Tvistemålsloven (1915) § 384.

Feil i saksbehandlingen kan bare komme i betragtning naar retten finder det sandsynlig, at de kan ha virket bestemmende paa avgjørelsens indhold.

Følgende feil skal ubetinget tillægges virkning:

1.         at domstolen ikke var lovlig besatt; likevel tilegges det ikke ubetinget virkning at en sak feilaktig er pådømt med meddommere eller at det ikke har vært like mange meddommere av hvert kjønn. Det samme gjelder hvis den er pådømt med meddommere av de alminnelige utvalg i stedet for av det særlige eller med oppnevnte meddommere i stedet for uttrukne, og feilen ikke gjøres gjeldende som ankegrunn;

2.         at avgjørelsen er truffet av en ret, som ikke engang med samtykke fra motparten er domsmyndig i saken;

3.         at saken ikke hører under domstolene;

4.         at saken allerede er retskraftig avgjort;

5.         at avgjørelsen lider av selvmotsigelse, tvetydigheter eller feil, som hindrer prøvelsen av anken, naar dette ikke kan rettes paa den maate, som er nævnt i § 156;

6.         at nogen, som ved avgjørelsen er behandlet som part, enten ikke er lovlig indkaldt eller har hat gyldig forfald; dette gjælder dog ikke, hvis han har vedtat avgjørelsen eller undlater at paaberope sig feilen i ankeinstansen, skjønt han er lovlig representert i eller indkaldt til denne.

De feil, som er nævnt under nr. 1-6, tillægges virkning, selv om ankesaken forøvrig ikke kan fremmes, fordi motparten ikke er lovlig indkaldt.