Lukk dette vinduet for å komme tilbake til Rettsnorge sin førsteside.

16.11.2005

 

Forliksklage

til

Oslo forliksråd

 

Saks nr :

Saksøker : Tore Nuland

Middelthuns gt 25 B

0368 Oslo

Prosessfullmektig : Herman J Berge

Oksenøyveien 14

1366 Lysaker

 

Saksøkt : Knut Ro

Hjørungveien 2 C

0375 Oslo

Prosessfullmektig :

---------------------------------------------------

Saken gjelder: Erstatning

* * *

1. Innledning
Inkassoselskapet AS, senere Justitia AS og Intrum Justitia AS, ble startet opp og drevet av Tore Nuland. Svensken Bo Göranson drev lignende virksomhet i Sverige, under selskapsnavnet Justitia AB.

Nuland og Göranson ble etter hvert kjent med hverandre, og inngikk den 1 februar 1979 en avtale som var ment å beskytte de respektive familier (Familieavtalen).

Den 22 januar 1982 ble Tore Nuland arrestert mistenkt for enten bedrageri eller underslag. Han ble sittende i varetekt i 16 uker, reelt sett uten bistand av advokat.

I tråd med Familieavtalen ble det den 27 januar 1982 signert to avtaler: 1) Avtale om overdragelse av Justitia AS, Skandia Lloyd AS og Soliditet AS til Justitia International AB og Bo Göranson. 2) Avtale om tilbakeføring av Justitia AS, Skandia Lloyd AS og Soliditet AS til Tore Nuland.

Den 15 februar 1982 ble Knut Ro ført inn som styreformann i følgende selskaper: Justitia AS, Skandia Lloyd AS og Soliditet AS.

Det finnes ingen dokumentasjon for at det ble avholdt lovlige ekstraordinære generalforsamlinger i selskapene. Det finnes ei heller dokumentasjon på at Knut Ro ble lovlig valgt.

Det vil bli dokumentert for retten at gjennom Knut Ro's medvirkning ble selskapene på rettsstridig så vel som straffbart vis tatt, transportert og beholdt av Justitia International AB og Bo Göranson.

Det vil bli dokumentert for retten at Tore Nuland har hatt et substansielt økonomisk tap som direkte følge av Knut Ro's handlinger.

Det vil bli dokumentert for retten at Knut Ro, gjennom hele perioden han satt som styreformann i de norske selskapene, var kjent med at selskapene var eiet av Tore Nuland, og ikke av Justitia International AB/Bo Göranson.

Det vil bli dokumentert for retten at Knut Ro har vært klar over sin egen manglende kompetanse og legitimasjon under hele den tiden han satt som selskapenes styreformann.

Det vil bli dokumentert for retten at Knut Ro derved har handlet i ond tro fra den 15 februar 1982 og frem til han gikk av som styreformann i de respektive selskaper.

Enhver handling, eller mangel på sådan, Knut Ro har foretatt seg i egenskap av styreformann i de nevnte selskaper, er derved rettsstridig og straffbar. De mest sentrale handlinger vil bli dokumentert for retten.

Knut Ro er således erstatningsansvarlig for det tap som Tore Nuland har lidt som følge av disse handlinger.

På tidspunktet for arrestasjonen kontrollerte Tore Nuland, hans kone og deres sønn 75,5 % av aksjene i Justitia AS, og 56,7 % av aksjene i Skandia Lloyd AS. De resterende aksjene var eiet av Skandia Agenturer samt Nulands – den gang – mindreårige datter, sistnevnte aksjepost under forvaltning av Overformynderiet. Som vi skal se nedenfor så har Knut Ro naturlig nok ikke tatt hensyn til eierne og deres aksjeposter under utøvelse av sin kriminelle virksomhet.

Følgende vil i denne forliksklage bli dokumentert; ansvarsgrunnlag (erstatningsbetingede handlinger), et økonomisk tap, samt årsakssammenheng.

Aller først foretar vi en liten historisk gjennomgang av saken.

2. Sakens faktiske sider
2.1 Perioden frem til 1982 og arrestasjonen av Tore Nuland
Ikke lenge etter at krigen var over, meldte Tore Nuland seg inn i Tysklandsbrigaden hvor han tjenestegjorde i ett år. Da Nuland kom tilbake til Norge, tok han utdannelse i politiet. Etter 5 år som polititjenestemann i Oslo, avsluttet han sitt arbeid og reiste til Stavanger og ny jobb som distriktssjef i Gjensidige.

Etter hvert så Nuland mulighetene som lå i innfordring av pengekrav, og mot slutten av 1960-tallet etablerte han selskapet Inkassobyrået AS, senere Justitia AS og som i dag går under navnet Intrum Justitia AS.

Nulands nytenking og rasjonelle forretningsmetoder skapte harme hos advokater, som frem til Nuland kom inn på deres enemarked hadde kunnet sitte på et inkassooppdrag i år etter år. Justitia AS kunne vise til markedets hurtigste saksbehandling. Selskapet tilbød kreditor en abonnementsordning hvor kreditor var sikret mot innfordringsutgifter i de saker hvor debitor ikke kunne betale. Også andre konkurrenter mislikte Justitias inntog i markedet meget sterkt.

På ett eller annet tidspunkt henimot slutten av 1981 ble det bestemt at Tore Nuland og Justitia AS' ledelse skulle arresteres. Noen av Nulands konkurrenter (samt enkelte som hadde blitt sparket fra Justitia AS pga underslag) hadde sådd mistanker hos politiet om at Justitia hadde lurt til seg renter på beløp som var under innfordring.

Opplysningene var bl.a. kommet fra advokat Oddvar Bore som helt nylig hadde blitt sparket fra Justitia pga grovt underslag fra bedriften. Problemet politiet sto overfor var hvorvidt de skulle arrestere Nuland for å ha underslått renter fra kreditor (underslag, jf strl 255), eller for å ha villedet debitor til å betale renter som politiet muligens mente ikke hadde påløpt (bedrageri, jf strl §270). Det som var sikkert var at politiet ikke kunne få Nuland dømt for begge deler. Enten måtte Nuland dømmes for bedrageri eller for underslag. Nuland ble arrestert den 22 januar 1982.

Da Tore Nuland ble arrestert, var han leder og eiere av relativt store bedrifter, som til sammen beskjeftiget mellom 200 og 250 ansatte, og som i 1981 omsatte for mellom 20 og 30 millioner kroner. Nulands selskaper engasjerte seg i hovedsak med inkasso (Justitia AS) og kreditinformasjon (Soliditet AS). I 1981 behandlet Justitia inkassooppdrag for omkring kr 400 millioner.

Bilag nr 1 : Selskapskart; eiersituasjon ved arrestasjon 1982 (gå til bilagene) NB: Bilagsdelen består av 68 bilag på til sammen 109 sider. Dokumentet er på litt over 10 mb, så vær tålmodig.

* * *

På 70-tallet ble Tore Nuland kjent med svensken Bo Göranson som drev lignende selskaper i Sverige. Bekjentskapet mellom de to familiene utviklet seg til et nært vennskap, og i 1979 ble familiene enige om å sette ned på et papir det de hadde snakket om lenge; nemlig å hjelpe hverandre dersom en krise skulle oppstå. Familieavtalen, som den het, var ment å skulle sikre begge familier, samt selskapene, hjelp gjennom krisetider.

Bilag nr 2 : Familieavtalen av 1 februar 1979

Bo Göranson (som i dag er storaksjonær i Intrum Justitia AB) fikk vite om arrestasjonen av sin gode venn samme dag som han ble arrestert, og har i politiavhør uttalt at han bestemte seg straks for å ta over selskapene – dette i strid med Familieavtalen og uten Nulands viten.

Bilag nr 3 : Politiavhør av Bo Göranson 13 mai 1982

Det går klart frem av avhøret at Göranson fra første dag bestemte seg for å raide selskapene til Tore Nuland. ”Hastigt og lustigt” betyr; raskt og uventet.

Göranson tok kontakt med Nulands advokat, og fikk han med på notene, som han selv har uttrykt seg i avhøret til politiet. Disse notene ble ikke Tore Nuland gjort kjent med.

Tore Nuland – som nå satt isolert i varetekt – ble fortalt at selskapene var på vei inn i konkurs, noe som etter en gjennomlesing av regnskapene til selskapene på ingen måte var riktig. Den 27 januar 1982 signerte Nuland på en avtale om overdragelse av selskapene til Göranson. Initiativet til den rettsstridige og straffbare overtakelsen, ble tatt av Bo Göranson.

Bilag nr 4 : Proformaavtale om overdragelse av aksjer 27 januar 1982

Nuland signerte i den tro at dette var en midlertidig løsning – en hjelpende hånd – i tråd med Familieavtalen. Samtidig (samme dag) ble det laget en tilleggsavtale som ga Nuland en vilkårsløs rett til å få tilbake selskapene, når han måtte ønske det.

Bilag nr 5 : Oppgjørs- og tilbakeføringsavtale av den 27 januar 1982

Nuland hadde aldri i tankene å gi ifra seg selskapene, noe Tilleggsavtalen klart tilkjennegir, og som Göranson selvsagt var klar over. En like sterk dokumentasjon på at overdragelsesavtalen ikke var ment for andre enn pressen – foruten prisen på kr 10.000,- og mange andre detaljer – er det faktum at gjennom overdragelsesavtalen ble kun 75,5% av aksjene i Justitia AS og bare 56,7% av aksjene i Skandia Lloyd AS overdratt til Justitia International AB. Selv ikke gjennom denne proformaavtalen kan man si at selskapene ble overdratt i sin helhet, noe Knut Ro likevel – som vi skal se nærmere på nedenfor – ga inntrykk av overfor offentlig myndighet.

På tidspunktet for arrestasjonen hadde Nulandselskapene – deriblant Skandia Lloyd AS – omkring kr 25 millioner stående til forvaltning i forskjellige institusjoner. I tillegg hadde selskapene nær gjeldfrie eiendommer verdsatt til omkring kr 25 millioner.

Bilag nr 6 : Kopi av Skandia Lloyd AS' balanseskjema for 1978, 79, 80 og 1981 som viser innestående på konto. Se note 1 (nederst på siden. SKriv gjerne ut siste siden med noter for å lette på lesingen)

Bilag nr 7 : Kopi av selskapenes resultatregnskap for 1981 som viser renteinntekter. Se note 2

Som en ser så var det i overkant av kr 50 millioner i tilgjengelig kapital da Nuland ble arrestert. Se note 3 Dette beløpet står i sterk kontrast til Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB's påstander om at Nulands selskaper var på vei til å gå konkurs. Nuland kunne faktisk ha lagt ned sin virksomhet, og samtidig ha holdt liv i sine arbeidere over flere år, uten å gå konkurs. Tore Nuland kunne faktisk ha kommet bedre ut av det med et slikt valg, enn med de påtvungne rettsstridige avtaler med Göranson/Justitia International AB.

Ser vi hen til balansen for de tre selskapene for 1982, så viser det seg at selskapene til sammen hadde eiendeler for kr 86.858.127 ,-. 

Bilag nr 8 : Kopi av balanseskjema for Justitia AS, Skandia Lloyd AS og Soliditet AS for 1982

Vi vet at selskapene på dette tidspunkt ikke hadde særlig stor ekstern gjeld. Det kan i høyden dreie seg om noen få millioner kroner. Trekker vi ifra gjelden som Göranson/Justitia International AB skapte i løpet av 1982 (kr 4 millioner idet kr 1,5 millioner allerede ble tilbakebetalt før årets slutt), så vil vi likevel ende opp med bokførte verdier for mellom kr 70 og 80 millioner.

Utover dette hadde Nulandselskapene billige leiekontrakter, samt at man hadde investert flere millioner kroner i nytt inventar.

Selskapene hadde til sammen omkring 200 ansatte , og hadde en arbeidsmoral og et arbeidsmiljø som gjorde selskapene til de beste innen sitt fagfelt i Norge.

Omsetningen var stor og sterkt stigende noe de følgende tall for årene 1978 til og med 1981 vil vise: 11 millioner, 15,9 millioner, 18,1 millioner og 27 millioner. Se note 4

Bilag nr 9 : Kopi av Justitia AS' resultatregnskap for 1978, 79 og 80.

Driftsoverskuddet steg i takt med den stigende omsetningen, og lønnsutgiftene ble gradvis redusert i forhold til omsetningen og driftsoverskuddet. I 1978 utgjorde lønnsutgiftene 46,3% av driftsinntektene. Tallene for 1979 og 1980 var 42% og 41,2%. Se note 5

Göranson overtok som sagt selskapene og driften den 27 januar 1982. På det tidspunkt var ikke regnskapene for 1981 ferdig, og som vi kommer til å se i mange sammenhenger, så er regnskapene fra og med 1981 ikke troverdige.

Vi vet at Nuland hadde kontrollen i selskapene frem til den 22 januar 1982, og vi har nå sett en klar positiv trend i alle selskapene. Likevel så skjer det noe meget uforklarlig i regnskapsåret 1981. Lønnsutgiftene i forhold til omsetning steg fra 41,2% til 61,3% i 1981 og til hele 75,1% i 1982. Se note 6

Som vi skal se i denne saken, så er Bo Göranson og Knut Ro ansvarlig for straffbar manipulering av regnskapene i perioden fra og med 1981 og fremover.

Det er intet som skulle tilsi at Nuland ikke fremstilte de riktige tallene i sin forklaring for Sandnes herredsrett nevnt i note 4. En må derfor helt klart gå ut fra at regnskapene for 1981 er manipulert, idet disse viser driftsinntekter på kr 17,5 millioner, kr 10 millioner under det trenden viste, og det Nuland forklarte seg om.

Regnskapene for 1980 viser at det var 84 ansatte i Justitia AS, hvorav 60 på heltid og 24 på deltid. På tidspunktet for arrestasjonen var det 120 ansatte i selskapet. Selskapet hadde altså fra januar 1981 og frem til januar 1982 øket arbeidsstokken med ca 43%. Igjen ser vi spor av den enormt positive utviklingen i selskapet.

