også tegnet Starport AS som garantist ved den senere emisjon. Retten vil vedrørende dette kjøpet konkludere med at det foreligger ansvarsgrunnlag i og med at Einar Skaar valgte å høre på selskapets representanter.
Einar Skaar tegnet 27.11.97 Starport AS som garantist ved emisjonen høsten 1997 for
kr. 600 000,- Emisjonen skulle være på totalt kr. 21 mill. Emisjonen ble tegnet med i underkant av 10%; den var altså mislykket, og Starport AS måtte innbetale kr. 545 040,-. Ved denne garantitegningen legger retten til grunn at Einar Skaar hadde kjennskap til DnBs analyse, slik at rettens ressonement knyttet til kjøpet 23.09.97 også gjelder her. I tillegg vil retten bemerke at garantistene ved emisjonen i stor grad tilhørte to grupper; den første gruppen hadde nær tilknytning til Hospitel Inc, den andre gruppen var Einar Skaars fullmaktskunder. Med den kontakt Einar Skaar hadde med selskapets representanter, og med den kunnskap retten legger til grunn at Einar Skaar hadde om selskapet, finner retten det noe påfallende at fullmaktskundene ble benyttet på denne måten. Retten har på grunnlag av foranstående kommet til at det foreligger ansvarsgrunnlag også hva gjelder garantiutbetalingen, kr. 545 040,-
23.03.98 kjøpte Einar Skaar på vegne av Starport AS 26 000 aksjer i Hospitel til kurs
kr. 25,-. Selger var Nor AM Holding. Vederlaget var aksjer i MicroNet AS. Orkla Enskilda Securities ASA anfører at MicroNet-aksjene på dette tidspunktet var verdiløse, og at Starport AS derfor ikke har lidt noe økonomisk tap.
Starport AS eier fortsatt aksjene i Hospitel Inc. Det er korrekt, som anført av Orkla Enskilda Securities ASA , at disse aksjene til tider har hatt en forholdsvis høy verdi, helt opp i kr. 140,-, slik at Starport AS kunne solgt med stor gevinst. Holwech var oppmerksom på dette, men unnlot å selge. Starport AS kunne derfor unngått økonomisk tap i tilknytning til denne aksjen. At kursoppgangen kan skyldes at selskapet har satset på andre virksomhetsområder er i denne sammenhengen irrelevant. Starport AS har anført at det er kursen ved avslutningen av Starport AS kundeforhold til Orkla Enskilda Securities ASA, årsskiftet 1998/99, som må legges til grunn; aksjen hadde da kurs kr. 1,-. Slik retten ser det er det på det rene at Starport AS kunne solgt disse aksjene med fortjeneste etter at Holwech fikk tilstrekkelig kunnskap om de forhold som tilsier at det foreligger ansvarsgrunnlag. Tap basert på de kurser Starport AS ervervet aksjene til kunne altså vært unngått; Starport AS kunne fått en nokså stor fortjenste. Etter rettens syn kan Starport AS ikke få medhold i at skjæringspunktet for tapsberegningen skal være årskiftet 1998/99. Dette følger etter rettens syn av Starport AS sin plikt til å begrense tapet; noe Starport AS kunne gjort ved salg på gunstig tidspunkt. Orkla Enskilda Securities ASA må altså frifinnes på dette grunnlag.
Starport AS har subsidiært
anført at avtale om kjøp av Hospitel-aksjen gjennom Orkla Enskilda Securities
ASA, skal ansees ugyldig etter avtalelovens regler, og at det skal skje en
restitusjon av ytelsene. Ved restitusjon skal kurs 31.12.98 legges til grunn.
Aksjer ervervet ved emisjon omfattes ikke av denne anførsel. Etter rettens syn
kan Starport AS heller ikke få medhold i denne anførsel. Retten vil også her
peke på Starport AS sin tapsbegrensningsplikt. Starport AS valgte ikke å
selge. Ved en restitusjon vil Orkla Enskilda Securities ASA være avskåret fra
dette valget. Det synes klart urimelig at Starport AS i en slik situasjon –
hvor tap kunne vært unngått – skal kunne kreve restitusjon etter at aksjene
igjen har falt i verdi. De negative konsekvenser av eventuelle brudd på
avtaleloven kunne vært unngått hvis Starport AS hadde valgt å selge på rett
tidspunkt. Orkla Enskilda Securities ASA
blir etter dette å frinne også hva gjelder dette grunnlag.
