PRESSEMELDING

Hokland-saken
Det er innkalt til forberedende rettsmøte i Trondheim byrett den 16 oktober 2000, hvor retten skal behandle en meget spesiell straffesak som tidligere sjef for Dikema Industri A/S sitt salgskontor i Trondheim, Kurt Hokland, har reist mot tre lagdommere.

Lagdommerne Ivar Oftedal, Odd Nørstebø og herredsrettsdommer Lars E. Frisvold er anklaget for rettsstridig atferd og grov uforstand i tjenesten i forbindelse med en lagmannsrettssak i Frostating i 1998. Det som angripes er dommernes handlinger, som gjenspeiles i dommen.

Ivar Oftedal er fra før kjent som politimesteren i Trondheim som ikke kunne behandle personalsaker. Til tross for denne straffesaken mot Oftedal - som nettopp har sin opprinnelse i en personalsak - ble Oftedal tidligere i sommer utnevnt til ny justitiarius i Kristiansand byrett. En slik ansettelse øker ikke tilliten til systemet.

Opptakten til saken
Saken springer ut av et forhold fra 1996 da Kurt Hokland ble avskjediget som sjef for Dikema Industri A/S sitt salgskontor i Trondheim. Hokland reiste sak om urettmessig avskjedigelse, og vant klart i byretten. Lagmannsretten kom til en diametralt motsatt konklusjon, en konklusjon og dom som er kraftig imøtegått i en artikkel i RettsNorge. Anken nådde ikke frem til Høyesterett, da det kun er saker som dommerne i Høyesterett måtte finne å være tvilsomme og av rettsskapende art som blir antatt.

Kjernen i det som Trondheim Byrett skal behandle, er i første omgang om saken i det hele tatt vil bli fremmet. Dernest; hvorvidt den foreliggende dom - som følge av dommernes bevisste arbeid - har feil og mangler som fratar Hokland rettsmidler (anke, gjenopptakelse etc). Slik Lagmannsrettens dom er skrevet, er det bl.a. umulig å få klarhet i hvilken rettslig standard dommernes slutning baseres på. Dommen er ikke i tråd med Tvistemålslovens (§144, nr.4) krav om at saksforholdet som dommeren finner bevist, og som han bygger sin avgjørelse på, skal angis bestemt og uttømmende.

Straffesak - eneste kvalitetssikringsverktøy
Med hensyn til det rettslige spørsmålet; hva blir konsekvensen når en dommer (bevisst) gjør en straffbar handling i sitt virke som embetsmann?, så viser det seg at den fornærmede ikke har annen mulighet enn å forfølge dommeren strafferettslig.

Riksadvokaten har nemlig på generelt grunnlag uttalt at saker mot dommere aldri vil bli etterforsket. Han forutsetter altså at dommere er feilfri, og går ut fra at enhver liknende straffesak kun er et fordekket forsøk på å få gjenopptatt den sivile saken. I og for seg er det jo riktig at man ønsker saken gjenopptatt, men begrunnelsen er gal. Gjenopptakelse kreves rett og slett fordi man ikke har fått gjennomført en rettferdig rettergang, hvilket et hvert menneske har krav på.

I så måte er det interessant å registrere at den eneste reelle muligheten for å opprettholde en viss kvalitetssikring i domstolen på, altså blir å forfølge dommerne strafferettslig. Det gjenstår da å se om Trondheim byrett henviser saken til behandling.

© Copyright, 2000 RettsNorge