Tar vi utgangspunkt i den lønn som ble gitt for 1980, og legger til en lønnsøkning på 3%, kommer vi frem til lønnsutgifter på ca 11 millioner for 120 ansatte i 1981.

Regnskapet for 1981 viser lønnsutgifter på i overkant av 10,7 millioner. Lønnsutgiftene utgjorde 39,7% av omsetningen i 1981. Se note 7

Så langt stemmer lønnsutgiftene med veksten og fremdriften i selskapet. Det som overhodet ikke stemmer er omsetningen (driftsinntektene). I følge regnskapene for 1981 har driften i selskapet stagnert og blitt noe redusert (fra kr 18,1 millioner til kr 17,5 millioner), noe som åpenbart ikke stemmer med noe av det faktum som ligger til grunn.

2.1.1 Delkonklusjon:
Driftskostnadene for 1981 er noe redusert fra 1980. Lønnsutgiftene for 1981 har øket i takt med selskapets ekspansjon og tiltakende styrke i markedet, og vi ser en positiv endring i forholdet mellom lønnsutgifter og driftsinntekter. En må derfor med stor sikkerhet kunne slå fast at Bo Göranson, Justitia International AB og Knut Ro har underslått ca kr 10 millioner i regnskapet for 1981.

Driftsresultatet for 1981 må derfor økes til ca kr 11 millioner.

* * *

2.2 Verdien av selskapene den 22 januar 1982
På tidspunktet for arrestasjonen hadde Nulandselskapene nær ingen ekstern gjeld. Den gjeld som regnskapene gjenspeiler, til og med 1980, var i stor grad intern til andre Nulandselskaper.

Selskapene hadde altså omkring kr 25 millioner i fri kapital, stående på forskjellige konti, forvaltet av Skandia Lloyd AS. Se note 8

Selskapene hadde eiendomsverdier for i overkant av kr 25 millioner , se ovenfor.

Selskapene hadde de siste årene av sin drift vist en enorm oppgang.

Selskapene hadde til sammen omkring 200 ansatte .

Selskapene var markedsleder innen sitt område i Norge.

Det skulle altså ikke være problematisk å selge selskapene for kr 50 millioner. Dog må man anta at selskapene var mye mer verdt enn dette beløpet. Selv om man skal legge til grunn dommen mot Nuland i Sandnes herredsrett – som i realiteten sa at Justitia tjente ca kr 500.000,- ulovlig i året – så ville selskapene likevel gi en avkastning på opp mot kr 10 millioner i året, og stigende.

En kjøper måtte da først og fremst betale kr 50 millioner for å få tilgang til selskapenes ledige kapital og eiendeler. Dernest må en kunne anta at en kjøper – som i tilfelle kjøp ville bli eier av Norges største inkassoselskap og Norges største kredittinformasjonsbyrå – måtte ha betalt 10 ganger årlig avkastning. Vi ville da komme opp i en kjøpesum på kr 150 millioner (Se note 9) i 1982.

Legger vi til grunn dette beløpet, fratrukket det som ble utbetalt i 1989, tillagt 18% (gjennomsnitt over alle år) avsavnsrente pluss rentesrente, vil de som har medvirket til bedrageriet og den straffbare overdragelsen i dag være skyldig Tore Nuland omkring kr 6,75 milliarder .

Som vi kjenner til ble det avtalt en kjøpesum på kr 10.000,- (titusenkroner).

På tidspunktet for Göransons utbetaling i 1989 (se nærmere om denne utbetaling nedenfor), var Göranson skyldig Tore Nuland i overkant av kr 470 millioner . Utbetalingen i 1989 utgjorde ca 3% av det skyldige beløp.

Isolerer vi Nulands tap til å gjelde bare kapitaltapet på kr 50 millioner (som han ble fratatt muligheten til å forvalte over) – slik situasjonen var etter 1981 – beløper hans tap seg til ca kr 160 millioner den 1 januar 1989. Se note 10

Bare dette kapitaltapet vil i dag utgjøre i overkant av kr 2 milliarder .

2.2 Delkonklusjon
Uansett hvordan man nå enn snur og vender på tallene, så er det ingen som med et rimelig og fornuftig skjønn kan slå fast at Tore Nuland, i 1989, frivillig inngikk en avtale med Bo Göranson om salg av Justitiaselskapene for ca 3% av det beløp som ble fratatt ham.

Justitia AS var Norges største inkassofirma, og sysselsatte sammen med de andre selskapene flere hundre mennesker. Verdien av Nulands selskaper i 1982 kan derfor nøkternt kunne settes til omkring kr 150 millioner.

Salgssummen som Göranson og Nuland ble enige om den 27 januar 1982, ble derimot satt til kr 10.000,-, jf avtalen.

Avtalen om overføring/salg av selskapene for kr 10.000,- var åpenbart et for Tore Nuland legalt proforma-arrangementet (for å sikre videre drift under håpløse, men antatt kortvarige forhold), dog satt i stand av Bo Göranson for å villede Tore Nuland til å tro at driften av selskapene nå var under kontroll gjennom stråmannen Göranson – i tråd med Familieavtalen.

Realiteten var derimot at Göranson for lengst hadde bestemt seg for å aldri levere selskapene tilbake, men derimot sette i gang en reell overføring i samarbeid med offentlige myndigheter, jf hans klare uttalelser i politiavhør.

Proformaavtalen (simulerte avtaler) kunne ikke gjøres gjeldende av Göranson, verken mot Nuland eller mot tredjemann. Göranson gjorde likevel avtalen gjeldende, noe Nuland ikke ble klar over før flere år senere.

Gro Anette Nulands aksjer var på salgstidspunktet underlagt overformynderiet. Disse aksjene kunne derved ikke selges uten Overformynderiets samtykke. Overformynderiet tok aldri stilling til noe salg av aksjer, alene av den grunn at de ikke fikk vite om noe salg. Ser vi hen på den prisen som ble avtalt (kr 10.000,- for alt sammen), er det åpenbart at Overformynderiet aldri hadde godkjent noe salg, dersom de hadde blitt informert.

2.3 Perioden 1982 og fremover
Nuland ble sittende i varetekt i 4 måneder – 16 uker – og ble gjenstand for mange og lange avhør, uten at han fikk ha advokat til stede. En rekke av de 8-10 timer lange avhørene ble også gjennomført uten at Nuland hadde fått i seg mat.

Helt fra arrestasjonen av forsøkte påtalemyndigheten å knekke Nuland psykisk (et mål de overfor Tore Nuland flere ganger ga klart uttrykk for at de hadde), for derved å tilrettelegge de ønskede tilståelser. Til tross for umenneskelige varetektsforhold og like umenneskelige avhørsforhold, fikk påtalemyndigheten aldri noen tilståelser av Tore Nuland, men det tok naturlig nok hardt på ham, spesielt idet han ikke fikk ha advokat til stede under avhørene.

På rent objektivt grunnlag kan en bare slå fast at avtaler gjort under slike forhold, med en person som er kjørt psykisk til avgrunnen, uten muligheter til å orientere seg i det virkelige liv, med all mulig grunn bør kontrolleres.

Bare noen uker etter at Nuland var blitt arrestert, ble advokat Knut Ro satt inn som styreformann i alle Nulands selskaper. Det finnes som nevnt ingen dokumentasjon eller andre signaler som peker i retning av at stillingen er blitt besatt på legalt vis, dvs: at det har vært holdt ekstraordinær generalforsamling i tilknytning til skifte av styrene i selskapene.

* * *

Når det gjelder påtalemyndighetens alvorligste anklager mot Nuland, så har professor Johs. Andenæs - i en betenkning som ble utarbeidet ett år etter at Nuland var blitt arrestert – i realiteten frikjente Nuland for disse.

Bilag nr 10 : Betenkning av Johs. Andenæs av den 27 januar 1983

2 ½ år senere ble Nuland likevel dømt for å ha drevet hva politiet kalte rentenapping. Dommen lød på 5 års fengsel, den strengeste dommen som til da var gitt i forbindelse med økonomisk kriminalitet.

Nuland ble også dømt til å betale kr 100.000,- i saksomkostninger. Denne delen av dommen ble ilagt Nuland, idet domstolen hadde funnet at Nuland fremdeles var rette eier av de nevnte selskapene, hvor retten også legger til grunn at eierinteressene er: ”…ikke ubetydelige.” Dommeren hadde altså funnet at avtalene med Justitia International AB/Bo Göranson av 1982 var proforma, og at siden Nuland hadde krav på inntekter/avkastning fra egne selskaper, så ville han være i stand til å betale deler av sakens omkostninger.

Bilag nr 11 : Dom Sandnes herredsrett 9 august 1985 sidene 7

* * *

Som en følge av at Tore Nuland selvsagt ikke hadde i tankene å verken gi ifra seg eller selge aksjene i selskapene, ble aksjene aldri påført transport . Bo Göranson – i nært samarbeid med Knut Ro – gjorde på sin side, som vi skal se nedenfor, alt for at aksjene og driften av selskapene aldri – tross Tilleggsavtalen – skulle leveres tilbake til Nulandfamilien. Selskapene og driften av disse ble annektert, og drevet som om de var eiet av Bo Göranson.

Like etter at Nuland – pga helsemessige årsaker – var sluppet ut av Ila landsfengsel i 1989, fikk Nuland utbetalt ca £1 million fra Göranson. Göranson satte som vilkår for utbetalingen at Nuland skulle frafalle alle krav mot ham, eller hans selskaper. Nuland var fremdeles under soning og selvsagt ikke i stand til å beskytte egne interesser. Andre familiemedlemmer tok imot pengene fra Göranson og signerte en slags hovedavtale.

Tore Nuland var derimot ikke avtalepart i hovedavtalen, og signerte derfor heller ikke noe dokument i så henseende. Dette var altså på ingen måte noen alminnelig forretningsoverdragelse, men en fortsettelse av et bedrageri som Göranson ikke kunne og ikke ville reversere.

Göranson og Intrum Justitia AB hefter seg i dag ved denne avtalen, og påstår at de har gjort opp for kjøpet av de norske selskapene. Rent bortsett fra at Göranson og Intrum Justitia AB nær sagt ikke har gjort noe lovlig siden de første gang fikk hånd om Tore Nulands selskaper, så vil ikke avtalene – selv om de skulle være aldri så reelle – være gyldige overfor norske myndigheter, i og med at ingen av Norges Bank s vilkår mht søknad om valutalisens for overdragelsen er oppfylt.

Det er for så vidt uholdbart å anføre at 1989-avtalen er gyldig. For det første så har Bo Göranson utelatt Tore Nuland fra denne avtalen, derfor er den heller ikke signert av Nuland. For det annet så var verdiene av Nulands selskaper i 1982 beregnet til minst kr 150 millioner (bare i bank og fast eiendom disponerte Nuland som nevnt over kr 50 millioner). Utbetalingen i 1989 må derfor anses å representere en brøkdel av den verdi som ble fratatt Nuland i 1982.

VG har for øvrig i en artikkel i 1989 kalt overtakelsen for historiens største svenskeraid.

* * *

Det som gjør denne saken spesielt graverende er at Bo Göranson/Justitia International AB/advokat Knut Ro måtte ha Norges Bank s autorisasjon (valutalisens) for i det hele tatt å få overtatt de norske selskapene. Det er i forbindelse med dette lisensarbeidet at de groveste straffbare handlingene mot offentlig myndighet ble gjennomført av Bo Göranson/Justitia International AB/advokat Knut Ro.

Det må her understrekes at ingen andre enn selger kunne søke om lisens. Kjøper eller overtaker hadde ingen anledning til verken å søke eller å få innvilget lisens. Det var likevel dette som skjedde. Norges Bank s uaktsomhet på dette punkt var også medvirkende til at Göranson & Co lyktes med sin kriminelle overtakelse.

Avtaler ble forfalsket, falske avtaler ble produsert, og sentral informasjon ble holdt tilbake. Alt dette ble siden presentert for Norges Bank i den hensikt å få Norges Bank til å gi lisens, og derved få effektuert bedrageriet overfor Tore Nuland.

Vi skal etter hvert se nærmere på de forskjellige straffbare handlingene, men først litt om avtalens gyldighet.

2.4 Ugyldige avtaler – offentligrettslige interesser
Ugyldighet som følger av at en avtale er i strid med en lovregel som skal ivareta samfunnsmessige interesser, kan aldri repareres ved en godkjennelse fra avtalepartenes side.

Det er neppe noen tvil om at skaden har medført store tap på Tore Nuland og hans families hånd. Like lite tvilsomt er det at Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB's straffbare og erstatningsbetingede handlinger i tillegg har skadet Norges nasjonaløkonomi, ved at så vidt store verdier ble ført gratis over på svenske hender.

Som følge av alle de straffbare handlinger som Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB var ansvarlige for, ble Kongeriket Norge – i og med at det ikke ble gjort opp for overdragelsen – tappet for verdier på kr 150 millioner eller mer.

Det er for å hindre dette siste scenariet at vi har fått – og beholdt – Valutaloven, deriblant dens paragraf 2.

Selv om vi skulle forutsette at alle avtaler mellom Tore Nuland og Bo Göranson/Justitia International AB var gyldige, så ville som sagt denne enigheten ikke reparere på avtalens generelle ugyldighet.

Overformynderiets samtykke mangler, likeså mangler Skandia Agenturer AS som avtalepart. Videre så har Ro/Göranson/Justitia International AB handlet straffbetingende i nær sagt hver handling overfor offentlig myndighet.

Overføring av aksjene i de nevnte norske selskaper er ikke gyldig i forhold til selskapene, og kan ikke med rettsvirkning godkjennes idet overføringen er i strid med vilkår/betingelser gitt med hjemmel i valutaloven. Valutalovens §2, annet ledd, første punkt, er for så vidt så klar og entydig at den ikke levner noen tvil. Den sier:

Overføring av aksje eller partbrev i norsk selskap er ikkje gyldig andsynes selskapet og kan ikkje med rettsverknad godkjennast når overføringa er i strid med føresegner gjevne med heimel i denne lova.

Selv ikke nye såkalte avtaler eller overenskomster i 1989 bøter på denne mangel. Det er derfor ingen tvil:

Enhver aksjeoverdragelse som måtte ha vært foretatt, er ugyldig i forhold til selskapene, og kan ikke med rettsvirkning godkjennes.