Iris Inc.
Med hensyn til ansvarsgrunnlag har Starport AS anført i det vesentlig det samme som for Hospitel Inc. Etter rettens syn kan dette ikke ansees bevist. For det første er det ikke tilstrekkelig bevist at det, som anført av Starport AS, er en klar og entydig sammenheng mellom de to selskapene hva gjelder aksjekursene. Retten finner å måtte legge til grunn at Iris Inc i ikke ubetydelig omfang hadde annen virksomhet enn det som var knyttet til markedsføring og salg av Hospitels produkter. Det må kunne legges til grunn som dokumentert at Iris Inc også drev med intranett-utvikling for helseinstitusjoner. Retten bygger på selskapets pressemelding av 10.04.97 som utelukkende omtaler intranettvirksomheten. Videre finner retten ikke å kunne legge til grunn at DnBs analyse av Hospitel Inc også må ansees å gjelde for Iris Inc. Denne analysen synes å kun være knyttet til Hospitel Inc. Begge selskapene er nevnt i Terje Antonsens dagboknotater, men retten kan ikke se at Iris Inc er omtalt på en slik måte at det gir støtte til Starport AS anførsler.
Starport AS har anført at Einar Skaar benyttet fullmaktkunders konti for å trekke kursen på Iris Inc opp. Det er korrekt at Einar Skaar har handlet Iris-aksjer på vegne av fullmaktskunder, men etter rettens syn er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at hensikten var å påvirke kursen.
Etter dette må retten konkludere med at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, og Orkla Enskilda Securities ASA må bli å frifinne for krav knyttet til denne aksjen.
PCTVnet AS.
Retten forstår Starport AS slik at det forlå opplysninger angående selskapet som Einar Skaar burde kjent til, og som burde fått ham til å ikke kjøpe disse aksjene 18.11.97. Det dreiet seg om problemer med å gjennomføre to emisjoner. I første emisjon lyktes det kun å få ca. halvparten av det planlagte beløp, den andre emisjonen ble ikke gjennomført. Disse problemene ble omtalt i Finansavisen henholdsvis 17.10, 06.12 og 09.12.97. Starport AS påpeker i tilknytning til dette at Orkla Enskilda Securities ASA ikke hadde omsatt denne aksjen i tidsrommet 15.10 til 18.11.97. I desember 1997 var selskapets økonomiske situasjon svært anstrengt.
Etter rettens syn har Einar Skaar ikke handlet erstatningsbetingende ved kjøp av denne aksjen på vegne av Starport AS. Etter rettens syn kan det ikke ansees bevist at Einar Skaar gjennomførte transaksjoner for å tilgodese sin kunde Sven Otto Svendsen. At det på tidspunktet for handelen, 18.11.97, hadde vært avisoppslag som tok opp problemene rundt den første emisjonen kan heller ikke ansees å være bevis for uaktsom handlemåte fra Einar Skaar sin side.
Orkla Enskilda Securities ASA blir å frifinne for dette kravet.
Sammenfatning av rettens konklusjoner med hensyn til tvisten Starport AS og Orkla Enskilda Securities ASA .
I tvisten mellom Starport AS
og Orkla Enskilda Securities ASA har
Starport AS fått medhold i at Orkla Enskilda Securities ASA skal betale kr. 655 962,-. I tillegg kommer
avsavnsrente avrundet til kr. 115 000,- totalt kr. 770 962,-. I tillegg
kommer lovens forsinkelsesrente regnet fra 01.12.00 til betaling skjer.
Saksomkostninger.
Orkla Enskilda Securities ASA har levert inn saksomkostningsoppgave på
totalt
kr. 2 978 669.-. Starport AS
og Hanasand har levert inn saksomkostningsoppgave på totalt kr. 3 132 178,-.
