13.05.2014 kl 12:30

Norsk veistandard er viktigere enn norsk rettsstandard

Frithjof Jacobsen og VG mener at den norske veistandarden utløser en rekke trafikkulykker. Jeg kan love VGs lesere at den norske dommer- og domstolsstandard utløser langt flere, og langt alvorlige ulykker enn hva norsk veistandard noen gang vil komme til å kunne skilte med.

 

I det siste har VG forsøkt å øke lesertallet med å bombardere leserne med angrep på Statens vegvesen. Vegvesenet, eller nærmere bestemt dets ulykkesanalysegruppe, har tydeligvis – siden 2005 – laget rapporter etter alvorlige trafikkulykker. I stedet for at disse rapportene har kommet til nytte bl.a. som dokumentasjon i bildrapssaker for domstolene, har veivesenet stuet dem bort i sine utilgjengelige arkiver. Hva var da poenget med granskingskommisjoner og rapporter?

 

Vel, VG ser uansett alvorlig på saken, og mener at hemmeligholdet er en muggen kransekake hvilket begrunnes med følgende argument:

 

Offentlighetsprinsippet er viktig for demokratiet, spesielt for at politikere og myndigheter skal kunne kontrolleres og ettergås. Og det er viktig for at sentrale spørsmål i et samfunn kan diskuteres og forstås av så mange som mulig. Akkurat den diskusjonen er det som bringer en stat og et samfunn fremover. Å være leder i offentlig sektor krever at man forstår dette offentlighetsprinsippet, og etterlever det.

 

Fakta kan være ubehagelige. At Statens vegvesen, som har ansvaret for veiene, gjennom egne granskinger finner ut at veistandarden er med på å utløse en rekke trafikkulykker, er selvfølgelig ubehagelig. Sviende for noen .

 

Fristelsen til å holde dette hemmelig må ha vært stor. Alt blir jo så mye enklere slik. Ikke blir det ubehag med politiske myndigheter, som må svare for nye grelle eksempler på elendig veistandard. Det blir enklere for Statens vegvesen, som slipper å få fatale feil eller mangler avslørt i pressen.

 

Tenk om Jacobsen kunne ha brukt noe av det åpenbare overskudd av fritid han har til å se litt nærmere på en langt råtnere kransekake i offentlig sektor; domstolene. Domstolene har en mye viktigere oppgave enn vegvesenet, hvor menneskeliv daglig legges i grus – de som har erfart norske dommere i virksomhet, og deres avgjørelser, vil nok si seg enig i at en gruslegging for resten av livet føles langt verre enn en dødsdom. Noen klarer det bare ikke, og eksekverer dødsdommen selv, se eksempelvis Hage-saken – men å tillate diskusjon omkring domstolene og dets ansatte er tydeligvis ikke passende.

 

Jacobsen mener altså at det er av den aller største viktighet at borgerne får innsyn i hva politikere og myndigheter driver med, dette for at sentrale spørsmål skal kunne diskuteres og forstås av flest mulig, hvilket i sin tur – mener Jacobsen – er en forutsetning for at stat og samfunn kan bringes fremover. Ok. Dette samfunnskunnskapsprinsippet han legger for dagen må vi være enige i. Ett spørsmål må likevel stilles: Skal prinsippet bare gjelde norsk veistandard, eller skal det også gjelde på andre områder i samfunnet? VGs skriverier de siste 20-30 årene , og vel så det, peker i retning av at prinsippet skal avgrenses mot statsmaktene og andre betente deler av den koloss som til daglig valser over befolkningen. La oss da gjøre det VG ikke tør, og pense problemstillingen over til domstolene og rettsvesenet. Dersom du ikke kan svare på spørsmålene som jeg nå skal liste opp, er du - og her beklager jeg at jeg må være litt bastant - heller ikke i stand til å ta vare på dine egne rettigheter, og selvsagt ikke istand til å diskutere noe som helst innen norsk rettsvesen.

 

Hvor mange av landets voksne befolkning er det som kjenner til domstolsarbeid, hva dommerne gjør, hva de ikke kan gjøre, hva de bygger sin dommerutøvelse på, hvordan de har blitt dommere, hvem som har utpekt dem og om utvelgelses- og ansettelsesprosedyren er i tråd med lov? Er det noen som kan si noe fornuftig om hva en domstolleder eller avdelingsleder er, og om denne er sidestilt eller overordnet de andre dommerne ved en gitt domstol? Er det noen som kan si noe om hva som kan tillates av dommeratferd i og utenfor domstolen, og hva som ikke kan tillates? Er det noen som kan si noe om hvorvidt en dommer kan instrueres? Er det noen som kan si noe sikkert om hvorvidt en dommer har lov å plukke ut dommere til å administrere spesielle saker? Er det noen som har den minste formening omkring den omstendighet at dommere skal sikkerhetsklareres, samt hvorvidt denne formen for etterfølgende autorisasjon er i strid med grunnlovens prinsipper for ansettelse av dommere? Er det noen som kan si noe fornuftig om hvorvidt en dommers sikkerhetsklareringen er en klasseinndeling av dommere eller hvorvidt sikkerhetsklarerte dommere er mer til å stole på enn de som ikke er sikkerhetsklarerte, og om dette klasseskillet mellom lojale og mindre lojale dommere i realiteten bidrar til å svekke dommernes uavhengighet og allmennhetens tillit til rettsvesenet? Er det noen som kan si noe fornuftig om hva prinsippet om domstolens og dommerens uavhengighet er for noe, og hvilke hensyn som ligger bak prinsippet? Vil det å inneha et medlemskap i en sexklubb eller en annen form for frimurermedlemskap krenke uavhengighetsprinsippet? Er det noen som vet hva en rettsavgjørelse er, hva som skal til for å kunne kalle den en rettsavgjørelse, hva som skal til for at den skal kunne etterprøves, hvordan avgjørelsen ikke skal se ut, hva en forkynning er og hva som ikke kan forkynnes? Er det noen som kan si noe fornuftig om hvorvidt en dommer kan være ansatt i andre stillinger samtidig som vedkommende arbeider som dommer? Kan eksempelvis en politimann eller en advokat samtidig sitte som dommer? Ja, hvor mange av den voksne befolkning er det som overhodet kan si noe fornuftig om domstolene i samfunnet? Ikke mange, dette til tross for at det er domstolene som setter rammene og det endelige punktum for alles virksomhet, enten preventivt eller direkte.

 

Jo da, Jacobsen, fakta kan være ubehagelig, og det er vel derfor du og resten av dine kolleger ikke tør å skrive noe om det kaos som landets ”dommere” kaller verdens beste og sikreste rettsanvendelse.

 

Ha en fin dag.

 

 

Herman J Berge
I eksil

Nuku'alofa

--------------------------------------------

 

RettsNorge.no © RettsNorge.com © (1997 – 2014) Opphavsrett