Vi står altså i denne lisenssøknadsaken overfor klare straffbare handlinger utøvet mot Tore Nuland så vel som mot offentlig myndighet, både i Norge og Sverige.

Som vi har sett ovenfor, så har ikke selskapene oversendt noen regnskaper til Norges Bank for kontroll. Det er også lite sannsynlig at avtalen av 1989, som liksom skulle reparere på et eller annet, er rapportert til Norges Bank , idet avtalen ikke finnes i Norges Bank s arkiver.

Norges Bank har vært helt klar i sine uttalelser: Tore Nuland er eier av aksjene i de nevnte selskaper inntil valutamessig samtykke til overdragelsen er gitt. Det ble gitt et foreløpig samtykke, men da under den klare forutsetning at det ikke eksisterte noen direkte eller indirekte innbyrdes eierinteresser i de nevnte selskapene, noe det åpenbart gjorde, jf Tilleggsavtalens punkt I, II, og III. Norges Bank satte samtidig som vilkår for samtykke at den endelige regnskapsoppstillingen skulle kontrolleres av Norges Bank før sluttoppgjør. Heller ikke dette har skjedd. Som nevnt foreligger det derfor intet gyldig valutamessig samtykke til overdragelsen.

Ser vi denne mangelen i sammenheng med den rekke av straffbare handlinger (falsk forklaring overfor offentlig myndighet, dokumentfalsk, straffbar villedelse) utøvet bl.a. mot Norges Bank , alene for å få lisens og derved få gjennomført bedrageriet overfor Tore Nuland, som åpenbart medfører at valutalovens §2, annet ledd ikke er oppfylt, så står vi overfor en dobbelt mangel i relasjon til aksjesalgets lovlighet.

Ro/Göranson/Justitia International AB har overfor Norges Bank bevisst holdt tilbake sentral informasjon, benyttet falske og forfalskede avtaler overfor offentlig myndighet, samt løyet om de faktiske forhold overfor offentlig myndighet. Bare gjennom disse rettsstridige og straffbare handlinger var det mulig å få Norges Bank til å gi foreløpig samtykke til aksjesalg. Vi står her overfor en krenkelse av Valutalovens §7, første ledd, en krenkelse som er straffbar etter lovens §10, første ledd.

Norges Bank har operert med følgende forutsetninger og vilkår for samtykke til valutalisens: (1) Tore Nuland er eier av aksjene inntil valutamessig samtykke til overdragelse er gitt. Se note 11 (2) Det forutsettes at det ikke eksisterer, verken direkte eller indirekte, innbyrdes eierinteresser i selskapene. (3) Avtalene av den 1 februar 1979, 27 januar, 24 mars og 29 mars (alle 1982) må være gyldige. (4) Tilleggsopplysningene gitt av Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB og Ole Lindseth må være riktige/sanne. (5) Endelig regnskapsoppstilling skal kontrolleres av Norges Bank før sluttoppgjør finner sted. Se note 12 (6) Foreløpig samtykke fra Norges Bank fritar ikke Ro/Göranson/Justitia International AB til å innhente andre tillatelser som måtte være nødvendig etter andre lover/forskrifter, Se note 13 eksempelvis godkjennelse fra Overformynderiet og generalforsamlingsvedtak og signatur fra Skandia Agenturer AS.

1. Tore Nuland er eier av aksjene inntil valutamessig samtykke til overdragelse er gitt.

Bilag nr 12 : Norges Bank s brev av den 2 mars 1982 til Knut Ro

Endelig valutamessig samtykke er aldri gitt av Norges Bank

2. Norges Bank forutsetter at det ikke eksisterer, verken direkte eller indirekte, innbyrdes eierinteresser i selskapene.

Ser vi på Tilleggsavtalen og faktum beskrevet i denne klage , så er det åpenbart at det eksisterte direkte og indirekte inbyrdes eierinteresser i selskapene. Se Tilleggsavtalen av den 27 januar 1982.

3. De presenterte avtalene av den 1 februar 1979, 27 januar, 24 mars og 29 mars (alle 1982) må være gyldige.

Den første avtalen var forfalsket i og med at familien Göransons signatur var radert bort samt at det var skrevet inn et nytt punkt 5. Den neste avtalen (27 januar) var proforma (simulert), og kunne ikke gjøres gjeldende mot Nuland eller overfor tredjemann. De andre avtalene var falske og forfalskede, og derved ikke gyldige. Jeg viser her til dokumentasjonen nevnt ovenfor.

4. Tilleggsopplysningene gitt av Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB og Ole Lindseth må være riktige/sanne.

Tilleggsopplysningene var på ingen måte verken riktige eller sanne, se vedlagte bilag, som viser at både Norges Bank – som også uttalte at de var blitt lurt – og Justisdepartementet anså forholdene som krenkelser av straffebestemmelser.

Bilag nr 13 : Brev fra Norges Bank av den 7 november 1986 til advokat Ole Lindseth (også sendt Ro)

Bilag nr 14 : Norges Bank s brev av den 14 januar 1987 til Justisdepartementet

Bilag nr 15 : Justisdepartementets brev av den 30 mars 1987 til Norges Bank

Bilag nr 16 : Norges Bank s brev av den 13 april 1987 til Justisdepartementet

Bilag nr 17 : Avisartikler i Dagbladet og VG

5. Endelig regnskapsoppstilling skal kontrolleres av Norges Bank før sluttoppgjør finner sted.

Bilag nr 18 : Norges Bank s brev av den 31 mars 1982

Endelig regnskapsoppstilling har aldri vært gitt til Norges Bank . Følgelig har slik forutsatt kontroll aldri funnet sted.

Sluttoppgjør kan da ikke ha funnet sted.

6. Foreløpig samtykke fra Norges Bank fritar ikke Ro/Göranson/Justitia International AB til å innhente andre tillatelser som måtte være nødvendig etter andre lover/forskrifter.

Bilag nr 19 : Brev fra Norges Bank av den 16 desember 1982

Bilag nr 20 : Brev fra Norges Bank av den 4 mai 1983

Det var ikke innhentet tillatelse/samtykke fra Overformynderiet (Tore Nulands datter, som på avtaletidspunktet var 12 år, hadde store aksjeposter i selskapene), ei heller var Skandia Agenturer AS del av avtalen. Ro/Göranson/Justitia International AB skulle altså her kjøpe aksjer av et selskap som ikke var nevnt som avtalepart, samt aksjer som var forvaltet av Overformynderiet.

2.4.1 Delkonklusjon
Ingen
av Norges Bank s nedfelte forutsetninger og vilkår er oppfylt. Aksjeoverføringen er derfor klart i strid med forutsetninger og retningslinjer gitt av Norges Bank med hjemmel i valutaloven. For et slikt tilfelle foreskriver den norske valutaloven §2, annet ledd, at aksjeoverføringen ikke er gyldig i forhold til selskapene, samt at aksjeoverføringen ikke med rettsvirkning kan godkjennes .

Det har for saken ingen betydning at det er gitt foreløpig valutalisens, eller at den foreløpige valutalisensen ikke er kalt tilbake. Disse foreløpige bevillingene er uansett gitt på sviktende grunnlag. Aksjeoverføringen kan ikke godkjennes med noen rettsvirkning, uavhengig av lisens, all den tid den er i strid med vilkår og forutsetninger gitt av Norges Bank .

Vi kan derved konkludere med at aksjeoverdragelsen er i strid med flere offentlige hensyn regulert gjennom lover, forskrifter og vilkår gitt av offentlig myndighet. Knut Ro har hovedansvaret for også dette.

Det er for øvrig et anerkjent avtalerettslig prinsipp at private avtaler – selv om de isolert sett skulle være gyldige – ikke kan reparere på krenkelser av samfunnsmessige interesser, beskyttet ved lov.

Faktum er derved at det aldri har vært gjennomført en lovlig overføring av aksjene i Justitia AS, Skandia Lloyd AS og Soliditet AS, noe Knut Ro har vært kjent med under hele sin periode som styreformann i selskapene.

Den såkalte aksjeoverdragelsen er ikke gyldig i forhold til selskapene, og kan ikke med noen rettsvirkning godkjennes, i og med at aksjeoverdragelsen er i strid med de vilkår og forutsetninger som Norges Bank har krevd oppfylt med hjemmel i Valutaloven. Også dette har Knut Ro vært klar over fra den dagen han gikk inn i styrene i de nevnte selskaper.

 2.5 Hva måtte Knut Ro ha undersøkt og avklart da han gikk inn i de respektive styrer?
Justitia AS
: Skandia Agenturer AS eier 2,7% av aksjene i Justitia AS. Denne aksjeposten har Knut Ro kjent til, men aldri tatt hensyn til. Han har da også nektet denne aksjeposten enhver rett i selskapet.

Gro Anette Nuland var eier av 21,8% av aksjene i Justitia AS. Knut Ro var klar over at Gro Anette Nuland var mindreårig. Dermed var Knut Ro klar over at hennes aksjepost ble forvaltet av Overformynderiet i Stavanger. Overformynderiet har ikke vært gjort kjent med avtalen om – nær sagt – vederlagsfri overdragelse av Gro Anette Nulands aksjepost i Justitia AS. Knut Ro var oppfordret til å granske og avklare disse forholdene før han fortsatte som styreformann. Knut Ro valgte å dekke over problemet, og har derved med åpne øyne påtatt seg ethvert ansvar som hans handlinger i ond tro måtte medføre.

Skandia Lloyd AS : Skandia Agenturer AS eier 21,7% av aksjeposten i Skandia Lloyd AS. Denne aksjeposten har Knut Ro kjent til, men aldri tatt hensyn til. Han har da også nektet denne aksjeposten enhver rett i selskapet.

Gro Anette Nuland var eier av 21,7% av aksjene i Skandia Lloyd AS. Knut Ro var klar over at Gro Anette Nuland var mindreårig. Dermed var Knut Ro klar over at hennes aksjepost ble forvaltet av Overformynderiet i Stavanger. Overformynderiet har ikke vært gjort kjent med avtalen om – nær sagt – vederlagsfri overdragelse av Gro Anette Nulands aksjepost i Skandia Lloyd AS. Knut Ro var oppfordret til å granske og avklare disse forholdene før han fortsatte som styreformann. Knut Ro valgte å dekke over problemet, og har derved med åpne øyne påtatt seg ethvert ansvar som hans handlinger i ond tro måtte medføre.

Skandia Agenturer AS' aksjeposter var ikke del av den såkalte avtalen av den 27 januar 1982 om overdragelse. Dette var Knut Ro kjent med. Knut Ro kalte likevel aldri inn Skandia Agenturer AS til generalforsamlinger i Justitia AS og Skandia Lloyd AS, til tross for at Skandia Agenturer AS besatt store aksjeposter i selskapene.

2.6 Hvor mye visste Knut Ro i 1982?
Denne part vil – som nevnt – hevde at Knut Ro var i ond tro, helt fra han den 15 februar 1982 besatte eller tiltvang seg stillingen som styreformann i alle Tore Nulands selskaper. Det vil si at Knut Ro var klar over at selskapene ikke var eiet av hans oppdragsgiver, Bo Göranson/Justitia International AB.

Knut Ro var samtidig klar over at selskapene var eiet av Tore Nuland. I ethvert fall ble Knut Ro, dersom han ikke allerede var klar over det, kjent med dette faktum i tiden før, og i hvert fall ikke senere enn den 6 mai 1982, se nedenfor om dette, jf Bilag nr 41 .

Knut Ro har anført at Tore Nuland ikke hadde noen rettigheter eller interesser i selskapene etter signering av avtalen av den 27 januar 1982. Knut Ro snakker her mot bedre viten.

Den 2 februar 1982 signerte advokat Johan Lavik, på vegne av Skandia Lloyd AS med generalfullmakt fra Tore Nuland, en pantobligasjon til fordel for Politimesteren i Rogaland. Pantet ble tvunget igjennom som sikkerhet for eventuell inndragning/erstatning som selskapet Justitia AS måtte ha pådratt seg.

Bilag nr 21 : Kopi av panteobligasjon av den 2 februar 1982

Som vi ser så fremstår Tore Nuland fremdeles som eier av selskapet, og som skulle ha trigget Knut Ro til å undersøke forholdene nærmere.

Tore Nuland ble heller ikke fratatt prokura i selskapene før den 9 september 1982, noe som også tyder på at Nuland hadde interesser i selskapene, og som skulle ha trigget Knut Ro til å undersøke forholdene nærmere.

Bilag nr 22 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Det er vel lite trolig at Nuland selv var klar over at han etter hvert ble fratatt prokura.

Den 15 februar 1982 ble det angivelig avholdt en ekstraordinær generalforsamling i de nevnte selskaper, hvor Knut Ro ble valgt inn som styreformann i alle selskapene.

Ser vi hen til proformaavtalen av den 27 januar 1982, blir den ekstraordinære generalforsamlingen, og dens vedtak, ugyldig i og med at den eneste person/selskap som påberopte seg eierskap i selskapenes aksjer (Göranson), var klar over at hans legitimitet var proforma og ikke kunne gjøres gjeldende overfor de reelle eiere; familien Nuland, samt Skandia Agenturer AS.

Det er dog intet som tyder på at det ble avholdt noen ekstraordinær generalforsamling den 15 februar 1982. Det finnes ingen innkalling til denne generalforsamlingen, og for det tilfellet at det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, så vil denne ha vært ugyldig i og med at Skandia Agenturer AS ikke ble innkalt.

Det finnes ingen uttalelser eller dokumenter som tilsier at det som angivelig skal ha skjedd den 15 februar 1982, har vært i overensstemmelse med svensk eller norsk lov.

Meldingen til offentlig myndighet omkring de angivelige ekstraordinære generalforsamlingene, er i seg selv en straffbar krenkelse av strl §189, og kan straffes med fengsel i opp til tre år.

Den 18 februar 1982 skriver Knut Ro brev til bl.a. Handelsdepartementet. I dette brevet gir Ro inntrykk av at alle selskapenes aksjer er overdratt til svensk eier.