I tvisten mellom Orkla
Enskilda Securities ASA og Hanasand var
påstandsbeløpet i stevningen begrenset oppad til kr. 25 mill. Under
saksforberedelsen ble beløpet nedjustert og endelig påstand ble på ca. kr. 8,9
mill. Endelig påstand ble altså i underkant av 1/3 av stevningens påstand. Selv
om saksforberedelsen nok var tung og omstendelig er det likevel på det rene at
saken for Hanasand i denne forstand ble dels vunnet dels tapt. I tillegg kommer
at Hanasand heller ikke har fått medhold i sitt krav knyttet til Opticom AS.
Etter rettens syn må tvistemålsloven § 174, 1. ledd komme til anvendelse, slik
at partene må bære sine egne omkostninger.
I tvisten mellom Orkla
Enskilda Securities ASA og Starport AS
ble ikke påstanden i stevningen begrenset oppad. Starport AS fikk medhold til
krav knyttet til MicroNet AS. I krav knyttet til selskapene Hospitel Inc, Iris
Inc og PCTVnet AS fikk Starport AS ikke medhold. Heller ikke for krav knyttet
til MicroNet fikk Starport AS fullt medhold. Tvisten er altså dels vunnet dels
tapt. Også i denne tvisten må tvistemålsloven § 174, 1. ledd komme til
anvendelse, slik at partene blir å bære sine egne saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
D o m s s l u t n i n g :
Sak nr. 99-06434 A/96.
1. Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å betale Einar Mikal Hanasand sjumillionerogsekstisekstusentrehundreogen -7 066 361 – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente regnet fra 01. juli 1999 til betaling skjer.
2. Beløpet forfaller til betaling to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.
3. Partene bærer sine egne saksomkostninger.
Sak nr. 00-10522 A/96.
1. Orkla Enskilda Securities ASA dømmes til å betale Starport AS sjuhundreogsyttitusennihundreogsekstito – 770 962 – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente regnet fra 01. desember 2000 til betaling skjer.
2. Beløpet forfaller til betaling to – 2 – uker fra dommens forkynnelse
3. Partene bærer sine egne saksomkostninger.
Retten hevet
Finn Eilertsen
Knut Ørbech Kåre Uppstrøm
Tidsrommet mellom hovedforhandling og dom skyldes primært at saken har vært omfattende og den mellomkommende sommerferie, jfr. tvistemålsloven § 152.
Dommen kan påankes til Borgarting lagmannsrett. Anken må erklæres direkte for Oslo tingrett innen 1 – en – måned fra dommen er forkynt.
Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og få ankeerklæringen nedtegnet og undertegnet der.
Samtidig med ankeerklæringen må
den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24 ganger rettsgebyret. Dersom
hovedforhandlingen har vart i mer enn en dag, påløper ytterligere gebyr. Pr.
01.01.2002 utgjør ankegebyret for en dags hovedforhandling 16 080 kroner. Dersom anken gjelder en
formuesverdi under 20 000 kroner, kan den ikke fremmes uten samtykke av
lagmannsretten. Søknad om samtykke må i slike tilfeller innsendes samtidig med
ankeerklæringen.
SAMMENDRAG AV DOMMEN FOR OVERSENDELSE
TIL LOVDATA
Gjelder A-saker
Saksnummer: 99-06434 A/96 og 00-10522 A/96
Sammendrag: Meglerhus dømt til å betale erstatning til to kunder etter handel med unoterte aksjer. Erstatningskravene var knyttet til handel med unoterte aksjer i flere selskaper. Erstatning idømt fordi megler hadde gitt gal informasjon eller unnlot å gi informasjon til en saksøker. Dette ble ansett avgjørende for kundens beslutninger. På grunnlag av den kunnskap megler må antas å ha hatt, eller burde innhentet, ble dette ansett å være erstatningsbetingende.I forhold til denne kunden ble det for ett krav ikke funnet å være handlet ansvarbetingende. I forhold til den andre kunden handlet megler på grunnlag av fullmakt. Det var reist krav knyttet til fire selskaper. For ett av disse kom retten til at meglerhuset hadde handlet erstatningsbetingende i og med at megler hadde handlet mot kundens interesse hvor det på grunnlag av kunnskaper han hadde eller burde skaffet seg, burde vært handlet annerledes. For krav knyttet til de øvrige tre selskaper kom retten til at det ikke ble handlet ansvarsbetingende.