24.04.2014 kl 13:00

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sendte konspiratorisk krav til Erna Solberg

I dagens VG kan vi lese om Karl Eirik Schjøtt-Pedersens erstatningskrav mot hans tidligere arbeidsgiver; Statsministerens kontor. Kravet han har sendt ligger i overkant av kr 25.000,- og er ment å dekke det økonomiske tap denne ex-ministeren (uten portefølje og uten ansvar) har lidt som følge av hans handlinger som Jens Stoltenbergs lydige tjener.

 

Det som er interessant med kravet er ikke beløpets størrelse, ei heller er det av særlig interesse at kravet skal dekke en no-show flyreise til Kina, eller at Kina har funnet det klokest å avvise visumsøknader fra en korrupte sosialkapitalkommunister. Nei, det interessante med Sch-Pedersens erstatningskrav er selve grunnlaget for kravet. Sch-Pedersen hevder nemlig at hans økonomiske tap er:

 

…knyttet til mitt tidligere arbeid som statsråd ved Statsministerens kontor…  

 

Han beskriver ikke mer konkret hvilket arbeid dette skulle dreie seg om, så en får anta at han mener dette helt generelt. Sch-Pedersen argumenterer altså for at den person som har ofret seg for folket, og som – etter at engasjementet for folket og arbeidsgiveren er avsluttet – blir angrepet og lider økonomisk tap som følge av sitt tidligere engasjement, kan gjøre dette økonomiske tap gjeldende mot folket/arbeidsgiver. Jeg må få si at jeg – isolert sett – ikke er uenig i argumentasjonen. 

Videre understreker ex-ministeren at han:

 

”… ikke har kunnet påvirke dette (redusere eller unngå tapet, min anmerkning) og at jeg ikke med rimelighet har kunnet påvirke de kostnader som påløp for den kinesiske reaksjonen…”

 

Heler ikke her er jeg uenig i argumentasjonen hans. Sch-Pedersen uttaler til VG at han ”… skal holdes økonomisk skadesløs …” og avslutter visstnok brevet til regjeringen med at han ber om at det økonomiske tapet:

 

”… blir refundert av Statsministerens kontor .

 

Før jeg fortsetter kan vi først slå fast at dersom dette kravet hadde kommet fra en hvilken som helst annen utenfor de riktige kretser, ville kravet ha blitt ansett som konspiratorisk og umiddelbart blitt avvist.

 

Isolert sett har Sch-Pedersens erstatningskrav mye for seg. Reelt sett er det dog helt håpløst malplassert, motivert av ren grådighet og en total mangel på selvinnsikt og sosiologisk forståelse. Sch-Pedersen har tært på nasjonens og folkets ressurser og rettigheter siden han første gang steg over diktatorpartiets dørstokk engang mot slutten av 1970-tallet, og har selvsagt ikke krav på noe som helst. Tvert imot har han bidratt til å påføre det norske folk enorme tap både økonomisk, sosialt, så vel som rettslig. Nok om det.

 

I år etter år har Sch-Pedersen anbefalt bestyreren av dette brittiske koloniriket om å si njet til alle erstatningskrav som måtte ha sitt grunnlag i hva Sch-Pedersen selv mener er konspiratoriske ideer. Ok. La meg gi dere et eksempel: I 2007 oversendte jeg mitt erstatningskrav til justisministeren med kopi til SMK, hvilket i realiteten betyr at det var Sch-Pedersen som fikk erstatningskravet på sitt bord, og som deretter behandlet det, antakelig ved å forlegge det underst i bunken av henvendelser som ikke skal besvares.

 

Som det fremgår av mitt erstatningskrav er dette – i likhet med Sch-Pedersens krav – begrunnet i økonomisk tap jeg har blitt påført som direkte følge av mitt engasjement bl.a. for familien ”Riis”, hvor jeg avdekket og løste et justismord som staten selv var forpliktet å løse, og hvor jeg derved ”påførte” regjeringen et slag som kostet dem (skattebetalerne) kr 55 millioner, men som likefullt sparte staten for enorme beløp hadde justismordet fortsatt.

 

Mitt engasjement er ikke bare direkte knyttet til Riis-familien og hva jeg trodde var deres rettigheter, men også til det norske folk og deres forpliktelser til å ikke forgripe seg mot andre borgere og deres rettigheter. Alle justismord er forutsatt at skal løses av staten selv, altså i ytterste konsekvens; av folket selv. Når ikke dette skjer, og en privatperson må gjøre jobben for staten, og derved på statens vegne, har denne privatpersonen engasjert seg på folkets side. Den engasjerte borger skal selvsagt ikke påføres skade og tap for å ha gjort statens jobb. Han/hun skal tvert imot, i likhet med om det var staten selv som løste justismordet, nyte godt av dette – også skattemessig sett (staten betaler ikke skatt på det den tjener på å løse et justismord) – samt gis den nødvendige økonomiske beskyttelse i etterhånd, slik nå Sch-Pedersen krever.

 

Det er ikke tvil om at dersom jeg hadde valgt å la meg ansette som en nikkedukke i ett eller annet anerkjent advokatfirma – med noen millioner i årslønn, og med diverse karrieremuligheter dersom jeg skrev timer med et par gafler i gangen og nikket iherdig – så ville jeg ikke ha pådratt meg disse tap. Da hadde jeg i tillegg vært beskyttet. Det er altså ikke tvil om at de betydelige tap jeg har blitt påført, bl.a. av den norske regjering, skriver seg fra mitt tidligere og nåværende arbeid og engasjement, og at tapene derfor skal dekkes av regjeringen.

 

Avslutningsvis kan jeg jo nevne at jeg allerede i 1997, to år inn i mine jusstudier, fikk klare signaler om det yrkesforbud som da var fattet mot meg (se Djevelens advokat like nedenfor). Jeg var blitt svartsladdet i landets juridiske miljø, ekskommunisert og lyst i bann for all fremtid, dette som følge av mitt engasjement. For videre lesing omkring mitt engasjement, og de betydelige tap dette resulterte i (og som regjeringen altså er økonomisk ansvarlig for), anbefaler jeg å lese artikler på denne siden, kanskje spesielt Kapitals; Djevelsens advokat.

 

Karl Eirik Schjøtt-Pedersens begrunnelse for sitt krav burde med dette benyttes av alle dere der ute som har bidratt til at et justismord har blitt avdekket og løst, og som sliter økonomisk som følge av engasjementet. Og endelig, ikke vær bekymret for Sch-Pedersen. Han er for lengst blitt godt tatt hånd om av Ap og vil nok få sin pensjon og vel så det fra dette partiets ulovlig enedsaltede milliardformuer bl.a. i Sveits og Singapore.

 

Ha en fin dag.

 

 

Herman J Berge
I eksil

Nuku'alofa

--------------------------------------------

 

RettsNorge.no © RettsNorge.com © (1997 – 2014) Opphavsrett