Bilag nr 23 : Knut Ro's brev av den 18 februar 1982 til Handelsdepartementet

Ro er klar over at han nå for første gang – i denne saken – lyver for offentlig myndighet. Ro fortier overfor offentlig myndighet at Skandia Agenturer eier 2,7% av Justitia AS og 21,7% av Skandia Lloyd AS, og at selskapene derved ikke er – selv etter å ha holdt tilleggsavtalen hemmelig for Handelsdepartementet – fullstendig på svenske hender. Handlingen overfor Handelsdepartementet er en straffbar forledelse av offentlig myndighet, og således en krenkelse av strl §166,

Knut Ro holder tilbake opplysninger om at avtalen av 27 januar 1982 mangler enstemmig godkjennelse av overformynderiet. Ro fortier også for Norges Bank at en vesentlig aksjonær i Justitia AS og Skandia Lloyd AS, Skandia Agenturer AS, ikke er blitt informert om at selskapets aksjer er stjålet, og forvaltet over. Knut Ro fortier derved overfor Norges Bank at det ikke er avholdt ekstraordinær generalforsamling i Skandia Agenturer AS hvor salget av selskapets aksjer i Justitia AS og Skandia Lloyd AS skulle ha vært tema, dersom en nå forutsetter at Skandia Agenturer AS var en del av avtaleverket.

Hensikten med brevet til Handelsdepartementet er å få dispensasjon for en svensk direktør i et norsk selskap. I dette brevet fra Ro, kommer det for øvrig rimelig klart frem at Bo Göranson/Justitia International AB ikke er de eneste eierne.

Flere andre enn Tore Nuland hevder at Bo Göransons/Justitia International AB's overtakelse ikke var reell, og at driften av selskapene skulle tilbakeføres når krisen var overvunnet. Ro må ha vært klar over dette da han ble tilbudt jobben av Göranson.

I brevet (side 2) skriver derfor Ro følgende: ”De svenske eierne ønsker naturlig nok også å få sin mann inn.”

Det var vel helt unødvendig å uttale seg slik dersom de svenske eierne (det eksisterte i følge Ro kun én eier; Göranson. Det var derfor åpenbart unødvendig å beskrive eierskapet i flertall, med mindre Ro har gått ut fra at det fantes minst én eier til) virkelig hadde 100% av aksjene. I så fall var jo alle i ledelsen den svenske eiers ”mann.”

Vi har her tilstrekkelig med informasjon til å resonnere oss frem til at Tore Nuland også må ha hatt noen av sine menn i ledelsen. Dette må en anta at selv Ro må ha kunnet klare å resonnere seg frem til. I et hvert fall var Knut Ro åpenbart på det rene med alarmerende informasjon som han var forpliktet til å få gransket og avklart, før han kunne fortsette i sin stilling som styreformann i de respektive selskaper.

Ro fortsetter i samme brev: ”Han har den nødvendige erfaring og har dessuten eierenes tillit.” Dersom det bare var én eier, slik Ro senere hen har holdt seg til, var det åpenbart feil å beskrive eierskapet i flertall.

I brev av den 18 juni 1985 til Olav J Reinaas uttaler Ro at han hele tiden har behandlet Bo Göranson v/Justitia International AB som aksjonær. Senere i brevet sier han at han kommer til å fortsette å behandle Justitia International AB som Justitia AS' eneaksjonær. Det er da i følge Ro kun snakk om én eier.

Bilag nr 24 : Knut Ro's brev av den 18 juni 1985 til Olav J Reinaas

Likevel så forholder Ro seg til flere eiere i sitt brev av den 18 februar 1982 til Handelsdepartementet.

Samme dag, den 18 februar 1982, skriver Knut Ro, på vegne av Bo Göranson, brev til Norges Bank . I brevet søker han om valutalisens for utføring av selskapet til svensk eier.

Bilag nr 25 : Knut Ro's brev av den 18 februar 1982 til Norges Bank

Igjen lyver Knut Ro for offentlig myndighet, idet han villeder nasjonalbanken til å tro at selskapene er overdratt til Justitia International AB, for derved å villede nasjonalbanken til å gi nødvendig valutalisens. Advokat Knut Ro hadde for øvrig ingen anledning – som kjøpsrepresentant – å søke om lisens.

Knut Ro fortier for Norges Bank at Skandia Agenturer eier 2,7% av Justitia AS og 21,7% av Skandia Lloyd AS (som på det tidspunktet forvaltet omkring kr 25 millioner kroner for Nulandfamiliens selskaper, samt var eier av en gjeldfri eiendomsmasse verdsatt til omkring kr 25 millioner).

I tillegg til dette, holder Ro Tilleggsavtalen hemmelig; den avtalen som viser at hele avtalekomplekset mellom Nuland og Göranson er proforma. Jeg kommer straks nedenfor inn på Ro's åpenbare kjennskap til eierforholdene.

Den 23 februar 1982 skriver Knut Ro brev til Industridepartementet. Brevet er i realiteten en søknad om konsesjon i og med at Skandia Lloyd AS var eier av fast eiendom.

Bilag nr 26 : Knut Ro's brev av den 23 februar 1982 til Industridepartementet

Igjen lyver Knut Ro – på vegne av Bo Göranson/Justitia International AB – om faktum, samt at han holder tilbake sentral informasjon for konsesjonssøknaden. Knut Ro begår her straffbar villedelse av offentlig myndighet i den hensikt å tiltvinge seg konsesjon som ellers ikke ville blitt gitt.

Ro slår fast at Bo Göranson/Justitia International AB allerede har betalt kr 10.000,- i henhold til avtalen av den 27 januar 1982. Knut Ro var klar over at dette var galt. Det fantes ingen og det finnes heller ingen kvittering for dette eller noe annet beløp. Det finnes derimot en rekke dokumenter som viser at slikt beløp ikke er betalt.

Bilag nr 27 : Brev av den 8 november 1984 fra Bo Göranson til Tore Nuland

Brevet viser at man ikke har blitt enige om et beløp. Noe beløp hadde frem til dette tidspunkt ikke blitt betalt. Derved kan man konkludere med at Ro atter en gang løy for offentlig myndighet, denne gang til Industridepartementet.

Knut Ro var uansett oppfordret til å gjøre seg kjent med hvorvidt det var betalt noe i medhold av avtalene. Beløpet ble aldri betalt.

Knut Ro holdt tilbake/fortiet informasjon om eierskap samt Tilleggsavtalen. Hadde denne informasjon blitt vedlagt søknaden, ville søknaden ha vært en nullitet, i og med at det reelle eierforholdet hadde blitt gjort kjent. Søknaden var vel i og for seg uansett en nullitet, idet den ble skrevet av en person som ikke hadde kompetanse til å søke om lisens.

I tillegg ramser Knut Ro opp grunnene (motivene) for Göranson/Justitia International AB's kjøp av de norske selskapene: 1) Redde Justitia-navnet, og 2) Justitia International AB var interessert i å drive inkassovirksomhet i Norge.

Når det gjelder punkt 1), så sier Göranson følgende i brev av den 23 juni 1982 : ”I det fall Tore Nuland av personliga skäl önskar skydda det gamla namnet i samband med byte bör han få möjlighet härtil.”

Bilag nr 28 : Bo Göranson/Justitia International AB's brev av den 23 juni 1982 til Knut Ro

Göranson skulle fortsette i Norge under navnet Intrum Justitia AS, og hadde altså ikke noe imot at Tore Nuland fikk anledning til å beskytte Justitia-navnet. Motivet var altså ikke å redde justitia-navnet, slik Ro og også Göranson i politiavhøret har uttalt.

Det står da igjen ett motiv for overtakelsen, og det var forretningsmessig: å drive inkasso i Norge. I realiteten hadde Göranson altså ikke til hensikt – slik Nuland ble villedet til å tro – å hjelpe Nuland gjennom en problematisk krisetid. Derimot hadde Göranson til hensikt å på en billigst mulig måte å få overta Norges største inkasso- og kredittopplysningsforetak.

Den 2 mars 1982 får Knut Ro et brev fra Norges Bank .

Bilag nr 29 : Norges Bank s brev av den 2 mars 1982 til Knut Ro

Av brevet fremgår det at Knut Ro har søkt valutalisen på vegne av Tore Nuland. Som nevnt så er det kun selger av selskaper som kan søke om lisens. Der finnes for øvrig ingen dokumentasjon på at Ro hadde fullmakt til å søke om lisens. Igjen har Knut Ro – på vegne av Bo Göranson/Justitia International AB – gjort seg skyldig i straffbar handling, i og med at de lyver og holder sentral informasjon ute av saken. Knut Ro var som følge av brevet fra Norges Bank oppfordret til å avklare sin egen og selskapets situasjon, og deretter informere Norges Bank om at Tore Nuland var rette eier, og at lisenssøknaden var falsk eller forfalsket.

Norges Bank gjør det klart i brevet at de oppfatter Tore Nuland som eier av aksjene inntil valutamessig samtykke foreligger. Som vi skal se så ble det aldri gitt slikt endelig samtykke, noe som medfører at offentlig myndighet, enten de vil eller ikke, fremdeles oppfatter Tore Nuland som eier av aksjene.

I et telex fra Knut Ro til Bo Göranson av den 24 mars 1982 , bekrefter Ro at det – i henhold til fullmakt – er inngått en ny tilleggsavtale mellom familien Nuland og Justitia International AB v/Bo Göranson.

Bilag nr 30 : Telex fra Knut Ro til Bo Göranson av den 24 mars 1982, kl 0925.

Det finnes ingen slik fullmakt. Med telexvekslingen som ble foretatt denne dagen, produserer Bo Göranson/Justitia International AB og Knut Ro falske dokumenter. Denne produksjonen av falske dokumenter er bevisst utført for senere hen å kunne fremlegge den falske informasjonen til offentlig myndighet i Norge og Sverige, og derigjennom ved straffbar villedelse søke å få offentlig myndighet til å innvilge lisenser som ellers ikke ville blitt gitt.

Forholdet er spesielt graverende idet Knut Ro er på det rene med at eier av selskapene sitter varetektsfengslet uten advokatbistand, i den tro at Göransons bistand er gjort i tråd med Familieavtalen, mens Knut Ro på sin side er på det rene med at realiteten er at Göranson har misbrukt den gitte tillit til å rått og brutalt (gjennom en rekke straffbare handlinger) innta og sikre seg alle Nulands selskaper.

Samme dag som disse falske opplysningene blir produsert, skriver Knut Ro et nytt brev til Norges Bank .

Bilag nr 31 : Knut Ro's brev av den 24 mars 1982 til Norges Bank

Jeg vil her henlede rettens oppmerksomhet mot brevets første avsnitt punkt 3, som viser bruken av den falske informasjonen som ble produsert samme dag.

Heller ikke denne avtalen er kommet i stand gjennom enighet med overformynderiet eller Skandia Agenturer AS. Disse aksjonærer er ikke nevnt noe sted, og en må jo kunne tillate seg å si at det er meget overraskende at ingen har stilt et eneste spørsmålstegn ved de alvorlige mangler som her åpenbart må ha stukket enhver saksbehandler i øynene. Se note 14

I det samme brev søker Ro om valutalisens på et lån på NOK 3 millioner fra Bo Göranson/Justitia International AB til Justitia AS. Beløpet ble oppgitt å være en helt nødvendig likviditetstilførsel. Ro nevnte ikke at selskapene hadde store beløp stående tilgjengelig på konto. Ro nevnte heller intet om hva beløpet skulle brukes til. Ser vi hen til selskapenes solide likviditet, så må en anse at motivasjonen bak dette lånet kun var å sette selskapet i så stor gjeld overfor Göranson/Justitia International AB at det skulle være umulig for Tore Nuland å få tilbake selskapene, dersom den kriminelle overtakelsen ved et uhell skulle bli gjort kjent for Nuland.

Motivasjonen, å umuliggjøre en tilbakeføring, kommer klart til uttrykk i brev av den 4 november 1983 fra Justitia International AB til Nulands prosessfullmektig.

Bilag nr 32 : Brev av den 4 november 1983 fra Justitia International AB til Ole Lindseth.

Som en vil se så har Ro/Göranson/Justitia International AB medvirket til at Justitia AS – tilsynelatende – har opparbeidet seg en formidabel gjeld på kr 8 millioner. Straks nedenfor vil det bli dokumentert at hele gjelden allerede var blitt nedbetalt sommeren 1983. Gjeldsanslaget er således fiktivt og kan ikke ses på som annet enn en straffbar handling; muligens enda et bedrageri i og med at man her søker å få Nuland til å tro at det virkelig eksisterte slik gjeld. Hadde Nuland betalt, ville man stått overfor et fullendt bedrageri.

Knut Ro understreket i sitt brev til Norges Bank (24 mars 1982) at det ikke hadde noe å si for lisenssøknaden at Nuland satt fengslet. Nei, det var vel kanskje den beste situasjonen Ro/Göranson kunne tenke seg når de først hadde i tankene å svindle Tore Nuland: Å holde Nuland bak lås og slå.

I og med at Knut Ro fortiet overfor Norges Bank at Skandia Agenturer AS satt på 2,7% av aksjene i Justitia AS og 21,7% av aksjene i Skandia Lloyd AS, må en kunne forutsette at Ro søkte om å få overdratt Skandia Agenturer AS' aksjer til Göranson/Justitia International AB, uten å forelegge spørsmålet for generalforsamlingen i Skandia Agenturer AS.

Som vi ser så har Ro latt seg styre totalt av Bo Göranson. Årsaken til at Ro har latt seg styre slik, forteller Ro selv i et intervju i Stavanger Aftenblad fra 1987.

Bilag nr 33 : Artikkel Stavanger Aftenblad 1987

Ro uttrykker at han tar seg godt betalt, og derfor ikke bryr seg særlig med hva oppdragsgiver (i dette tilfellet Göranson/Justitia International AB) driver med. Ro sier i realiteten at han kan gjøre hva som helst, bare han blir tilstrekkelig påskjønnet.

