24.07.2013 kl 23:00

"VI ER IKKE KORRUPT - DET ER DE ANDRE SOM ER DET"

Slik jeg forstår den norske regjeringen, bygger alle korrupsjonspåstander mot Norge på misforståelser, foruten at de også selvsagt er åpenbart grunnløse.

 

Jeg har vunnet mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fire ganger; i 2004, 2007, 2008, og i 2013, og i alle disse sakene har Bondevik og senere hen Stoltenberg imøtegått mine klager med at disse er " manifestly ill-founded ", eller på godt norsk; åpenbart grunnløse.

 

Jeg er ikke den eneste som har blitt møtt med denne plata. Så godt som alle klager som er blitt reist mot Norge blir forsvart med: Åpenbart grunnløs, et argument som – når ulykken først er ute – også benyttes av ethvert forsikringsselskap med respekt for seg selv. Denne nasjonens generelle holdning til enhver anklage fra dem som ikke forstår – hvilket stort sett vil si; massene og utlendingene – har blitt Norges varemerke.

 

I de siste dager har enkelte medier rettet fokus mot Norges ”bistand” i Somalia . FN hevder i en nylig avgitt rapport at den norske bistanden synes å være knyttet opp til Norske oljeinteresser utenfor kysten av Somalia, nærmere bestemt i Kenya, hvor det er blitt antydet at beslutningstakerne i Somalia er forsøkt korrumpert eller endog er korrumpert av den norske bistanden på 180 millioner kroner, dette til fordel for bl.a. DNO og Statoil som har interesser i Kenya.

 

Norges lobbyvirksomhet opp mot somaliske tjenestemenn for å vedta den økonomiske sonen sammenfaller nå med dagens norske interesser i skjebnen til L26-blokken, samt med norsk engasjement i bruk av et donorfond på 30 millioner dollar som har blitt plassert under forvaltning av tjenestemenn (fra den somaliske regjeringen) som har en historie for korrupsjon, hevdes det i FN-rapporten .” VG 19.07.2013.

 

Dette referatet fra VG var kanskje ikke så avklarende. FNs bekymring dreier seg i korthet om Norges interesser i Kenyansk oljevirksomhet, og Norges samtidige utviklingshjelp i Somalia og støtte og bistand – også juridisk – for å etablere en eksklusiv økonomisk sone i farevannene mellom Somalia og Kenya, hvilket vil – dersom Norges syn vinner igjennom – føre til en modifisering av dagens maritime grenser til fordel for Kenya. FN frykter – med rette – for at oljeinteresser som i realiteten tilhører det Somaliske folk, forsvinner mellom fingrene på de somaliske tjenestemenn som i dag forvalter disse interessene, til fordel for store private oljeinteresser som lusker langs den Kenyanske grense. Det ville vel ikke være særlig uforskammet å varsle om denne ubalanse og sette problemet på dagsordenen?

 

Som en liten kuriositet her, i lys av korrupsjon og annen ryggradsløs virksomhet, er det verdt å merke seg at hadde Sjur Brækhus – de fleste juristers store gud innen norsk forretningsliv – fått sin vilje midt på 70-tallet, ville det kanskje ikke vært særlig med (skatte-) penger å hente ut av den oljen som i dag utvinnes på Norsk sokkel. Her kan dere alle sammen takke Professor Carl August Fleischer for å ha reddet norske oljeinteresser og norsk økonomi, gjennom sin betenkning omkring beskatning av oljeutvinningen og adgangen til å vedta ny petroleumsskattelov, hvilket var – mente Brækhus – grunnlovsstridig, dette da han mente at når et oljeselskap først hadde fått en utvinningstillatelse, så hadde selskapet samtidig inngått avtale med staten om at beskatningen ikke skulle kunne økes. Argumentet, som ikke var faglig begrunnet, fikk Brækhus fra den næringen han tjente. Hadde Brækhus vunnet igjennom, ville Norge ha tapt vanvittige beløp i skatteinntekter. Hvor mange hundre eller tusen milliarder Fleischer reddet gjennom sin betenkning, har kanskje ikke så stor betydning for meg og deg, men for Ap har dette vær en bunnløs gullgruve. Sett i retrospekt hadde det kanskje vært greiere om FrP hadde fått viljen sin tidlig på 70-tallet. De ønsket nemlig å selge leteblokker / landet til arabere og andre oljehungrige utlendinger, dette for å få utenlandsgjelden ned.

 

Slike bekymringer fra FN fnyser selvsagt Jens Stoltenberg av, og så har han atter en gang fått sine nikkedukker til å forsvare seg selv med standard holdning til anklager fra dem som ikke forstår:

Disse påstandene er feilaktige og grunnløse. Alle som kjenner det norske engasjementet og arbeidet i Somalia vet at dette ikke er tilfelle .” Statssekretær Arvinn E. Gadgil (SV) til VG.

 

Så lenge man er populær, eller i hvert fall har kjøpt seg popularitet, kan man ikke anklages for korrupsjon. Tenk så enkelt, dere! Ingen kan sno seg bedre enn slangen selv, bortsett fra Jens Stoltenberg og hans læremesterer.

