01.02.2008

 

Herman J Berge
665, rue de Neudorf

L-2220 Luxembourg

Luxembourg

 

 

Phone               : +352 43 12 65

Fax                  : +352 26 43 12 11

 

 

 

                           
H.M. Kong Harald V                                                  Luxembourg 1. februar 2008
Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Slott
0010 Oslo

 

 

 

Att                        : H.M. Kong Harald V

Re                         : Intervensjon i arrestsak for Oslo byfogdembete.

Case #                   : 07-055719TVA-OBYF

Your reference        :

Our reference          :

Posting by              : Faks og alm. post

Your fax #              : +47 22 04 87 90

Numbers of pages    : 4

Attachment             :

Copy                      : Stortingets Presidentskap; EOS-utvalget; Justis- og politiminister Knut Storberget; DA’s styreleder, Karl Arne Utgård; Roar Haugane Fokus Bank

Priority                   :

 

Jeg har i en rekke henvendelser påpekt justis- og politiminister Knut Storbergets ansvar og plikt til å intervenere i saken, jf domstolloven §37. Justis- og politiministeren har konsekvent nektet å foreta seg noe, og har således pådratt seg konstitusjonelt ansvar, handlinger som jeg har krevd påtalt og dømt for Riksrett.

 

Av nedenfornevnte gjennomgang vil det klart fremgå at saken ikke hører inn under norsk domsmyndighet, og at det påhviler justis- og politiministeren en plikt til å intervenere. Derved unngår også regjeringen at mitt erstatningskrav mot staten ytterligere vil øke.

 

Årsaken til at jeg henvender meg til Kongen i denne saken, er at regjeringen i beste fall har vist seg inkompetent i saken, og i verste fall at det er regjeringen og/eller enkelte representanter av regjeringen som står bak eller medvirker i den årelange kampanjen (yrkesforbud, trusler, utpresning, svertekampanjer, sjikanøse omtaler, ryktespredning m.v.) mot meg, og som etter Einar’s død fikk nytt liv. Dette er for øvrig godt dokumentert i tidligere brev til kongen.

 

Faktum

Jeg går i denne omgang ikke inn på de materielle kravene for arrest – hvor advokat/dommer Tenden i straffbar hensikt har diktet opp en rekke historier om meg og Einar for å tilpasse disse til hennes misbruk av norsk lov – men går kun inn på de formelle vilkår som kreves oppfylt for at sak overhodet kan behandles i Norge.

 

Den 23. april 2007 holdt advokat Hanne Tenden i Oslo byfogdembete hemmelig rettergang mot meg, hvor hun avsa kjennelse om arrest i enkelte oppgitte formuesgoder som hun visste at ikke eksisterte i Norge.

 

Advokat Tenden hadde på forhånd inngått straffbart forbund med TV2-reporter Mats Ektvedt og advokat Ole Kristian Aabø-Evensen – begge navngitte kreditorer i dødsboet etter Einar Riis, Monaco. En del av planen var at Tenden skulle holde arrestkjennelsen hemmelig for meg inntil den skulle smøres ut på TV2 slik at jeg derved ikke skulle få noen sjanse til å forsvare meg mot denne straffbare kampanjen.

 

Tenden fakset kjennelsen til sin venn og samarbeidspartner i det straffbare forbundet, Ektvedt, straks den var avsagt, samtidig som hun med straffbart forsett holdt den hemmelig for meg.

 

I og med at etterfølgende muntlige forhandlinger kan kreves, kan kjennelsen ikke påkjæres, jf tvangsfullbyrdelsesloven §14-13, første ledd, siste pkt. Etterfølgende muntlige forhandlinger er begjært, og avslått av Tenden.

 

Selve begjæringen om muntlige forhandlinger, samt advokat Tendens besvarelse til meg, er i straffbar hensikt – av Hanne Tenden – blitt slettet fra Dokumentlisten. Dokumentene antas å ha blitt makulert og slettet fra LOVISA av Tenden, i seg selv en straffbar handling, jf straffeloven §110 og kap. 18.