Vi skal heller ikke glemme at Ro bevisst unnlot å fortelle Norges Bank , Handelsdepartementet, og Industridepartementet at det lå omkring kr 50 millioner i ”ledig kapital” i de selskaper Ro/Göranson/Justitia International AB nå søkte å føre ut av landet for kr 10.000,-, eller i realiteten; uten å betale for det.

Den 29 mars 1982 sendte Ro et nytt telex til Göranson, hvor Ro ba om umiddelbar bekreftelse fra Göransons stedfortreder.

Bilag nr 34 : Telex av den 29 mars 1982, kl 1225, fra Ro til Göranson

På dette telexet er det påført en falsk aksept på vegne av Nuland og familie, i henhold til en eller annen fullmakt. En slik fullmakt er aldri gitt, og skulle det eksistere en slik fullmakt, så er den like falsk som resten av dokumentene tilknyttet denne lisenssøknaden.

Selve påtegningen på (forfalskningen) telexet er en krenkelse av strl §185, annet ledd, og straffes med fengsel i inntil 1 til 2 ½ år.

Hensikten med å lage det falske dokumentet, var å benytte det overfor offentlig myndighet for på den måten – i strid med strl §189 – å skaffe seg (Göranson og derved Ro selv) en uberettiget vinning. Forholdet anses å være grovt, og straffes med 5 års fengsel, jf strl §183.

Kort tid etter, samme dag, sender Ro et telex til Norges Bank , hvor han ber om valutalisens for aksjesalget i Justitia AS (dette bekrefter motivasjonen bak den falske delen av telexet; å benytte telexet for å skaffe seg en uberettiget vinning), samt at han ber om lisens for likviditetslånet.

Bilag nr 35 : Telex av den 29 mars 1982, kl 1516, fra Ro til Norges Bank

I telexet gjør Ro det klart for Norges Bank at betaling av salgssummen under enhver omstendighet ikke skulle skje før endelig regnskapsoppstilling kunne forelegges.

Igjen pådrar Ro/Göranson/Justitia International AB seg straffeansvar. Ro skriver i telexet at det ”på telexet” (kl 1225) er inngått en ny tilleggsavtale. På dette telexet er det, som en vil se, påtegnet en aksept. Dokumentet er falsk, og er produsert i den hensikt å villede Norges Bank , og Sveriges Riksbank, for derigjennom å skaffe seg en uberettiget vinning. Idet Knut Ro skriver til Norges Bank at det er inngått en tilleggsavtale, hvorpå han viser til forfalskningen i telexet, begår han en ny straffbar handling, idet han forklarer seg i strid med sannheten overfor offentlig myndighet.

Det er her utøvet en straffbar handling (dokumentfalsk), for å få muliggjort og gjennomført – gjennom en urettmessig valutalisens – en annen straffbar handling (straffbart bedrageri overfor Tore Nuland).

Den 31 mars 1982 skriver Norges Bank til Knut Ro og samtykker i aksjeoverdragelsen og låneopptaket. Dog gjør Norges Bank dette under forutsetning av at det verken indirekte eller direkte eksisterer innbyrdes eierinteresser i de omtalte selskaper, jf Bilag nr 18 .

Jeg har vært i Norges Bank og kan bekrefte at telexet av den 29 mars 1982 inneholder den falske påtegnede aksept. Dokumentet ble benyttet av Norges Bank som grunnlag for samtykke.

Igjen pådrar Ro/Göranson/Justitia International AB seg straffeansvar ved at de har sendt inn den falske avtalen av den 29 mars 1982, med den forfalskede fullmakt. Dette er gjort i den hensikt å få Norges Bank s samtykke til aksjeoverdragelse, og derved søke å skaffe seg en uberettiget vinning. Samtykke ville ikke ha vært gitt dersom Norges Bank hadde blitt forelagt det reelle faktum. Handlingen er åpenbart gjort med forsett.

På den annen side er det åpenbart at Norges Bank skulle ha kontrollert selskapenes regnskaper før endelig lisens ble gitt. Kun ved en slik gjennomgang kunne Norges Bank være informert om hvilke verdier som ble ført ut av landet, og kun ved en slik gjennomgang kunne banken være sikker på om det var paritet mellom ytelsene. Det var selvsagt ikke tilstrekkelig for banken å sette som vilkår for samtykke at endelig regnskapsoppstilling skulle kontrolleres av Norges Bank før sluttoppgjør ble foretatt.

En slik regnskapsoppstilling har likevel aldri blitt forelagt for banken, og man kan dermed ikke si at det har vært foretatt noe endelig sluttoppgjør. Som følge av denne mangel, kan man konkludere med at det aldri har vært gitt lisens, ei heller gitt lovlig samtykke for den rettsstridige aksjeoverdragelsen.

Etter Norges Bank s brev var Knut Ro oppfordret til å undersøke og avklare sin egen stilling, og deretter kontakte Norges Bank og redegjøre for sannheten.

I telex fra Justitia AS til Norges Bank av den 9 juni 1982 , søker Justitia om valutalisens for nye kr 2 millioner. Formål: likviditetstilførsel.

Bilag nr 36 : Telex fra Justitia AS til Norges Bank av den 9 juni 1982

Det finnes ingen dokumentasjon i Norges Bank som viser at det er gitt lisens for dette lånet. Pr den 14 oktober 1982 synes det som om Bo Göranson/Justitia International AB har lånt til sammen kr 5,8 millioner til Justitia AS.

Bilag nr 37 : Stavanger Sparekasses brev til Norges Bank av den 14 oktober 1982

Allerede den 25 oktober 1982 ønsker Justitia AS å betale tilbake hele kr 1,5 millioner.

Bilag nr 38 : Norges Bank s brev til Stavanger Sparekasse av den 25 oktober 1982

På et tidspunkt i 1982 hadde Justitia AS lånt til sammen nær kr 6 millioner fra Justitia International AB/Bo Göranson, noe som tilsynelatende tyder på stort kapitalbehov, jf Ro/Göranson/Justitia International AB's spådommer om at Nulands selskaper var nær konkurs. Justitia's tilsynelatende angivelige kapitalbehov, sett i lys av de store låneopptak, tilsier ikke at selskapet skulle kunne betale tilbake gjelden på under ett år. Det var likevel nettopp det som ble gjort, og jeg viser da til Stavanger Sparekasses brev av den 8 juli 1983 hvor det bekreftes at hele lånet på kr 5,8 millioner er nedbetalt.

Bilag nr 39 : Stavanger Sparekasses brev til Norges Bank av den 8 juli 1983

Selv om formålene med lånene er beskrevet for Norges Bank (likviditetsbehov), finnes der ingen dokumentasjon på nødvendigheten av lånene. Norges Bank synes å ha godkjent alt som kom fra Ro/Göranson/Justitia International AB, uten ønsker om å kontrollere grunnlaget og riktigheten i søknadene.

Videre må det nevnes at den såkalte Familieavtalen er gjenfunnet bl.a. i Norges Bank . Det eksemplar som Norges Bank har i sin besittelse, er en forfalsket avtale, hvor signaturene til Bo og Monica Göranson er radert bort.

Bilag nr 40 : Forfalsket Familieavtale av den 1 februar 1979

Forfalskningen av denne avtalen stopper ikke med dette. Det er også lagt til en ny klausul nr 5. Forfalskningen er amatørmessig utført, men likevel utført.

Det er ikke særlig tvil om at også denne avtalen er forfalsket i samme hensikt som de andre forfalskede avtaler nevnt ovenfor; nemlig å få innvilget valutalisens, slik at bedrageriet mot Tore Nuland kunne gjennomføres.

I perioden fra den 15 februar 1982 til en foreløpig valutalisens ble gitt for salg av Justitia AS, begikk Knut Ro en rekke straffbare handlinger. Dersom vi for øvelsens skyld skulle forutsette at Knut Ro ikke var klar over at Tore Nuland var reell eier av de nevnte selskaper, så var Knut Ro i vert fall blitt tilstrekkelig oppfordret en rekke ganger til å undersøke sin egen stilling som styreformann i selskapene. Objektivt sett ville han da ha blitt kjent med forholdene, og han måtte da ha avstått fra stillingene som formann.

Selv om en skulle legge til grunn at avtalen mellom Tore Nuland og Bo Göranson var gyldige, så var Knut Ro likevel forpliktet til å undersøke forholdene omkring eierskapet i de nevnte selskaper. Knut Ro var klar over at Skandia Agenturer og Tore Nulands datter hadde en aksjepost på til sammen 43,3% i Skandia Lloyd AS og 24,5% i Justitia AS. Dette til tross, Ro valgte å fortie dette faktum i all sin korrespondanse og alle sine samtaler med offentlig myndighet. Knut Ro's handlinger påførte familien Nuland et meget stort økonomisk tap.

Denne part har nå dokumentert at Knut Ro i hele sitt arbeid med å overføre de nevnte selskaper til svenske eiere, har handlet i ond tro, og straffbetingende, og at han ikke forvaltet sin stilling som styreformann etter loven.

* * *

Denne part skal nå vise retten at selv om Knut Ro skulle kunne overbevise retten om at han ikke visste noe som helst, og ikke var oppfordret til å vite noe som helst, så ble han i alle fall tilstrekkelig informert om de reelle eierforhold i samtale med Pål Berg, Kriminalpolitisentralen, i begynnelsen av mai 1982.

I brev av den 6 mai 1982 fra Knut Ro til politiinspektør Pål Berg i Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) kommenterer Ro en del alvorlige påstander.

Bilag nr 41 : Knut Ro's brev av den 6 mai 1982 til KRIPOS

I brevet ser vi at Ro selv sier at han har blitt fortalt av de ansatte i Justitia at Pål Berg under politiavhør skal ha gitt uttrykk for mistanke om at Bo Göranson ikke var reell eier av Justitia. Videre går det frem av brevet at Ro er blitt gjort klar over at Pål Berg anså Göranson som stråmann for Tore Nuland.

Ro stiller deretter – på vegne av Bo Göranson – spørsmålet hvorvidt Berg har uttalt seg slik. Endelig understreker Ro at Göranson oppfatter slike antydninger som ærekrenkende.

På det samme dokumentets bakside, finner vi Pål Bergs påtegning.

Bilag nr 42 : Pål Bergs påtegning av den 7 mai 1982

Påtegningen lyder som følger:

Dette er bare tull! Ro kontaktet pr tlf 06153100 (Grindheim hotell) 7 mai.

Hevdet at Onarheim hadde snakket med meg og hørt dette! Jeg har aldri truffet Onarheim. Ro sa at det ”gikk rykter” i Justitia om slik uttalelse. Intet kunne antydningsmessig verifiseres.

Ok 0705.82, Pål Berg.

PS. Er det mulig å stille spm. Til Onarheim om dette ds.

Påtegningen viser at Ro har hørt rykter om at Göranson bare er stråmann for Nuland.

Knut Ro's brev, sett i lys av notatet etter telefonsamtalen mellom Berg og Ro, viser at Ro var blitt mer enn tilstrekkelig informert til at han som styreformann i alle selskapene måtte ha reagert med å kontrollere sin egen legitimasjon og grunnlaget for stillingen. Etter å ha foretatt en slik kontroll, ville han ha vært tvunget til å informere alle de offentlige myndigheter som han frem til den 6 mai 1982 hadde ”feilinformert”, om hans eget mangelfulle rettsgrunnlag. Ja, selv uten å ha utført noen videre kontroll, skulle han allerede med den informasjonen han nå satt på, ha informert offentlige myndigheter.

Dog er det intet som peker i retning av at Ro gjorde noe som helst for å kontrollere hvorvidt påstandene om Göranson som stråmann for Tore Nuland var riktig. Knut Ro må derved ta det fulle ansvar en slik ansvarsløs holdning måtte medføre.

Ro gjorde seg så sent som i januar 1985 skyldig i straffbar handling, idet han den 10 januar 1985 skrev et brev til Rogaland politikammer.

Bilag nr 43 : Knut Ro's brev av den 10 januar 1985 til Rogaland politikammer

I dette brevet søkte han å hindre at politiet utleverte de beslaglagte aksjene til Tore Nulands prosessfullmektig. Vel vitende om proformaavtalen av den 27 januar 1982, la han ved halvparten av avtalen og intet annet. Tilleggsavtalen ga Tore Nuland en rett til å velge mellom å selge selskapene og motta enten kontant oppgjør eller aksjer i Justitia International AB, eller å få tilbake selskapene vilkårsløst. Knut Ro fortiet overfor offentlig myndighet dette meget vesentlige dokument i saken.

Ro holdt bevisst tilbake all annen nødvendig informasjon som han satt på, og som uvegerlig ville ha tvunget politiet til å utlevere aksjene til Tore Nulands prosessfullmektig. Se note 15

Det var først i brev til Olav J Reinaas av den 18 juni 1985 at Ro innrømmet kjennskap til Tilleggsavtalen av den 27 januar 1982. Se ovenfor under bilag nr 24 .

Som vi nå er kjent med, hevder Ro at han overhodet ikke hadde noe kjennskap til at det skulle være noe i veien med Göransons eierskap i de norske selskapene. Ro sier videre i andre brev at han alltid kun har forholdt seg til den rettmessige eier, Göranson.

På den annen side så har Ro fått instruksjoner fra Göranson om å forholde seg til Tore Nuland. Instruksjonen kom i brev til Ro av den 23 juni 1982 . Se ovenfor under bilag nr 28 .

På brevets første side sier Göranson at Nuland er inneforstått med og beredt til å bistå med hjelp mht salg av Justitiagården i Sandnes. Vi skal her huske på at Göranson allerede i politiavhør den 13 mai 1982 har gitt uttrykk for at hans mål var et raskt og uventet (hastigt och lustigt) take over.

Overfor Nuland gir han selvsagt et helt annet inntrykk; nemlig at han skal hjelpe Nuland, og at Nuland skal få tilbake selskapene, aksjene, etc, bare støvet får lagt seg.

Knut Ro vet altså at til og med politiet ikke tror på realiteten i aksjesalget. Videre får Ro gjennom Göransons brev vite at Göranson har vært avhengig av Nulands samtykke mht salget av Justitiagården, jf:

”Tore Nuland är införstådd och beredd att bidraga med hjälp.”