 

UD har i sin pressemelding omtalt FNs bekymring – og grunnlag – på følgende måte:

" ...we understand the Monitoring Group in its Report to the Security Council is conveying some conspiratory allegations, found on the internet. "

 

Stoltenbergs nikkedukker, Espen Barth Eide og Heikki Holmås, hevder altså med stor tyngde at monitorgruppen, den gruppen som på FNs mandat har reist til bl.a. Norge for å undersøke forholdene, har funnet denne informasjonen på Internet. Ha! Barth'en og hans skriverer er noen kløpperer i å utarbeide subtile fornærmelser.

 

Og her noen strofer til fra pressemeldingen som beskriver hvor åpenbart grunnløse slike påstander er:

" This is both unfounded and untrue "..."The notion that Norway in this connection somehow should have been collaborating with Kenya to gain access to an area of the continental shelf that rightly belongs to Somalia is also totally unfounded "..."To imply that the Norwegian Government's assistance to Somalia may be “a cover for commercial interests” is therefore totally unfounded ." Tja, det kan vel ikke bli mer unfounded enn dette, kan det vel?

 

Jeg minner her om at Veidekkes engasjement i Uganda har vist seg å være den reneste korrupsjonsvirksomheten . Hvor mye bistand Ap-regjeringene har pøst inn til beslutningstakerne i Uganda er jo helt umulig for oss å vite, og nettopp derfor – siden det ikke finnes transparency/gjennomsiktighet i norsk forvaltning – må vi anta at beløpene er solide.

 

Og for den som skulle ønske at dette var Veidekkes første og eneste korrupsjonsbedrift i Uganda og følgelig opplagt må være en åpenbart grunnløs påstand, kan jeg forsikre deg at det er det ikke. Veidekke har korrumpert beslutningstakere i dette afrikanske land også tidligere. Denne saken er fra 1990-tallet, den gang Thommessenadvokaten Christian Bruusgaard – som også er leder for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet – ledet Veidekke (1991-2004). Det ble tidlig spekulert i om Veidekke var blitt svartelistet av Verdensbanken. Bekreftelsen på svartelisting kom i 2008, da det ble meldt om at Verdensbanken trakk seg ut av Ugandaprosjektet . Dette førte selvsagt til at Nordmennene mente at de var blitt urettferdig behandlet når World Bank nå åpenbart hadde bygget sin avgjørelse på en hemmelig svarteliste. Selv når man involverer seg i kriminell virksomhet krever nordmennene at de andre, dem som ikke forstår, må følge reglene og opptre redelige.

 

Svartelisting i banker (et lite sidespor)

Alle banker – også World Bank – forholder seg til en svarteliste over personer og selskaper de ikke får røre selv om de aldri så mye har lyst. Disse hemmelige svartelistene blir oppdatert etter opplysninger/varsel fra eksempelvis Jens Stoltenberg eller andre maktmisbrukende embetsmenn som har en privat konflikt de ønsker å ikke bare løse, men vinne. Svartelistingen gjøres for å knuse motstanderen økonomisk. Hemmelig svartelisting har nemlig ikke noe aktverdig motiv. Holdbarheten eller grunnlaget bak svartelistingen av en person eller et foretak kan – som følge av at listen er hemmelig – med nødvendighet ikke imøtegås. Det er da heller ikke meningen. Den person eller selskap som blir utsatt for svartelisting er dermed fratatt muligheten til å forsvare seg.

 

Dersom nettopp du opplever at du ikke får opprette konto i en bank, kan årsaken ligge i at du står oppført på en global svarteliste som narkosmugler eller hallik, selv om dette skulle være så langt borte fra sannheten som det overhodet er mulig å komme. Når bankene får inn et slikt varsel, eller når de sjekker den ”globale” svartelisten, har de ingen foranledning til å dobbeltsjekke hvorvidt det skulle være grunnlag for at vedkommende står oppført på listen. Dette varsel er nemlig ikke å anse som et varsel, men en ordre.

 

At Veidekke tar korrupsjonsanklagene ” med fatning ”, viser bare hvor komfortable norske selskaper og den norske regjering er med virksomhet fundert på korrupsjon. Å plassere en korrupt leder til å forvalte advokaters bevillinger bekrefter dette. Jeg anbefaler dere å lese om Bruusgaards kriminelle virksomhet her.

 

Tilbake til hva Jens Stoltenberg oppfatter som åpenbart grunnløse korrupsjonsanklager fra den FN-oppnevnte kontrollkomiteen for Somalia og Eritrea vil jeg avslutte med å si at Stoltenbergs påstand om at komiteen har hentet sin informasjon fra Internet, i seg selv er en sterk indikasjon på at Stoltenberg, med sine to bandemedlemmer Heikki Holmås og Espen Barth Eide, virkelig er involvert i korrupsjon i Somalia. Jeg har plukket ut relevant materiale fra rapporten - hvilket indikerer urent trav - og lagt det inn i dette dokumentet . Ta deg tid og gå igjennom disse to-tre sidene med info som indikerer regjeringsstyrt korrupsjonsvirksomhet i Afrika.

 

Ha en fin og korrupsjonsfri onsdag.

 

Herman J Berge
I eksil

Nuku'alofa

--------------------------------------------

 

RettsNorge.no © RettsNorge.com © (1997 – 2013) Opphavsrett