 

Loven

Advokat Hanne Tenden slo innledningsvis i sin arrestkjennelse fast at jeg ikke har hjemting i Oslo.

 

Tenden mente at hun likevel kunne behandle saken i Oslo byfogdembete, selv om jeg ikke bodde i Norge. Dette argumenterte hun for ved å slå fast at jeg hadde formuesgoder i Oslo (såkalt formuesverneting); en helt tom konto i Postbanken var for advokat Tenden tilstrekkelig for å etablere et formuesverneting i Norge. Rt-1939-913 samt Rt-1991-339 tilkjennegir at man skal se bort fra bagatellmessige verdier. Null må anses å være bagatellmessig, og bare av den grunn skulle begjæringen ha vært avvist. Vernetinget ble likevel med dette grunnlag hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven §14-3, jf §1-9.

 

Tvistemålsloven §32, første ledd, gir saksøkeren hjemmel for å reise søksmål i Norge om formueskrav mot en person som ikke har hjemting i Norge. Etter denne bestemmelsen kan saksøker reise et slikt krav i den rettskrets hvor vedkommende har en formuesgjenstand.

 

Tvistemålsloven §32, tredje ledd, setter opp skranker (begrensninger) for bruk av første ledd som hjemmel.

 

Tvangsfullbyrdelsesloven §1-4 medfører – i likhet med tvistemålslovens §32, tredje ledd – at Tvangsfullbyrdelsesloven skal stå tilbake for traktater med fremmede stater. Luganokonvensjonen er en slik traktat.

 

Visse vernetingsregler er uttrykkelig forbudt i Luganokonvensjonens art. 3, herunder de norske vernetingsreglene for formuesgjenstander (bestemmelsen om formuesverneting).

 

Det vil si at når en norsk dommer får inn en sak hvor det påstås formuesverneting i Oslo mot en borger bosatt i en Luganostat (eksempelvis i Luxembourg), så har den norske dommeren en plikt til å avvise saken, se også Hov s. 54 (rettergang i sivile saker, annen utg. 1994). Tenden handlet mot bedre viten, da hun ikke avviste saken, og krenket derved straffeloven §110.

 

Luganokonvensjonen er for lengst gjort til norsk lov, og det forventes av en dommer at dommeren benytter loven direkte ved spørsmål om verneting i saker som faller inn under konvensjonen, og selvsagt ikke benytter tvistemålslovens vernetingsregler.

 

I og med at advokat og dommer Hanne Tenden i advokatfirmaet Vogt & Wiig allerede hadde inngått en eller annen form for straffbart forbund med de nevnte personer, med det for øye å skandalisere meg i TV2 og således få meg presset ut som eksekutor av Einar Riis dødsbo i Monaco, har ingen av lovens regler vært av betydning for hennes avgjørelse. Advokat Tenden har som dommer helt bevisst og med straffbart forsett diktet opp historier og lagt disse frem som om de skulle representere faktum, og samtidig konsekvent og bevisst holdt Luganoloven utenfor den rettslige diskusjon omkring vernetingsspørsmålet. Bare gjennom dette gjennomtenkte og planlagte kriminelle arbeidet kunne Hanna Tenden avsi arrestkjennelse mot meg, en arrestkjennelse hun i ettertid også har forfalsket.

 

Av dokumentlisten – som hun i straffbar hensikt også har forfalsket – går det frem at hun har avsagt arrestkjennelsen like etter at hun fikk den inn, nemlig den 16. april 2007, lenge før hun hadde hatt tid til å sette seg inn i den 180 sider lange begjæringen med bilag. Kjennelsen har således åpenbart vært skrevet på forhånd, før den kom inn til Oslo byfogdembete.