Videre sier Göranson at han:

”…är tacksam för samråd med Tore Nuland som har omfattande kontakter…”

Det som kanskje er like interessant i dette brevet er følgende tekst på side 1:

”I det fall Tore Nuland av personliga skäl önskar skydda det gamla namnet i samband med byte bör han få möjlighet härtil.”

Hva mener Göranson/Justitia International AB med: ”…i samband med byte…”?

Ordet ”byte” har samme betydning i Norge som i Sverige. Normalt forstår man med byte (norsk: bytte); det å erstatte noe med noe annet av samme slag (likeverdig) men – for byttepartene – med en annen eller bedre funksjon. Byttehandel kan kort beskrives som en gjensidig overdragelse av varer eller tjenester, i prinsippet uten innblanding av penger.

Mye taler for at Göranson/Justitia International AB her tenker seg å bytte tilbake Nulands selskaper – etter at de er tømt for verdier/innhold – mot en eller annen gjennytelse.

Når Göranson/Justitia International AB går så presist inn i forholdet til Nuland, burde selv en døsig advokat ha følt en viss nysgjerrighet mht å få oppklart hva nå dette skulle bety.

Dette tilsier at Ro må ha visst at det var noe som heftet ved aksjesalget. Ergo kunne han uansett ikke være i god tro mht sin egen stilling som styreformann i alle selskapene.

Alle hans handlinger som styreformann eller advokat for selskapene, må derfor lide av denne onde tro, og kan således ikke være gyldige.

* * *

I forarbeidene til salget av Justitiagården i Sandnes, viser Norsk Hydro i brev av den 22 februar 1983 til samtaler mellom Norsk Hydro og Tore Nuland. Se note 16

Bilag nr 44 : Norsk Hydro's brev av den 22 februar 1983 til Skandia Lloyd AS, med kopi til Knut Ro

Som vi ser så var Tore Nulands medvirkning en nødvendig forutsetning for salget av Justitiagården i Sandnes. Dette må også ha vært åpenbart for Knut Ro. Brevet inneholder tilstrekkelig informasjon til at styreformannen, Knut Ro, skulle ha reagert.

Likevel; ser vi alt faktum i en sammenheng, så blir det klart at Knut Ro selvsagt visste om Tilleggsavtalen, og bedrageriet overfor Tore Nuland. Dette må han ha blitt klar over før, eller ganske kort tid etter at han besatte stillingen som styreformann i alle selskapene, og i hvert fall ikke senere enn 6 mai 1982.

En tid etter at Nuland ble sluppet ut av varetekt den 15 mai 1982, kom Nuland, hans advokat Ole Lindseth, og styret iberegnet styreformannen Knut Ro sammen til en middag. Meningen med denne middagen var at Ro skulle få bli kjent med den reelle eier (Tore Nuland), slik at den reelle eier ikke skulle fremstå som en mister X for Ro. At Ro og Göranson hadde andre planer, rokker ikke ved den oppfatning Nuland hadde; at selskapene selvsagt var hans og at han gjennom Göranson/Ro skulle få bistand i tråd med Familieavtalen.

Bevis : Advokat Ole Lindseth innstevnes som vitne for å forklare seg omkring middagen.

2.7 Ny søknad om konsesjon og valutalisens – 1983 – nye straffbare handlinger
Den 5 april 1983 sender Knut Ro inn en ny søknad om valutalisens, denne gangen for Skandia Lloyd AS. Samme dag skriver han brev til Industridepartementet.

Bilag nr 45 : Knut Ro's brev til Industridepartementet av den 5 april 1983

Hensikten med brevene var å søke om valutalisens for Skandia Lloyd AS, samt å informere departementet om at det ikke lenger var nødvendig med konsesjon for kjøp av aksjene i Skandia Lloyd AS, idet Skandia Lloyd AS nå hadde solgt eiendommen i Sandnes (Justitiagården) for kr 20 millioner til Norsk Hydro.

Søknaden er en ny overtredelse av en rekke straffebestemmelser, jf det som er sagt ovenfor om den første lisenssøknaden. Vi minner også om at man må anta at den svenske riksbanken også er blitt villedet i straffbar hensikt.

I brev fra Norges Bank den 4 mai 1983 , gjentar nasjonalbanken forutsetningene for valutalisens:

”…at det mellom aksjonærene i Scandia Lloyd AS og Justitia International AB verken direkte eller indirekte eksisterer innbyrdes eierinteresser i de nevnte selskaper.”

Bilag nr 46 : Norges Bank s brev til Knut Ro av den 4 mai 1983

Som allerede nevnt så var Knut Ro og Bo Göranson/Justitia International AB fullstendig klar over at disse forutsetningene ikke var oppfylt og heller ikke kunne oppfylles. Se note 17

Norges Bank gjør det også klart at nasjonalbankens samtykke:

”…ikke fritar Skandia Lloyd AS fra å innhente nødvendige tillatelser som måtte være nødvendige etter andre lover og forskrifter.”

Knut Ro og Bo Göranson/Justitia International AB fikk her igjen en oppfordring til å innhente samtykke til salg fra aksjonærene, samt samtykke til søknad om valutalisens. Selvsagt ble ikke dette ordnet.

Følgende lover – opplistingen er ikke uttømmende – er blitt krenket vedrørende det såkalte kjøpet av Tore Nulands selskaper, og valutalisenssøknadene:

Valutaloven : §2 , annet ledd: Overføring av aksje i strid med loven er ikke gyldig i forhold til selskapet, og kan ikke med rettsvirkning godkjennes når overføringen er i strid med denne lov.

§7 , første ledd: Opplysningsplikten. Mangelfulle og falske opplysninger gitt til Norges Bank . Gjentagne forsøk over flere år på å svindle nasjonalbanken til å gi lisens.

Norske lov : NL-5-1-2: Det er imot både lov og ærbarhet å gjøre proformaavtaler, ugyldige avtaler, forfalskede avtaler og falske avtaler, gjeldende.

Avtaleloven : §30 , første ledd: Viljeserklæring fremkalt ved svik. §31 , første ledd: Utnyttelse av en annens nødstilstand. §33 : Vil stride mot redelighet og god tro å gjøre erklæringen gjeldende

Vergemålsloven : §49 , første ledd: Enstemmig samtykke til salg mangler.

Straffeloven : §166 , første ledd: Falsk forklaring for offentlig myndighet ( Norges Bank , Industridepartementet, Handelsdepartementet, Sveriges Riksbank, Politiet). §182 : Forfalskning av dokumenter (Familieavtalen, diverse nye kjøpsavtaler våren 1982), samt bruk av disse dokumenter, bl.a. overfor offentlig myndighet. §183 : Bruk av falske og/eller forfalskede dokumenter for å utøve en annen straffbar handling, her bedrageri overfor Nuland. §189 : Uriktige opplysninger gitt offentlige registre. §271 , første ledd, jf §270 første ledd: Grovt bedrageri overfor Tore Nuland m.fl. §256 , første ledd, jf §255 , første ledd: Grovt underslag av Tore Nulands eiendeler.

Aksjeloven (1976) : §3-2 : Aksjer er overdratt i strid med selskapenes vedtekter. §3-8 , tredje ledd: Urettmessig aksjeerver til hinder for innføring i aksjebok. Likevel innført. §3-9 , første ledd: Urettmessig utøvelse av rettigheter som tilkom de rettmessige aksjonærer. §3-9 , tredje ledd: Urettmessig utlevering (manglende transport) av aksjer til tredjemann. §8-1 , annet ledd, jf første ledd: Styret er ikke valgt av legitimert/kompetent generalforsamling. §8-14 , første og annet ledd: De urettmessige illegitime styrene har truffet tiltak som er egnet til å gi tredjemann (Göranson/Justitia International AB, m.fl.) en urimelig fordel. Styrene har etterkommet beslutninger fra illegitime generalforsamlinger som strider mot lov og selskapets vedtekter. §8-15 : Overskridelse av myndighet ved urettmessig og straffbart salg av Soliditet AS, samt andre urettmessige og straffbare selskapssalg. §9-6 : Mangler ved alle ekstraordinære generalforsamlinger. Aksjonærpretendentene samt styret har ikke vært legitimert. Manglende innkallelser. §10-7 , første ledd: Manglende revisjon. Åpenbar mangelfull gransking. §13-1 , første ledd: Beslutning om oppløsning av Tore Nulands selskaper er ikke behandlet av selskapenes generalforsamlinger.

I Norges Bank s brev av den 4 mai 1983 , kommer det i punkt 3 klart frem at regnskapsoppstillingen først skal kontrolleres av Norges Bank før sluttoppgjør til Tore Nuland kan foreligge. Og etter en slik kontroll er foretatt av Norges Bank , kan Tore Nuland velge mellom de tre alternativer som Tilleggsavtalen ga ham.

Noe sluttoppgjør kan altså ikke ha funnet sted før etter at Norges Bank har kontrollert selskapenes regnskaper. I og med at Norges Bank aldri har blitt forelagt noen regnskaper, har det med nødvendighet heller ikke funnet sted noe sluttoppgjør.

I brevet av den 5 april 1983 , nevnt ovenfor, kommer det klart frem at valutalisenssaken for Skandia Lloyds del var utsatt fordi selskapet var eier av eiendommer.

Ro/Göranson/Justitia International AB satte derfor i løpet av 1982 i gang med salg av alle eiendommene, for på den måten å fremskynde en valutalisens. Av skattemessige grunner ble Justitiagården først solgt til Soliditet AS, slik at man ved enkle regnskapsgrep kunne unngå beskatning av gevinst når gården etter hvert ble solgt videre til Norsk Hydro våren 1983.

Hovedårsaken til salget av eiendommene, var altså ønsket om en hurtig valutalisens.

I brev til politimesteren i Rogaland av den 22 august 1986 , hvor Ro argumenterer for et minst mulig inndragningsbeløp til staten, beskriver Ro motivet for salget av Justitiagården slik:

”…tildels var det nødvendig å selge Justitia-bygget i Sandnes for i det hele tatt å overleve.”

Bilag nr 47 : Knut Ro's brev til politimesteren i Rogaland av den 22 august 1986

Dette var ren løgn overfor påtalemyndigheten, noe Ro var meget klar over idet han som styreformann må ha vært fullstendig klar over selskapenes kontantbeholdning som det ikke var tatt beslag i. Se note 18 Dernest skal vi minne retten om at Justitia AS tilbakebetalte hele den urettmessig opprettede gjeld til svenskene, sommeren 1983, noe som viser likviditetsstyrke og ikke krise. Knut Ro var klar over at motivet for salget var et annet; å hurtigst mulig få hånd om Tore Nulands selskaper. All fast eiendom forkludret en slik hurtig straffbar overtakelse.

I og med denne nye valutalisenssøknaden, handlet Ro/Göranson/Justitia International AB atter engang på en slik klanderverdig måte at de pådro seg alvorlig straffeansvar. Sentrale opplysninger om egne straffbare handlinger ble holdt tilbake i den hensikt å få innvilget valutalisens, og derved få gjennomført bedrageriet mot Tore Nuland, og hans familie.

Vi skal for øvrig være klar over det faktum at Knut Ro på dette tidspunkt åpenbart var kjent med at det gikk sterke rykter om at Bo Göranson/Justitia International AB kun var stråmann for Tore Nuland, og at Nuland i realiteten var eier av de norske selskapene. Dersom Ro/Göranson/Justitia International AB mente at Göranson ikke var stråmann for Nuland, måtte de i så fall ha satt i verk tiltak for å fjerne denne tvilen.

Men hvordan var det overhodet mulig for Ro/Göranson/Justitia International AB å påberope seg henholdsvis gyldig legitimasjon som styreformann, og eierskap i selskapene, når det så åpenbart manglet kjøpsavtaler (Eierne av 27% av Justitia AS har ikke solgt sine aksjer. Tallet for Skandia Lloyd AS er 43,3%) med overformynderiet og Skandia Agenturer AS?

Denne alvorlige mangelen mht legitimitet får like store konsekvenser for salget av Soliditet AS til ESSELTE AS høsten 1984. Tore Nuland hadde forkjøpsrett til aksjene, noe Knut Ro var klar over i og med at man må forutsette at Knut Ro som såkalt styreformann må ha lest selskapets vedtekter. Knut Ro ignorerte forkjøpsretten, og solgte selskapet til ESSELTE AS.

Det har for øvrig ikke vært kalt inn til ekstraordinær generalforsamling for å få godkjent Skandia Lloyd AS' salg av Soliditet AS, og i fall det har vært holdt generalforsamling, så har det urettmessige styret (Knut Ro) latt være å kalle inn 43,3% av aksjonærene i selskapet (Skandia Agenturer AS og Gro Anette Nuland representert ved Overformynderiet). Knut Ro var klar over at dersom han ble avslørt, så ville han bli erstatningsansvarlig for hele Tore Nulands tap.

Legitimasjonsmangelen får også konsekvenser for salget av Justitia International AS (Danmark), hvor det ikke er blitt holdt ekstraordinær generalforsamling i Justitia AS for å få diskutert og godkjent salget av selskapet til Intrum AB i mai 1984. I et hvert fall har styret unnlatt å kalle inn 27% av eierne i Justitia AS for å få behandlet saken.

Legitimasjonsmangelen får selvsagt også konsekvenser for alt det som har skjedd med Nulands resterende selskaper; Soliditet Kredittregisteret AS, Kredittskolen AS, Consult AS, Norsk Kundefakta AS, Credittdata AS, Akkordsentralen AS, etc.

Og endelig får legitimasjonsmangelen også alvorlige konsekvenser for det som har skjedd med Nulandfamiliens selskapers eiendommer, så som salget av Justitiagården. Hadde Tore Nuland vært klar over at han ble svindlet, hadde han selvsagt aldri tillatt salg av dette bygget. At Tore Nulands aksept var en nødvendig forutsetning for salg, viser ovennevnte dokumentasjon.

