10.03.2013 kl 17:30

Nixon i rampelyset – igjen

I USA har det på ny oppstått debatt omkring tidligere president Richard Nixon.

 

Nixon Presidential Library & Museum (NPLM) har åpnet en ny utstilling i Yorba Linda som er gitt navnet: ” Patriot, President, Peacemaker .” Historikeren Jon Wiener har kritisert utstillingen for å være for glorifiserende hvor man har glattet ut historien om Watergate skandalen. Bibliotekdosent ved NPLM, Paul Carter, har tatt til motmæle. Han mener at Wiener ikke klarer å se noe annet ved Nixons 81 år lange liv enn den 26 måneder lange Watergate affæren. Det var så mye mer med Nixons liv og presidentskap enn akkurat denne lille saken. Ja, han skulle bare visst.

 

For å støtte sitt syn viser dosent Carter til at utstillingen på en måte er akseptert av ingen ringere enn Obama-administrasjonen, dette da utstillingen ble åpnet av en Obama-ansatt i statsarkivet, samt at Obama ikke har klaget på utstillingen, og at denne passive omfavnelsen dermed er et bevis i seg selv på at museet er på riktig vei. Endelig sier han:

 

Jeg mistenker at det som virkelig plager Wiener er at alle, spesielt den yngre generasjonen, er villig til å betrakte Nixon og hans liv uten den nærsynte enkeltsak-linsen som har formørket så mange andre .” Flotte ord, Hæ?

 

Wiener svarer med at det som utstilles i biblioteket selvsagt ikke kun skal dreie seg om Watergate. Problemet, mener han, er likevel at Watergate-saken er utelatt fra den nye utstillingen i Yorba Linda, dette samtidig som utstillingen hevder å presentere et større bilde av President Nixons liv enn hva man finner i museets andre permanente utstillinger. Wiener kritiserer altså ikke biblioteket for det som er utstilt, men for det som er utelatt fra utstillingen.

 

Etter at Watergate saken sprakk, ble det varslet riksrettssak mot Nixon. Han opplevde det ingen andre presidenter før ham hadde opplevd, nemlig at ingen fra hans eget parti aktet å støtte han under riksrettsvoteringen, følgelig tok han konsekvensen på strak arm og gikk av, smilende og blid med tomlene opp. Årsaken til den manglende støtte fra egne rekker: Overveldende bevis på maktmisbruk og sabotering av lov og rett. Politikerne og partiet forstod nok at denne gangen ville nok ikke selv den mest intetanende og sovende befolkningen i USA kunne lures.

 

Paul Carter minner meg om en lang rekke grå mus i den norske sentraladministrasjonen, mus som gjør de ”riktige” tingene (sletter alle spor, og alle forsøk på å få sannheten opp på bordet), igjen og igjen. Nixon gikk til tider helt bananas (se litt ut i artikkelen eller søk på Nixon) når han ville ha noen drept, noe enkelte amerikanere har søkt å dekke eller glatte over helt frem til i dag. Det samme må sies om en av Norges store skurker, Arbeiderpartiets Jens Kristian Hauge. Som følge av min eksiltilværelse har jeg ikke tilgang til referanser, men Hauge utstedte – uten mandat – drapsordrer på Nordmenn han ønsket av veien, og det fra sin koselige og trygge tilværelse i London. Når man skal hylle disse morderne, bruker man folk som Carter og Olav Njølstad til å fjerne og/eller glatte over de aller verste spor, og samtidig glorifisere andre handlinger ved personen, og da er mye gjort mht dem som ikke orker å lese historie i andre bøker enn de politisk korrekte verkene.

 

I 48 år var Chile blitt styrt etter demokratiske prinsipper, so they say i hvert fall. Nixon ville ha en slutt på dette (han var også blitt fortalt at han ikke skulle like kommunister) og sponset derfor det kommende kuppet i Chile (militært styre er jo i grunnen mye bedre og en mye enklere form for administrasjon enn hva noe demokratisk etablert styre kan varte opp med), bl.a. ved å organisere og plassere hemmelige operatører i landet, hvilket naturligvis ble gjort for å destabilisere President Salvador Allendes regjering.

 

Dere vet jo hva Chile fikk etter Allendes ”selvmord”; Augusto Pinochet og hans 17 år lange militærdiktatur, med drap og tortur som effektive virkemidler mot dem som ikke likte hans tyranni. Chile og Verden kan altså takke Richard Nixon for tusenvis av drepte og torturerte sjeler.

 

Dosent Carter ser ut for å være av den mening at selv om Nixon skulle være skyldig i folkemord, tortur, krenkelse av andre lands suverenitet osv osv, så må vi også, eller helst huske de gode sidene ved Nixon, og hans gode handlinger. Tja, det kan jo Carter sikkert ha rett i, fra sitt lille ubetydelige univers. Det fantes sikkert en eller annen god side ved Hauge også, men hvorfor skal vi bruke statlige midler på å glorifisere drapsmenn, torturister, ja, mennesker som har påført samfunnet så mye ondskap og lidelser?

 

Dersom en mann eller kvinne med viten og vilje har drept et annet menneske, uten aktverdig grunn, og har villedet og bedratt sitt folk, har misbrukt sin makt i sine handlinger på vegne av folket, har forpurret lov og rett, og samtidig er en grei kar/kjerring som hver søndag har kjøpt iskrem til alle nabolagets barn, eller har gitt bort halve landets formue til utvikling av en eller annen vaksine, så veier intet av dette opp mot hans/hennes negative handlinger. Er det noen av dere som husker eller kan si noe nærmere om Charles Mansons eller Anders Behring Breiviks gode sider? Tror dere at USA og Norge vil forsøke å lage Manson- og Breivik-museer for å hylle deres gode sider? Her har jeg kanskje allerede tatt munnen for full, for vi har jo en gærning gående løs i Oslo som ønsker å lage sitt eget lille kvinneskulpturnazimuseum, og mulig kultsenter for nynazister , i Ekebergskogen. Ja, hvorfor ikke.

 

Men, skal man først lage en utstilling om slike menneskers liv, så må hele sannheten stilles ut, ikke bare de gode sidene. Etter at Haakon Lie ble avhørt av Lund-kommisjonen – det eneste tilfellet hvor hele avhøret ble tatt opp på bånd – sendte han inn ett dokument som han ønsket at skulle innarbeides i selve avhøret. Opplysningene stod i strid med hva han hadde forklart i avhøret. Hva skulle Lund gjøre? Her tok kommisjonen et fornuftig valg. Den lot Lies erstatningsbrev bli liggende sammen med utskriften av lydopptaket.

 

Vær på vakt mot alt og alle som forsøker å hindre deg i å ta på deg dine nærsynte enkeltsaklinser. Vær kritisk til hva dere blir fortalt at dere bør lese, og vær kritisk til hva dere leser.

 

God søndag!

 

Herman J Berge
I eksil

Nuku'alofa

--------------------------------------------

 

RettsNorge.no © RettsNorge.com © (1997 – 2013) Opphavsrett