 

Konklusjon

Luganoloven og dens regler om verneting (her, formuesverneting) går foran vernetingsreglene i tvistemålsloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

 

Når en sak som reguleres under Luganokonvensjonen (Luganoloven) reises ved et formuesverneting – slik som i herværende sak – har den norske dommeren en plikt til å avvise saken.

 

Advokat Hanne Tenden, som for anledningen urettmessig har opptrådt som en slags dommer i saken, var således forpliktet til å avvise begjæringen, jf Luganoloven art. 3. Begjæringen ble ikke avvist, og som følge ble det fattet rettsstridig avgjørelse om arrest mot meg, en avgjørelse som har påført meg vesentlige økonomiske tap samt langsiktige negative følger.

 

Med dette grunnlag begjærer jeg at Kongen intervenerer i saken, jf domstolloven §37, og grl §3. Denne bestemmelsen regulerer forhold hvor en sak som ikke hører inn under norsk domsmyndighet, likevel er tatt til behandling for en norsk domstol, og gir vedkommende departement en plikt til å erklære kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg eller anke til Høyesterett for derved å få saksbehandlingen og avgjørelsen kjent ugyldig.

 

Som jeg gang på gang har forsøkt å få justis- og politiministeren og justis- og politidepartementet til å forstå, hører denne saken ikke inn under norsk domsmyndighet.

 

Ser vi objektivt på Hanne Tendens handlinger i denne saken, kan vi slå fast at hun har diktet opp ”faktum” og for øvrig ikke har forstått særlig mye av den loven hun er satt til å forvalte. Vi ser således få eller ingen spor av kvaliteter som en må forvente av en dommer. Tvert imot.

 

Uavhengig av årsaken til hennes handlinger – enten hun nå har inngått straffbart forbund med Aabø-Evensen og Mats Ektvedt (jf strl §162 c), eller at hun er sterkt tilbakestående (det er nemlig slik at et menneske med middels forstand aldri ville ha handlet slik Tenden har gjort. Derved står vi igjen med alternativene: Korrupt eller sterkt tilbakestående) – er det åpenbart at Tenden er til stor fare for brukerne av domstolen, hvoretter hun skal fradømmes sin stilling som dommer. Til dette kan det nevnes at ikke engang konstitusjonen av Tenden er lovlig, noe jeg har påpekt overfor Kongen ved flere anledninger, uten at det er blitt tatt affære.

 

Jeg krever at Hanne Tenden idømmes erstatningsansvar og således blir dømt til å dekke mine tap – både som privatperson og som testamentets eksekutor – i forbindelse med den rettsstridige og ugyldige arrestkjennelsen, jf domstolloven §201. Staten innestår for ansvaret mht å dekke opp for dette tapet for det tilfelle at Hanne Tenden ikke har midler, jf Domstolloven §200, annet ledd.

 

Dagny Amelia Olsen Riis har i følge Fokus Bank åpnet en konto i banken under namsmannens kontroll, hvor hun har plassert kr 250.000,- som sikkerhet for å dekke ”den skade som saksøkte har lidt” som følge av uriktig eller ugrunnet arrestbegjæring, eller som følge av at det er blitt gitt uriktige eller villedende opplysninger omkring sikringsgrunnen, hvilket åpenbart er tilfelle i herværende sak.

 

Samtidig som saken avvises fra Norge, begjærer jeg midlene innestående på konto 8101.17.40057 i Fokus Bank overført i sin helhet, dette idet mine tap langt overstiger dette beløpet. Ser vi hen til konsekvensene av den planlagte og straffbare svertekampanjen i TV2, vil mine tap alene i relasjon til dette beløpe seg til flere millioner kroner, som naturligvis skal dekkes inn av alle skadevolderne, deriblant Hanne Tenden.

 

Jeg forventer Kongens hurtige intervensjon, og avvikling av alle saker i Norge.

 

 

Luxembourg 1. februar 2008

 

Herman J Berge