* * *

2.8 Ro/Göranson/Justitia International AB's sabotering av tilbakeføring av selskapene
Det burde ikke være tvil om at avtalen av den 27 januar 1982 inklusive Tilleggsavtalen, var ment som en proformaavtale. Vi står her overfor en simulert rettshandel som med hensikt ga uttrykk for noe annet enn det som rettshandelsgiveren tilsiktet. Bo Göranson var meget klar over at det var Familieavtalen som var hans rettsgrunnlag til å hjelpe/bistå Nuland i denne krisetiden. Like klart var det for Göranson at selskapene/aksjene reelt sett aldri skulle overdras.

Dette fremgår av advokat Lindseth's brev til Göranson av den 23 mars 1984.

Bilag nr 48 : Ole Lindseth's brev til Bo Göranson av den 23 mars 1984

Ro/Göranson/Justitia International AB fortsatte likevel arbeidet med den opprinnelige planen; å ta over selskapene uten å la Tore Nuland forstå hva som var i ferd med å skje. Se note 19

Den 12 november 1982 søkte Knut Ro på ny om valutalisens fra Norges Bank . Denne gangen ønsket han lisens for innførsel av kr 1 million som skulle benyttes til aksjekapital i et nytt selskap: Intrum AS , som skulle eies av Intrum AB.

Bilag nr 49 : Knut Ro's brev av den 12 november 1982 til Norges Bank

Göranson/Justitia International AB hadde til hensikt å overføre Tore Nulands aksjer i de norske selskapene, til Intrum AS.

I et annet brev av samme dato søker Ro om Norges Bank s samtykke til overførsel av aksjene i Justitia AS fra Justitia International AB til Intrum AS.

Bilag nr 50 : Knut Ro's brev nr 2 av den 12 november 1982 til Norges Bank

Det eneste motivet for stiftelsen av dette nye aksjeselskapet, som altså skulle eie aksjene i Justitia AS, var å fortsette prosessen med å umuliggjøre Tore Nulands forsøk på å få tilbake selskapene og deres verdier.

Nulands krav, når han etter hvert kom til å oppdage bedrageriet, måtte jo i utgangspunktet rettes mot proformaavtalemotparten; Bo Göranson/Justitia International AB. På det tidspunktet hvor Nuland muligens ville ha kommet så langt at han kunne gå i retten med saken, så ville selskapene hans ha skiftet eiere og navn en rekke ganger, hvor innholdet av selskapene ville være solgt hit og dit. Göranson/Justitia International AB ville på sin side ikke lenger sitte med noen aksjer som kunne være gjenstand for tilbakeføring.

Heller ikke i disse to brev gir Knut Ro/Göranson/Justitia International AB sannferdig informasjon til nasjonalbanken, og gjør seg derved skyldig i straffbar handling.

Norges Bank innvilget – under straffbar villedelse – lisens på de samme vilkår som var gitt tidligere. Som kjent ble vilkårene aldri oppfylt.

I Knut Ro's brev av den 5 april 1983 til Norges Bank , sier Ro at det for øyeblikket ikke vil bli aktuelt å stifte Intrum AS, idet konsesjonssaken for Skandia Lloyd AS løste seg gjennom salget av Justitiagården.

Bilag nr 51 : Knut Ro's brev av den 5 april 1983 til Norges Bank

Helt mot slutten av brevet uttaler Ro at det senere hen muligens vil bli aktuelt å selge Justitia AS til Skandia Lloyd AS. Ro sier intet om grunnlaget for å selge inkassoselskapet til Skandia Lloyd AS. Ei heller finnes der noen fornuftige forklaringer på en slik tanke.

Den 8 mars 1984 skriver Knut Ro til Norges Bank og søker på ny om valutalisens for overføring av aksjer til det nystiftede Intrum AS.

Bilag nr 52 : Knut Ro's brev til Norges Bank av den 8 mars 1984

Den 14 mars 1984 hjalp Knut Ro til med å stifte Intrum AS.

Bilag nr 53 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Intrum AS fikk tildelt følgende organisasjonsnummer: 935 460 697

I brev av den 21 mars 1984 til Knut Ro, samtykket Norges Bank i aksjetegning på kr 1 million i selskapet Intrum Norge AS.

Bilag nr 54 : Norges Bank s brev av den 21 mars 1984 til Knut Ro

I dokumentasjonen som Norges Bank ble gitt fra Knut Ro, sies det at Intrum Norge AS kun skal være et holdingselskap som skal yte diverse tjenester for Justitia AS og Soliditet AS (regnskaps- og reklamefunksjon). Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB fortalte ikke noe om at Intrum AS i realiteten skulle skifte navn og overta inkassodriften til Tore Nulands Justitia AS.

Knut Ro/Bo Göranson/Justitia International AB fortalte heller ikke at man på det nærmeste var ferdig med rettsstridige forhandlinger om salg av Soliditet AS til ESSELTE AS. Påstanden om regnskaps- og reklamefunksjon for dette selskapet var altså ikke sann.

Selskapet Intrum AS (ikke Intrum Norge AS) ble registrert i Oslo handelsregister den 31 juli 1984 .

Den 17 august 1984 ble Justitia AS overført til Oslo Handelsregister

Bilag nr 55 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Salget av Soliditet AS' innmat ble gjennomført den 15 oktober 1984,

Bilag nr 56 : Kopi av annonse i Kapital nr 2 1985

Salget var i strid med selskapets vedtekter som forutsatte Nulands forkjøpsrett.

Bilag nr 57 : Kopi av Soliditet AS' vedtekter

Det kan synes som om at Ro/Göranson/Justitia International AB gjennom kun et pennestrøk har endret selskapets navn fra Soliditet AS til Sol AS gjennom årsberetningen for 1984

Bilag nr 58 : Kopi av Årsberetning for Soliditet AS 1984

Navneendringen er nok motivert av et ønske om å gjøre det vanskeligst mulig for Tore Nuland til å kreve tilbake selskapene og verdiene.

Fra og med den 1 januar 1985 ble virksomheten avsluttet i Justitia AS. Fra og med samme dato ble virksomheten overført til Intrum AS (i årsberetningen feilaktig benevnt Intrum Justitia AS).

Bilag nr 59 : Kopi av Årsberetning for Skandia Lloyd II for 1985

Den 9 august 1985 (se note 20) solgte Intrum AB alle aksjene i Intrum Justitia AS til Intrum International B.V. for den bokførte aksjeverdi, kr 1 million.

Bilag nr 60 : Brev fra Intrum AB til Knut Ro av den 9 august 1985

Den 16 august 1985 informerer Knut Ro i brev til Norges Bank om eierskiftet.

Bilag nr 61 : Knut Ro's brev til Norges Bank av den 16 august 1985

I brevet forteller Ro at holdingselskapet Intrum AS, som nå – uten at Norges Bank eller andre myndigheter var klar over det – drev inkassovirksomheten til Justitia AS, for lengst hadde skiftet navn til Intrum-Justitia AS.

Den 11 september 1985 endrer Intrum AS navn til Intrum Justitia AS.

Bilag nr 62 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Det vil altså si at fra og med 1 januar 1985 drev ikke Justitia AS med inkasso eller noen annen virksomhet.

Den 1 januar 1985 ble innholdet av hele Justitia AS overført til Intrum AS, som etter opplysninger som Norges Bank hadde fått, kun skulle være et holdingselskap for Justitia AS.

Nå hadde plutselig Göranson/Justitia International AB overtatt Tore Nulands selskaper for kr 0,- gjennom en enkel bokføringsbevegelse, i strid med de opplysninger som var gitt Norges Bank .

I markedet fikk man i løpet av 1985 en glidende umerkbar overgang fra virksomhet i Justitia AS til virksomhet i Intrum Justitia AS.

Den 25 oktober 1985 endret Justitia AS navn til det meget kreative Skandia Lloyd II .

Bilag nr 63 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Fra samme dato endret de urettmessige eierne vedtektene fra å drive inkasso til å drive tjenesteytende virksomhet. Som det fremgår av årsberetningen for 1985, eksisterte der ingen virksomhet i Justitia AS/Skandia Lloyd II AS fra og med 1 januar 1985.

Den 19 februar 1988 stiftet Göranson & Co et nytt selskap kalt: Intrum AS, med organisasjonsnummer 848 579 122 . Det er dette selskapet som etter hvert skal overta inkassovirksomheten.

Bilag nr 64 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Den 8 november 1989 endrer Intrum Justitia AS (tidligere Intrum AS med organisasjonsnummer 935 460 697) navn til Justitia Inkasso AS.

Bilag nr 65 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Den 1 desember 1989 endrer Intrum AS (organisasjonsnummer 848 579 122) navn til Intrum Justitia AS.

Bilag nr 66 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Den 31 januar 1992 blir Justitia Inkasso AS (tidligere Intrum AS og Intrum Justitia AS) overdratt ved fusjon med Intrum Justitia AS.

Bilag nr 67 : Kopi av melding fra Brønnøysundregistrene

Den 21 august 1992 blir Justitia Inkasso (tidligere Intrum AS og Intrum Justitia AS, stiftet 1984) slettet fra Brønnøysundregistrene.

Knut Ro var styreformann i Intrum Justitia AS frem til den 1 mars 1999 .

* * *

Denne stadige navneendring og selskapsendring har ikke hatt noen annen motivasjon eller funksjon enn å hindre, og samtidig gjøre det stadig vanskeligere for Tore Nuland å få tilbake selskapene og deres verdier. Knut Ro har hele tiden vært den sentrale brikken som har utført disse ikke-forretningsmessige handlinger.

Vi kan ved denne gjennomgang se at Tore Nulands opprinnelige selskap, Justitia AS' virksomhet, har blitt flyttet over til Intrum AS den 31 desember 1984, som deretter endret navn til Intrum Justitia AS. Vi står her overfor en klar selskapsoverdragelse.

På ett eller annet tidspunkt i 1989, høyst sannsynlig den 1 desember 1989, ble Intrum Justitia AS' virksomhet overtatt av det nystiftede Intrum AS, som samme dato endret navn til Intrum Justitia AS, idet det gamle Intrum Justitia AS 14 dager tidligere hadde endret navn til Justitia Inkasso AS.

Tore Nulands virksomhet mht Justitia AS, har siden den 1 desember 1989 – og frem til i dag – vært i drift under Intrum Justitia AS med organisasjonsnummer 848 579 122.

En overdragelse av alle selskapets eiendeler og virksomhet, er i realiteten en selskapsoverdragelse.

Den nyetableringen av selskaper som vi her har sett, har bl.a. hatt til hensikt å villede samt å overta Justitia AS' eiendeler og virksomhet Se note 21 – dvs; overdragelse av selskapet, som igjen i realiteten er en overdragelse av selskapets aksjer (fusjon).

Ser vi hen til Soliditet AS' årsberetning fra 1984, vil vi kunne se hvordan Ro/Göranson/Justitia International AB ser på overdragelsen. Det blir her uttalt at det kun var selskapets virksomhet som ble solgt. Selskapet Soliditet AS fortsatte uten aktivitet.

Dersom vi på den annen side vender blikket mot stillingsannonsen i Kapital nr 2 1985, vil vi se at ESSELTE AS ikke bare har overtatt Soliditet AS' innhold, men også dets navn. Det går helt klart frem av annonsen at ESSELTE AS har ”overtatt” Soliditet AS den 15 oktober 1984.

Det vil ikke overraske meg mye om både ESSELTE AS så vel som Ro/Göranson/Justitia International AB overfor skattemyndighetene ikke har oppgitt salg av aksjeselskapet Soliditet AS. I så måte er stillingsannonsen villedende og rent faktisk falsk.

2.9 Knut Ro – avslutningsvis
Vi har nå sett hvilke straffbare handlinger Knut Ro har deltatt i. Bl.a. har han løyet og holdt tilbake sentral informasjon i forbindelse med valutalisenssøknad for Norges Bank . Ro har videre – i alle år, og mot bedre viten – stått fast på at han ikke visste om Tilleggsavtalen og mulighetene for at Tore Nuland fremdeles hadde eierinteresser i de norske selskapene.

I løpet av sensommeren 1986 ble Norges Bank informert om at det var gitt samtykke til aksjesalgene på sviktende grunnlag. Knut Ro ble igjen oppfordret av nasjonalbanken til å forklare seg. Ro forklarte seg i brev av den 14 november 1986, hvor han sto fast på at verken han eller noen andre i administrasjonen eller i det øvrige styret hadde noen som helst kjennskap til at det skulle eksistere en tilleggsavtale til avtalen av den 27 januar 1982.

Bilag nr 68 : Brev fra Knut Ro til Norges Bank av den 14 november 1986

Ro ble oppfordret av offentlig myndighet til å fortelle sannheten. Ro valgte atter en gang å forklare seg falskt for offentlig myndighet. Det er tilstrekkelig å vise til gjennomgangen ovenfor når jeg konkluderer med at Ro løy forsettlig, jf bl.a. Pål Bergs notat av den 7 mai 1982, brev fra Göranson av den 23 juni 1982, og Norsk Hydro's brev av den 22 februar 1983, foruten alle de andre momentene som objektivt sett åpenbart signaliserte problemer for Knut Ro's rolle som styreformann.

3. Sakens rettslige side
3.1 Skade – Tapets størrelse
Saksøker viser til det som er nevnt ovenfor under pkt 2.1 og 2.2 mht selskapenes verdier i 1982.

Saksøker har tatt utgangspunkt i de regnskaper som foreligger, hvor det er dokumentert at selskapene hadde til forvaltning omkring kr 25 millioner, samt at selskapene besatt så å si gjeldfrie eiendommer verdsatt til omkring 25 millioner.

Videre var det ansatt over 200 mennesker i selskapene da de ble tatt av Bo Göranson. Selskapene viste til meget gode resultater, og hadde de siste årene vist til en formidabel vekst, noe som var antatt å fortsette i årene fremover.

Selskapene antas å ha vært verdt minst kr 150 millioner, men mest sannsynlig omkring kr 200 millioner, kanskje mye mer. Det siste beløpet legges til grunn som selskapenes antatte verdi på det tidspunkt hvor Knut Ro gjennom rettsstridige og straffbare handlinger medvirket til at Bo Göranson/Justitia International AB fikk hånd om selskapene.

