Artikler som bør leses denne uken:

 

Ytringsfriheten på fremmarsj”, Lov og Rett, nr.2,  2001, s. 67 - 100.

 

Artikkelen er skrevet av høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen. Lorentzen beveger seg inn i utviklingen av ytringsfrihetsvernet i norsk og europeisk rett. Han kommer bl.a. inn på Høyesteretts problem med å avpasse sin lovforståelse med Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (EMD). Han tar utgangspunkt i EMK art. 10, EMD’s dynamiske utvikling i injurieretten og hvorvidt norske domstoler og noen teoretikere (Andenæs/Bratholm) har fulgt med i utviklingen.

 

Lorentzen konkluderer med at den norske injurielovgivningen ikke er tilpasset utviklingen EMK art. 10 representerer. Videre konkluderer han med at vi i Norge står overfor et påtrengende behov for å få oppdatert relevante juridiske fremstillinger, og at domstolen i mellomtiden ikke bør legge til grunn Andenæs/Bratholms, ”Spesiell strafferett”.

 

Av dette følger vel også at heller ikke studentene bør legge denne fremstillingen til grunn (red.anm).

 

Artikkelen er meget nyttig lesing både for praktikere og studenter.

 

Ytringsfriheten og andre verdier”, Stud.Jur. nr.2, 2001, s. 21 – 23.

 

Artikkelen er skrevet av professor dr. juris Carl August Fleischer, og er en frisk kommentar til Johs. Andenæs’ og Anders Bratholms forståelse av injurielovgivningen gitt i bl.a. Stud.Jur. nr. 6, 2000.

 

Andenæs/Bratholm hevder med styrke at det kan kreves ”sannhetsbevis for karakteristikkers berettigelse”, og at det er noe som heter ”en injurierende karakteristikk”. Fleischer parerer stødig med å understreke at hvorvidt en karakteristikk er berettiget eller ei, er et rent skjønnsspørsmål (vurderings- eller synsespørsmål), som naturlig nok ikke kan bevises. Etter Andenæs/Bratholm vil selv de tyngste beviser kunne være utilstrekkelige, dersom dommeren skulle få gå inn og vurdere karakteristikkens berettigelsen (som utillatelig).

 

Det går videre frem av Fleischer’s kommentar at Bratholm muligens ikke har forstått sitt eget pensum til eksamen. Videre at Andenæs/Bratholm gjør seg skyldig i en misforståelse ved å påstå at karakteristikken bare går fri dersom det gis ”sanne premisser for denne”. ”Hvis den faktiske påstand ikke i seg selv overskrider injurie-terskelen etter strl §§246 og 247 (og karakteristikken ikke endrer selve realinnholdet av det faktum som påstås å foreligge), er det fullstendig irrelevant fra et strafferettslig synspunkt om påstanden er sann eller usann,” uttaler Fleischer.

 

Artikkelen er en krass kritikk mot tospannet Andenæs/Bratholms injurielære så vel som deres generelle lovtolknings- og juridiske metodelære, og hvordan disse to kan ha forårsaket betydelige misforståelser blant elevene opp gjennom årene

 

En leseverdig artikkel

 

            Norge – demokrati eller sosialdemokrati”, Stud.Jur. nr.2, 2001, s. 45 – 47.

 

Artikkelen er skrevet av Stud.Jur. Eivind Knudsen. Han berører Arbeiderpartiet og dets eneste eksistensmotiv; ”absolutt kontroll over landets styre og stell.” Videre hvordan Ap gjennom hele etterkrigstiden besatte absolutt alle maktstillinger som fantes – sentralbanksjefer, kringkastingssjefer, høyesterettsdommer osv – for å få full kontroll. I artikkelen advarer Knudsen mot dette ”Ap-problemet”, hvor han videre går inn på mulige løsninger; som å fjerne Arbeiderpartiet fra enhver politisk innflytelse for flere år fremover. Dette begrunner han i ønsket om å myke opp maktens tøyler, noe som vil skape mer demokratiske tendenser i samfunnet. Han ønsker Ap tilbake om en fire til fem stortingsperioder, men da med nye folk som er mer opptatt av å være folkets tjenere og representanter enn å gi sine egne partifeller høye posisjoner.

 

En leseverdig artikkel, til ettertanke for dem som fremdeles ikke har forstått Ap’s motiver, og partiets skadevirkning på både demokratiet og samfunn generelt.

 

 

 

© Copyright, 2001 RettsNorge