Beløpet korresponderer med Tore Nulands økonomiske tap. I tillegg til dette kreves det erstattet Tore Nulands tap for ikke å ha kunne forvalte over beløpet i perioden fra den 15 februar 1982 og frem til dags dato. Knut Ro har medvirket sterkt til at Tore Nuland ikke bare har tapt sine selskaper, men også til Tore Nulands lidelser som følge av at livsverket ble stjålet. Dette tapet kan ikke måles i penger. Dog kan man trygt slå fast at Tore Nuland har brukt hver dag, siden den dagen han oppdaget at han var blitt bedratt, til å kjempe for å få tilbake selskapene og verdiene av det som ble stjålet. Det er en umulig oppgave å beregne i penger hva Nuland har lidt.

Da det er problematisk å beregne tapets størrelse – økonomisk og ikke-økonomisk, krever saksøker at utgangsbeløpet på kr 200 millioner skal være gjenstand for en renteberegning på 18% Se note 22 fra og med 15 februar 1983 og frem til betaling finner sted.

Det må understrekes at vi her står overfor meget grove rettsstridige og straffbare handlinger, utøvet av en såkalt anerkjent advokat.

Hensett til handlingenes grovhet, som her er nevnt, er det høyst nødvendig – spesielt mht prevensjonbetraktninger – å slå meget hardt ned på slik (advokat)atferd, derved at man hever erstatningsbeløpet tilsvarende graden av alvorlighet.

Saksøker vil derfor nedlegge påstand om straffeerstatning (punitive damages), hvor det kreves at erstatningsbeløpet man kommer frem til skal beregnes slik som nevnt i påstandens pkt 2.

Hensikten med å fastsette og pålegge en erstatningsplikt, er (Se note 23) å hindre – og forsikre seg mot – at vedkommende skadegjørende person skal handle slik igjen, samt å hindre at andre personer skal handle slik. For å nå dette målet, må erstatningsplikten også virke avskrekkende.

Det er ingen tvil om at de utmålte erstatninger i Norge i dag, langt fra oppfyller intensjonen bak erstatningsplikten. Beløpene som i dag utbetales kan ikke sies å hindre, samt forsikre mot, at vedkommende skadegjørende personer fortsetter med samme eller likeartede skadegjørende handlinger. Erstatningsbeløpene virker således ikke avskrekkende verken individualpreventivt eller allmennpreventivt.

En må av den grunn – med bakgrunn i prevensjonshensynet – kunne kreve at det i spesielt alvorlige erstatningssaker, slik som herværende, gis adgang til et sterkere incentiv for å avskrekke mot fremtidige handlinger av samme art.

Det bør derfor i fremtidige dommer legges inn et sterkere element av straff for alvorlige erstatningsbetingende handlinger. Bare på den måten vil det komme klarere frem at samfunnet ikke ønsker – og heller ikke tåler – slike handlinger. Gjennom slike dommer vil det også komme klarere frem at vedkommende skadegjørende person, må avstå fra lignende handlinger for fremtiden. Dette kan bare gjøres, og effektueres, ved at det i de alvorligste sakene – hvor det kan konstateres forsett – i tillegg til skadeerstatning, innføres en ordning (straffeerstatning) hvor prevensjonshensynet kommer klart frem.

For å hindre uønskede skadegjørende handlinger, må det bygges opp et institutt som for det første sørger for at den skadegjørende person (og andre) hindres fra å begå nye lignende handlinger, og som for det andre kan virke tilstrekkelig avskrekkende på de samme.

Saksøker skal ha bevisbyrden for å påvise at straffeerstatning skal ilegges, hvor det må foreligge overvekt av bevis for denne konklusjon.

Det bør kunne ilegges straffeerstatning når det blir bevist at den skadegjørende har handlet med A.) forsett, eller B.) man finner en manifestert likeglad eller kynisk likegyldighet/ringeakt for andres rettigheter.

Handlingen er forsettlig dersom den er ledsaget av fiendtlighet eller motvilje mot noen, eller hvor handlingen er ledsaget av ondskapsfullhet eller sjikane, eller hvor handlingen er motivert i den hensikt å skade en annen.

For at handlingen skal oppfylle vilkårene under B, må følgende fire faktorer være oppfylt. 1.) Den skadegjørende må være subjektivt klar over en særlig alvorlig fare eller risiko for skade, hvor faren eller risikoen må være en forutsigbar og mulig følge av handlingen. 2.) Den særlige fare eller risiko som den skadegjørende var subjektivt klar over ville kunne skje, må faktisk ha inntruffet. 3.) Den skadegjørende må ved sin likegyldighet eller ringeakt ha tilsidesatt eller sett bort fra risikoen idet han valgte hvordan han skulle handle. 4.) Den skadegjørendes handling hvor han ignorerer fare eller risiko, må også omfatte et alvorlig avvik fra det man finner er alminnelig atferd for dette handlingsområdet, sett i lys av hvordan en normal person ville ha handlet, tatt i betraktning de samme forutsetninger.

Det er liten tvil om at vilkårene under B er oppfylt i herværende sak.

1.) Hensynsløs, likeglad eller likegyldig handling er ikke det samme som 2.) slurv eller uaktsomhet. En handling under nr 1. skiller seg fra nr 2. ved at nr 1 krever et bevisst valg av handling, enten med viten om at handlingen vil medføre alvorlig fare overfor andre, eller med viten om faktum hvor enhver annen fornuftig person ville kunne avsløre faren.

Knut Ro har vist en spesiell vilje til å krenke loven, til tross for at han har vært klar over at de valgte handlinger var eller måtte være i strid med bl.a. straffeloven (se ovenfor mht hvilke lover som er krenket). Motivasjonen antas å ha vært faste høye advokathonorarer fra selskapene han var styreformann i, samt fast stilling som styreformann i selskapene, slik at han kunne tildele seg selv oppdrag, noe han også har gjort en rekke ganger i sin tid som styreformann i selskapene.

Knut Ro har vist en spesiell sterk vilje til å la egne interesser gå foran loven og Tore Nulands rettigheter. På denne veien har han med forsett krenket en rekke straffebud. Knut Ro har således vist at han forakter loven på det aller sterkeste. Vilkårene for straffeerstatning er oppfylt.

3.2Ansvarsgrunnlag
Det vil bli anført – som nevnt ovenfor under pkt 3.1 – at Knut Ro har handlet med forsett, subsidiært grovt uaktsomt.

3.3 Årsakssammenheng
Det anføres at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom de nevnte ansvarsgrunnlag og de skadegjørende handlinger som ble etterfulgt av det økonomiske tap. Den nærmere argumentasjon omkring dette tema, foruten det som er nevnt i herværende klage, vil vi komme tilbake til under hovedforhandlingen.

Påstand
Med forbehold om endringer nedlegger saksøker herved slik

Påstand

1.  Knut Ro dømmes til å betale Tore Nuland skadeserstatning fastsatt til kr 6.750.000.000,-, med tillegg av lovens rente fra forliksklagens dato til betaling finner sted.

2.  Knut Ro dømmes til å betale Tore Nuland straffeerstatning beregnet slik at det endelige erstatningsbeløp under påstandens pkt 1 ganges med minimum én (1) og maksimum fire (4).

3.  Knut Ro dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens renter fra forliksklagens dato til betaling finner sted.

Uteblivelsesdom begjæres dersom innklagede ikke møter.

Denne forliksklage er utarbeidet i fire eksemplarer, hvorav tre er sendt Oslo forliksråd.

 

Med hilsen

--------------------------

Tore Nuland

Oslo den 16 november 2005

NOTER
1. Selskapet fikk 12% rente på sine innskudd. I 1980 sto det inne i overkant av kr 13 millioner. I 1981 sto det inne i underkant av kr 300.000,-. Ca kr 13 millioner er således blitt borte i regnskapene. Til tross for at Skandia Lloyd AS synes å ha ”mistet” kr 13 millioner i løpet av ett år, så har selskapet likevel hatt en renteinntekt på nær kr 2 millioner, noe som tilsvarer et hovedbeløp på i overkant av kr 16 millioner.

2. Tre nuller er blitt borte på resultatregnskapet for Justitia AS. Som vi ser, så har Justitia AS hatt en renteinntekt på i overkant av kr 1,1 millioner, noe som tilsvarer et innestående beløp på kr 9,5 millioner.

3. Dette står i skarp kontrast til inndragningsbeløpet (kr 5,1 millioner) som selskapene ble ilagt gjennom forelegg i 1988, et forelegg som Knut Ro aksepterte imot Tore Nulands anbefaling, og uten å ha legitimasjon.

4. Dette sistnevnte tall skriver seg fra Tore Nulands forklaring til Sandnes herredsrett. I denne forklaringen legger Nuland frem følgende tall: Innkasserte beløp for 1981 = kr 440.000.000,- . Selskapets bruttoinntekt (omsetning) var kommet opp i ca kr 27.000.000,- og man hadde årlig mellom 60.000 og 70.000 oppdrag. Forklaringen stemmer meget godt overrens med den trend som Justitia AS hadde vist gjennom de siste 5 årene, og forklaringen stemmer også overrens med selskapets egen årsberetning av 1980 og de fremtidsutsikter som man regnet med å nå. Forklaringen stemmer også med den positive trend som kredittopplysningsselskapet Soliditet har gitt Justitia i oktober 1981.

5. Selskapene viste altså en klar positiv trend mht rasjonell drift.

6. En slik utvikling kan man bl.a. få dersom bedriften slutter å få inntekter, mens man beholder arbeidsstokken. I årsberetningen for 1982 forteller selskapet at det til tross for politiaksjonen mot selskapet ikke var nødvendig med permitteringer (ved utgangen av året var det – i følge årsberetningen – 105 ansatte i Justitia), og at selskapet var kommet over de problemer som denne aksjonen hadde medført.

7. Dersom vi legger til grunn at omsetningen var på kr 27 millioner i 1981, stemmer dette meget bra med selskapets utvikling og innsatsen for en mer rasjonell drift. Den positive trenden er helt i tråd med de foregående års prosenttall.

8. Jf Bo Göransons uttalelse til politiet i Stockholm: ”Samtidigt gav han mig en bild av företaget som ju var betydligt mer stabilt än hva jag hade trott tidigare. Det innehöll ovanligt stora resurser. Nuland hade ju uppenbarligen opererat som en ekorre. Han hade tillskapat et eget kapital som var betydligt större än det svenska till exempel.” Det fremsto altså som åpenbart for Göranson at Nulands selskaper var meget stabile og mer likvide enn hans egne svenske selskaper. Ser man dette med en kriminell forretningsmanns øyne, blir det meget forståelig at han ønsket en overtakelse av de norske selskapene gjennom et forsøk på å få Nuland til å ”…hastigt och lustigt på enklast möjliga sätt…skriva över bolagen på dom svenska företagen…”

9. Dette må antas å være et minimumsbeløp.

10. Salgs- og rentegevinsten fra det rettsstridige og straffbare salget av Soliditet AS til ESSELTE AS, er ikke tatt med her

11. Norges Bank s brev av 020382, se like nedenfor

12. Norges Bank s brev av 310382, se like nedenfor

13. Norges Bank s brev av 131282 og 040583

14. Det måtte jo være såre enkelt for alle parter å få klarlagt de reelle eierforhold, slik at disse – dersom man nå mener at avtalene var spesielt gyldige – kunne fremstå som eiere og selgere i de spesielt gyldige avtalene.

15. Politiet var uansett forpliktet til å utlevere aksjene til den person hvis navn var påtegnet aksjene, jf aksjeloven (1976) §3-9, tredje ledd. Utlevering til annen person ville medføre både straffansvar, jf aksjeloven §17-1, annet ledd, tredje pkt, samt erstatningsansvar. Noe politiet i Stavanger altså har pådratt seg, i og med at aksjene ble utlevert til Göranson, eller hans selskaper.

16. Tore Nuland er fremdeles på dette tidspunktet villedet – av Ro/Göranson/Justitia International AB – til å handle til skade for seg selv og hans familie, uten å være kjent med faren for skade. I motsatt fall ville Nuland aldri ha hjulpet til og gitt klarsignal for salget av Justitiagården.

17. I tråd med Familieavtalen skulle Göranson beskytte familien Nuland og bidra til å sikre deres selskaper, for familien Nuland. I og med Tilleggsavtalen av den 27 januar 1982 hadde Tore Nuland direkte eierinteresser i Justitia International AB. Nuland-familien mistet aldri aksjene (eiendomsretten til aksjene). Vi skal heller ikke glemme at Nulands datters aksjer ikke var del av avtalen i og med manglende samtykke fra Overformynderiet, samt manglende avtale med Skandia Agenturer AS, og manglende ekstraordinær generalforsamling i Skandia Agenturer AS

18. Ved arrestasjonen av Tore Nuland, ble det som nevnt ovenfor tatt beslag i pant i Justitiagården for kr 10 millioner. Det ble utover dette tatt beslag i kr 5 millioner som ble forvaltet av Jøtun AS. I følge regnskapene lå det på tidspunktet for arrestasjonen ledig kapital til bruk for et beløp mellom kr 10 og 15 millioner. Selskapene hadde ingen gjeld. Det fantes altså ikke noe grunn for innsprøytning av kapital fra Sverige.

19. Jeg minner om at Göranson i politiavhør 13 mai 1982 uttalte at: 1) Nulands virksomhet vokste fort, og var meget stabil 2) Selskapene inneholdt uvanlig store ressurser. 3) Selskapene hadde en betydelig større egenkapital enn de svenske. 4) Nuland hadde høy lønnsomhet. Göranson bestemte seg på denne bakgrunn for et Take-over, hvor han sendte advokat Ole Lindseth (Nulands advokat) til Stavanger (hvor Nuland satt i varetekt) med det oppdrag å forsøke å påvirke Nuland til raskt og uventet (hastigt och lustigt) – på enklest mulig måte – å overføre selskapene til de svenske foretakene.

20. Samme dag som dommen falt mot Tore Nuland

21. Og la det tomme skallet bli igjen

22. Som en pekepinne har den gjennomsnittlige morarenten ligget på omkring 14% i den periode det her er snakk om

23. Foruten å reparere selve skaden

 

RettsNorge.no © 1997-2009 • Opphavsrett